{"id":22116,"date":"2017-08-25T18:48:03","date_gmt":"2017-08-25T16:48:03","guid":{"rendered":"https:\/\/grete.duna.no\/blog\/?p=22116"},"modified":"2017-08-25T12:22:26","modified_gmt":"2017-08-25T10:22:26","slug":"unter-den-linden","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/grete.duna.no\/blog\/2017\/08\/25\/unter-den-linden\/","title":{"rendered":"Unter den Linden"},"content":{"rendered":"

P\u00e5 Stokkhaugen har vi v\u00e5r egen boulevard<\/em> under lindetr\u00e6rne. En fin liten all\u00e9 som en gang gikk opp til gamle \u00d8vre Stokkan g\u00e5rd. Om sommeren lukter det aldeles nydelig av disse tr\u00e6rne, og humlene surrer ivrig oppe i trekronene.
\n\"\"<\/a>
\nHvert \u00e5r dukker det opp diskusjoner om \u00e5 felle slike tr\u00e6r fordi de “tar livet av humler”. Det var deilig \u00e5 finne et vettugt innlegg fra en oppeg\u00e5ende fagmann – Jan Wesenberg er biolog og botaniker og har kommentert slik:<\/p>\n

Igjen dukker historier som dette opp i pressen. Humled\u00f8d under lindetr\u00e6r. For meg er dette absolutt nonsens.
\n– For det f\u00f8rste: lind er et insektpollinert tre. Hva er poenget for et tre \u00e5 forgifte sine viktigste pollinatorer? Enhver seleksjon m\u00e5 jo f\u00f8re til at tr\u00e6rne med den beste og mest ufarlige nektaren vinner i konkurransen om humlene.
\n– For det andre: fokuset p\u00e5 parklind er meningsl\u00f8st. Parklind er en hybrid mellom vanlig lind og storlind, og kan umulig produsere noen stoffer som ikke foreldreartene ogs\u00e5 inneholder. Parklinda har genene til vanlig lind og storlind.
\n– For det tredje: Humlene lever ikke evig. I l\u00f8pet av sesongen produserer humledronningene stadig nye arbeidshumler, som jobber og jobber til de blir gamle og stuper p\u00e5 sin post. De har ingen pensjonsalder. Det d\u00f8r humler hele tida. G\u00e5 s\u00e5 til et lindetre og se og h\u00f8r hvor mange tusen humler som summer i treet. Lind er en av de aller st\u00f8rste og mest effektive humlemagnetene. N\u00e5r s\u00e5 en stor del av humlepopulasjonene oppholder seg en stor del av tida i lindetr\u00e6rne, vil jo en stor del av den naturlige avgangen skje mens de er i et lindetre. Det m\u00e5 med n\u00f8dvendighet regne d\u00f8de humler ned fra lindetr\u00e6rne.
\n– Og for det fjerde: p\u00e5 bakken under et tre, spesielt et tre langs en gangvei eller i en park, er d\u00f8de humler lette \u00e5 oppdage, mye lettere enn innimellom kl\u00f8ver spredt over en hel eng eller r\u00f8sslyng spredt i en hel furuskog.
\nLind som humledreper har alle kjennetegn p\u00e5 en biologisk umulig, metafysisk urban myte!<\/span><\/p><\/blockquote>\n

Og jeg h\u00e5per han har rett, at tr\u00e6rne f\u00e5r st\u00e5 og at det fortsatt summer hundrevis av humler i v\u00e5re<\/em> lindetr\u00e6r ogs\u00e5 neste sommer.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Foto: Tor Bollingmo, l\u00e5nt fra humleskolen.no<\/figcaption><\/figure>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

P\u00e5 Stokkhaugen har vi v\u00e5r egen boulevard under lindetr\u00e6rne. En fin liten all\u00e9 som en gang gikk opp til gamle \u00d8vre Stokkan g\u00e5rd. Om sommeren lukter det aldeles nydelig av disse tr\u00e6rne, og humlene surrer ivrig oppe i trekronene. Hvert \u00e5r dukker det opp diskusjoner om \u00e5 felle slike tr\u00e6r fordi de “tar livet av … Continue reading “Unter den Linden”<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[11,43,4,54],"tags":[158,217,102,131],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/grete.duna.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/22116"}],"collection":[{"href":"https:\/\/grete.duna.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/grete.duna.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/grete.duna.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/grete.duna.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=22116"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/grete.duna.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/22116\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":22122,"href":"https:\/\/grete.duna.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/22116\/revisions\/22122"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/grete.duna.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=22116"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/grete.duna.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=22116"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/grete.duna.no\/blog\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=22116"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}