Vinter litt sånn av og på …

En dag er det hvit vinter. Og så kommer regnet igjen. Ingen tvil om at vinteren er finest med snø.

Lukas stortrives når det er nysnø, ikke fullt så ivrig i regnet …

Og jeg synes det er deilig å ha et svært skjerf å tulle meg inn i. Mulig jeg må vurdere lue også når det snør som verst. Og det beste med vinter: snart vinterferie!

Save

Save

Nytt år og nye strikketøy

Dette skal være et UFO-år, visstnok. Gjengen har hvertfall samlet seg rundt ønsket om å ferdigstille slike uferdigheter som ligger i skuffer, skap, poser og kroker. Det vil jeg selvfølgelig være med på, men det er ofte en grunn til at noe blir til UFO. Ikke alltid like inspirert til å fortsette eller fullføre, liksom. Så for å ha noe å være med på ble det en relativt intensiv oppstart på mange prosjekter før nyttår slik at de kan få være med på fullføring under samme hæsjtægg#UFO17. Jeg må innrømme at noen av de ekte UFOene har blitt til restegarn, pinnene er trekt ut og jeg har gått i tenkeboksen for å finne ut hva det skal bli til.
Først ut ble min aller første Ananke. Genialt sjal i all sin enkelhet. Jeg brukte det deilige tulliballnøstet jeg fikk av jentene i Tiaralosjen, en kræsjrosa Kranglefant i Ull & Tøys. Ikke så svært men fantastisk deilig og mykt. Den ble ferdig på et par dager, så det var bra jeg hadde forberedt flere UFOer.
Neste prosjekt er en islender til en liten venn. Det er alltid kjekt mønster å strikke. Denne gangen har jeg strikket frem og tilbake etter deling til ermene – arbeidsomt, men jeg tror det blir mye mer behagelig enn en sy-og-klipp-åpning. Artig at en junior i heimen også bestilte islender da han så meg strikke på denne. Så her ble det to UFOer i én.
Ananke falt også såpass i smak at jeg er i gang med ett til, og denne gangen i all time-favoritten rødt, i et aldeles til å spise opp-garn fra Wollmeise i fargen Herzblut som jeg fikk kjøpe av Siw. Jeg har hele 300 gram av garnet og det kommer til å bli et svært sjal. Og muligens et ganske langvarig prosjekt.
Sjal ligger an til å bli vårens store slager, i serien med sjal fra  Shawl Joy av Sylvia McFadden har jeg valgt After the Rain som jeg strikker i Wollmeise Pfefferminz Prinz, en fantastisk grønn-turkis fargeblanding, også fra snilleste Siw.
Og sist, men ikke minst; selbuvotter ligger i bindingskorga og venter på prioritering. Det er opptil flere som har stilt seg i kø for slike, og garnet er i hus. Jeg skal også strikke en ny Bøvertun, den første har farget av (og blir hyttekofte). Nå trenger jeg bare noen ekstra timer i døgnet og litt fri, for strikkelysten er hvertfall tilbake!

Save

Siste tur til Ohajo

Det er med tunge hjerter vi nå nærmer oss tiden for å ta farvel med Ohajo, hytta i Stugudal der vi har hatt så mye kos og trivsel. Annonse for salget ligger allerede ute og vi skal vise frem perlen om bare tolv dager.
Olav, Harald og Jorunn bygget hytta sist på 80-tallet og det klingende navnet har vært i bruk siden.

Hytta har vært flittig brukt. I tiden før vi bygde Solfang var vi på Ohajo så ofte vi kunne, både sommer og vinter. Fisketurer var populært hos alle.

Ikke minst hos meg, som hadde de herligste naturopplevelser i Stugudalen med min første (og fortsatt siste) ferskvannsørret av en størrelse verdt å nevne.
En rast i solveggen fant vi også alltid tid til.
Fredrik underholder med gitarspill på verandaen
Farmor og gutta hadde mye tid til kosestunder med noe godt å bite i
Og skøyerstreker har det vært mange av!
Margrete fikk utfolde seg med lek i snøen
…og Fredrik likeså
Sondre og Tobias har laget utallige snøhuler
… og snømenn
Og den påska det var så varmt… Fredrik nytter sjansen til snøbading med tjue grader i lufta!
Strikking har alltid vært en selvfølge på Ohajo også
Alle soppturene har vært med fangstgaranti – det hjelper selvsagt å kjenne området også.
En fornøyelse å gjøre renskejobben med så mye sopp i kurven!
Olav har hatt en finger med i alt av bygging og vedlikehold!
Tobias fant alltid noe å gjøre – også i regnvær

Bål i hagen med pølsegrilling! Populært for både liten og stor.
Nydelig utsikt og beliggenhet.
Hytta troner på en liten høyde uten nære naboer.
Stua har plass til alt man trenger.
Og her har vi spist utallige lange, gode frokoster med den vakre utsikten.  Så mange gode minner. Så veldig mange ♥

Save

Save

Save

Velkommen 2017

Året som gikk har ikke vært det beste – for å si det forsiktig. Men jeg kan hvertfall slå fast at vi har fått det alle ønsker seg til jul; snille barn! Alle ungene er helt enestående, på sine fire ulike vis. Og to andre særdeles supre unntak fra et annus horribilis er skjønne Ive Fredrikke som ble født i juni og allerede har stjålet bestemors hjerte
Og nydelige Ida Sofie som allerede har blitt skolejente og så stor at hun kan ringe bestemor på egen hånd.
2016 vil forøvrig altså ikke bli husket som det gladeste året…. Det skal bli deilig å begynne på blanke ark, og jeg ønsker så inderlig at 2017 skal bli et bedre år for alle ♥

Save

Save

Jula 2016

Vi har feiret jul på haugen i år, for første gang bare vi fire – eller fem med Lukas, selvsagt. Hvertfall tror vi det er første gang, hukommelsen er ikke hva den en gang var …

Vi har faktisk hatt hvit jul, selv om det mye av tiden har regnet mer enn snødd. Ut på tur må vi uansett vær, og Lukas synes hvertfall sofaputer og deilig saueskinn er kjekt å finne etterpå.
Det har vært en rolig, god og fredelig julehelg, med alt som hører til av god mat, spennende gaver og tid til å ta seg inn etter alt som har skjedd i løpet av året.

Juletre måtte vi selvsagt ha, og jeg syns det er like vakkert som alltid.

Og en av de tingene som virkelig er jul for meg er sild – i år fikk jeg spekesild fra mamma og pappa sin egen fangst. Sursild ble laget først på julaften, men nå har jeg allerede hatt to skikkelige sildefrokoster. Namnam!

Flotte røde tulipaner er på plass, disse fikk vi av Unni og Petter, veldig koselig! Og vin-nissen fra Anita passer godt på en god flaske som vi kanskje skal åpne før året er omme.

Selveste juleugla har naturligvis hedersplass i treet. I år var det de fire fine ungdommene våre som pyntet det på lillejulaften.

Og det er ikke fritt for at jeg har savnet alle som ikke var sammen med oss denne jula. Julaften var det tid for tiara og en skål for livet. ♥

Da gjorde det virkelig godt å få bilde av skjønneste Ive Fredrikke – man må jo bare bli glad av dette go’fjeset!

Og Ida Sofie som laget denne flotte snømannen, selv om hun var skikkelig uheldig på siste skoledag før jul og fikk brudd i kragebeinet! Tøffe lille gulljenta til bestemor ♥

Fire på tur til Dublin

dublin-zoo
Trine og jeg har hatt en hemmelighet i hele høst, nemlig julegaven til våre kjære: Tur til Dublin til våren. Det har ikke vært enkelt å holde på dette, men nå er billettene overrakt og vi kan begynne å glede oss for alvor. Jeg håper på en tur i Zoo, kanskje vi treffer denne karen?
dublin-guinness
Noen i reisefølget er mer enn gjennomsnittlig glad i øl, så et besøk til selveste Guinness kan vel stå høyt på ønskelista.dublin-jameson
Enda edlere og sterkere dråper skal det vel også bli ei råd med hvis vi besøker Jameson Distillery.
dublin-templebar
Dublin er en skikkelig gammelby,  med pittoreske gatemiljøer. På våren er det sikkert fint å rusle der på kveldene. Ingen av oss har vært i Irland tidligere, så det blir uansett spennende å få utforske et nytt land og en ny by.
this-is-knit
Og det finnes en fantastisk spennende strikkebutikk (som også har nettbutikk) der – kanskje jeg kan parkere noen på Guinness og spore opp This is Knit 😀

Familievotten

I boka Selbustrikk står det oppskrift på herrevotter med vottros etter Ingeborg Evjen Brennås. Ingeborg var Olav sin mormor, så det var stor stas å finne oppskriften i den flotte boka.
Jeg strikket et par, og etter litt om og men må jeg si meg noenlunde fornøyd. Det er jammen en del finurligheter med ekte selbustrikk som jeg aldri har tenkt over.


Vottene ble langt fra perfekte, men jeg sier meg likevel tilfreds med første par ut. Og de har blitt til julegave, forhåpentligvis vil mottakeren bli både varm og glad ♥
Ingeborg ble i 1966 tildelt Marit Emstads medalje i sølv og diplom for særdeles verdifullt arbeid for fremme av god husflid og småindustri i Neadalen. Denne var hun veldig stolt av, og med god grunn synes jeg.

Den beste adventskalenderen

Jeg føler meg så heldig som hver eneste dag i advent kan åpne en pakke fra snilleste Bente. Hun har virkelig vist stor omtanke og grundig research også i år, jeg digger kalenderen min! Her er et lite utvalg av de skjønneste gavene:
En nydelig liten sminkepung, polkagriser, en minislikkepott, ovnsristede mandler, deilig garn, en minisaks, herlig duftlys, en super strikkebag og hjemmebakte godsaker! Og enda er det mer …
Og de aller finfineste pulsvarmerne i nydelig tulliballgarn ♥ Jeg er allerede i gang med planlegging av neste års kalender, for Bente fortjener samme omtanke tilbake og har heldigvis allerede sagt ja til å være min kalenderbyttevenn igjen.

Save

Førjulsull ♥

Jeg har fått en fantastisk julegave på forskudd – pappa har nettauksjonshoppa!

Arbeidere avbildet foran Namsos Ullvarefabrikk. Jeg husker ikke fabrikken selv, den var i drift fra 1913 til tidlig på 80-tallet. I dag huser lokalene butikker og Ullvaren Kafé som har utstilt blant annet koner med ull og mange artige gamle bilder. Det er slike koner i tillegg til lange spoler som ligger i eska jeg har fått. Til sammen er det mer enn sju kilo garn!
Alt dette er overskuddsull fra det som en gang var i produksjon på Ullvaren, Namsos Ullvarefabrikk.

Et kosteskaft ble brukt som hespetre og nøstemaskina var god å ha for jobben med å dele opp godsakene.  Jeg har nøstet opp én spole så langt, der var det 750 gram ren, tynn og herlig rød ull.

Nå er det bare å tenke ut hva jeg skal lage. Ei ny kofte kanskje?


Bildene er lånt fra Digitalt Museum og er fra Ullvarens produksjonslokaler på 50-tallet.

Litt misunnelig

Lukas er (ifølge naboer) den hunden på haugen som oftest får komme ut på luftetur. På noen av de faste rutene gatelangs ser vi stadig andre små og store artsfrender som stirrer lengselsfullt ut av vinduet og gjerne skulle vært med på litt snus & skvett.

Denne vesle sjarmøren heter Storm, og man kan vel ikke akkurat påstå at han og Lukas er perlevenner når de treffes. Men fin silhuett da – og Lukas kan nok en gang føle seg som vinner i turlotteriet.

… om familie, jobb, fritid og livet generelt