… lengter mot himmelen blå.
Sannelig går det mot lørdag,
da kommer finkjolen på.
Friheten gjør oss beruset,
hverdagens plikter er glemt.
Vi har endelig fri….
Det er vel omtrent så langt jeg har fått med meg teksten i den utrolig enerverende, men akk så hjerneklistrende, reklamesangen som Kiwi kjører på radio. Og om jeg ikke akkurat digger låta, så gir den i alle fall en følelse av at nå – NÅ – er det endelig helg. Og denne uken har jeg arbeidet hardt, det må jeg få lov å si. Det har vært et kjør på jobb, mer enn nok å henge i med hjemme og lite tid til å koble ut eller ta seg inn. Men nå er det altså omsider tid for sånt. Hunden er mett og sover, ungene er fornøyde og benket foran TVen, vi har fått noe godt i glasset og sofaen er full av oss alle sammen.
Nå har jeg ikke noe spesielt forhold verken til kiwi eller Kiwi. Men jeg vil i alle fall si god helg, god helg, god helg til alle!
God helg til deg og dine Grete!
Det er alltid like godt når fredagen kommer og man kan roe ned.
Hei! Jeg heter Karin.Lukas er veldig fin,vi har Alfred,broren til Lukas.Du kan se på bloggen min,der har jeg av å til bilder av Alfred. Alfred har det veldig bra,han er lik Lukas å elsker å være ute i snøen,er kosete å veldig,veldig nysgjerrig. Veldig arti det bildet med Lukas i bokhylla. Lykke til videre med han. Hilsen Karin
Hei igjen,glemte skrive navnet på bloggen min,Karins blogghjørne heter den.