Om familien min, jobben, fritid og livet generelt

I dag har vi gått to turer. Først var vi en tur på Vikhammer der Sondre og jeg tok med Lukas på vandring mens Tobias var på musikkskolen. Der fikk Lukas se toget for første gang – det var egentlig litt nifst. Tutet og bråkte. Men så er Lukas selvfølgelig tøffere enn toget (også)!

Nei, Lukas – du kan ikke ta toget

En spasertur rundt tjønna er ganske passende som kveldstur for Lukas og meg. Det er såpass at vi begge får trimmet litt, samtidig som det ikke er så langt at vi kvier for å starte på turen (dørstokkmila, du vet). Jeg har som mål å ta denne turen hver dag, og jeg liker å gå når det regner. Jeg er ikke så sikker på at Lukas er like glad i regnværsturer som  jeg er, men han burde jo ikke være pinglete i regn, “GoreTex®”-hund som han er. Så lenge han får løpe og herje litt er han i alle fall glad for å komme seg ut. Kanskje han fortsatt mistenker meg for skumle planer om dusjing når han vet han blir våt og møkkete?

Nå er det i alle fall ikke noen jentebevegelser her!

Det blir dessverre vanskeligere å gå denne turen utover høsten og vinteren – når det blir mørkt er det ikke så enkelt å gå der (lykt kanskje?), og jeg er usikker på hvor mye snø det kommer til å ligge på de stiene når den tiden kommer.

I alle fall – ennå kan vi fint rekke turen før mørkets frembrudd. Lukas får løpe med langline i skogen, og så trener vi på gå-pent-i-bånd når vi kommer til veiene igjen. Jeg synes han er ganske flink, behagelig å gå tur med. Men det er helt klart lettere når han vet (eller tror) jeg har en godbit i hendene.

Idyllisk ved tjønna. Lukas lurer etter godbiter i lomma mi

Det ble skikkelig regnvått i kveld. Nå har vi tørket oss og trukket inn i sofakroken. Takk for turen, lille kompis.

Nå er også Sondre i gang på musikkskole, med privatlærer på Tre-45 ettersom kommunen ikke greide å skaffe ham plass. Han var storfornøyd etter første time i går kveld, og jeg regner med det ikke blir mindre blues, ZZ Top og skalaer å høre fremover.

I helgen var vi innom gitarbutikken i Namsos, der Sondre fikk denne tøffe plekterlommeboken til hyggelig lørdagspris. Som mannen i butikken sa; “sånn har du vel ikke?” – og det hadde han jo rett i. Er den ikke bra fancy?

Ikke kredittkort, men plekter i alle farger og tykkelser

Lukas har vært på utstilling i helga. Fortsatt er han bare valp, så fortsatt teller ikke bedømmingen offisielt. Denne gangen fikk vi litt mer tilbakemeldinger, og ser at vi må gjøre et stykke arbeid hvis vi skal fortsette med utstillinger når han blir voksen. Begge dagene ble han tredje beste hannhund, og det er vel kanskje ikke så aller verst?

Kraftig hanne, en aning høy på bena, vakkert mask. hode, bra øyne, ører, hals, overlinje, ganske bra haleansetning, velkroppet. Kunne vært noe bedre vinkel, bra pelskvalitet, skulle ønske noe bedre bev. Bra gemytt.

Bedømmelse dag 1 – dommer Eeva Rautala

Nice head and expression. A little short in neck an upright in shoulders. Needs a lot more ring training. In heavy body condition and needs a better coat. Not moving good.

Bedømmelse dag 2 – dommer Harry O’Donoghue

For mitt fullstendig uvitende utstillingshode ser det ut som han har flott hode. At pelsen trenger tilsyn visste vi fra før. Trening i ring har vel verken han eller vi – det får vi nok ta en runde på. Jeg aner ikke hva bedre vinkel og høy på beina betyr – er han feil proporsjonert, liksom? Det kan vi jo ikke gjøre noe med uansett. Vi skal på siste valpeshow neste helg, så da får vi se. Men uansett hva hvilken som helst dommer sier – han er den aller skjønneste, koseste kompis! Og det var så godt å få ham hjem igjen.

Lukas soler seg på terrassen – ser litt molefonken ut – uenig med dommerne?

Mamma har ryddet bokhyller, og jeg fikk fritt leide til ryddeområdet. Jeg har nemlig litt plass til overs i bokhyllene på hytta etter at guttene fikk hyller på rommene sine, alle Donald-permer og -bøker og alle barnebøker kan dermed flyttes dit.

Det var litt ymse å finne i mammas lager, både spenning, drama, lyrikk og dokumentar. Jeg plukket med noen etter morfar (som var en lesehest – det er kanskje derfra mamma (og jeg) har fått det?) som jeg tror det kunne være kjekt å få tid til å lese. Kanskje når jeg får meg hengekøye eller hammock på den fine verandaen?

Kasser og poser med bøker – bare å velge

Noe må man henge fingrene i når minsten er borte også – jeg savner Lukas noe aldeles grusomt! Men jeg har fått ferdig gulvet på hemsen, og jeg har pusset vinduer. Det er da noe.

Jeg har gruet litt til i dag, for vi skal være uten Lukas denne helgen. Vi dro til Namsos og Ida Sofies barnedåp, og dette kolliderer med Trondheim Hundefestival som arrangeres lørdag og søndag. Lukas skal stilles ut, og dermed måtte vi finne på noe lurt. Løsningen ble Tanja – og en helg uten voffsen… Jeg har ennå ikke vært borte fra Lukas (annet enn mens jeg er på jobb) så det blir nok litt rart.

Tanja hilser på Lukas, Lydia ser på

Jeg er vel ikke veldig bekymret for at Lukas skal kjede seg, og jeg er helt sikker på at han får det kjempefint med både to- og firbeinte som passer godt på ham. Og så kan jeg bruke krefter på å være spent på hvordan det går på utstillingen.

Halla på'rei, søta! Skal vi leke...?

Men så fikk jeg gledelig nytt i går – Margrete kom likevel hjem og blir med i barnedåpen. Det var en bra kompensasjon – da har jeg én baby borte og pia mi hos meg! Vi var innom Ida Sofie for å låne bort dåpsluen som Margrete brukte. Se så fine jentene mine er – tante og lisjepia!

Tante låner bort dåpslue til lille prinsesse Ida

… baker bollebake-boller – da blir det avsetning på søtsakene her i huset. Sammen med det hjemmelagede bringebærsyltetøyet fra sist helg smakte det utmerket både med vanlige boller og ikke minst med snurrene fylt med vaniljekrem og valmuefrø. Sistnevnte har blitt en skikkelig favoritt hos oss.

Snurrer og boller – namme kveldsmat!

En tur i skogen med hunden kan gi en grei bonus på denne tiden av året. I dag fant jeg en klynge kantareller, akkurat passe nok til å frese i panne med litt hakket løk, salt og pepper. Og akkurat passe til en slags middag for én mens ingen var hjemme. Nam!

Fine kantareller

I dag hadde Tobias første time på musikkskolen. Han var så heldig å komme inn på el-bass (i motsetning til broren som ikke fikk plass på el-gitar) og har gledet seg veldig til oppstart. Jeg tror det svarte til forventningene, så nå blir det nok musikklekser også.

Tobias har pakket bassen for første skoletime

Det er klart at ull er utsatt for krymping, det er noe alle vet. Det skal så lite til – feil temperatur, noe med luftfuktighet, sånne ting. Garderobeskapet vårt er ute i gangen, det er klart det er et utsatt område med temperaturskifter og sånn. Jeg burde sikkert hatt et annet skap…

Bunaden min har krympet litt hvert år, egentlig. Og det er vel sånt som skjer, eller hva? Jeg har lest forskjellige tips for å få den til å vokse igjen – ett var rådet om å henge bunaden i mammas skap, for mødre vet råd for sånt. Dessverre er nål-og-tråd-tipset ubrukelig for min bunad, det finnes ikke overskuddsstoff i livet på den. Jeg har ikke brukt den siden 17. mai i fjor, og da kalte tvillingene meg Fiona! Det frister heller ikke til gjentakelse, faktisk.

Til helga er det barnedåp for Ida Sofie, og bestemor skulle jo hatt på seg finstasen sin. Men det går bare ikke. Bunaden har krympet alt for mye, og jeg må nok finne ett eller annet telt å trekke over hodet i stedet! Men de selger fine telt for tiden, så det går nok bra.

Solskinnet og varmen har sluppet taket i trønderfylkene. Men det skulle bare en martna til for å få glade farger i regn her i Namsos. Jeg har aldri vært på Namsosmartna’n før. Nå er jeg ingen ivrig martnagjenger sånn ellers heller. Men fordi jeg har forelsket meg i Arnold, og fordi det passet sånn, så tok vi turen denne gangen.

Flotte håndarbeider

Håndskåret tre – her fant jeg elefantbokstøttene

Jeg kjøpte selvfølgelig Arnoldpølse, og i tillegg delte Trine og jeg et bokstøtte-par (håndlaget utskårne elefanter), jeg kjøpte lakris og en albuestøtte som jeg tror passer meg litt bedre enn den jeg har fra før.

Fargerike glassarbeider

Lakris og godteri i alle farger

Ungene kjørte karuseller på tivoli, så vi ruslet en tur bort på Lysstøperiet for å komme unna lyder og folk, og for å ta en kopp kaffe. Der var det utrolig mye fint, jeg kjøpte et kjempelys – jeg kunne nok kjøpt mye, mye mer. Har du mulighet, så stikk innom der!

Kjempekulekubbelys med tre veker