Om familie, jobb, fritid og livet generelt

Jeg har aldri vært SÅ sår i fingertuppene som jeg ble etter at jeg begynte å hekle. Nå må rett og slett hekleprosjektene hvile mens jeg gror ny hud på sentrale håndarbeidskroppsdeler. Men gjøreslaus blir jeg jo ikke, nå er det en topp + jakke på pinnene, i deilig bomull/lin-garn. Bevæpnet med flytende plaster og en god porsjon iver er jeg forhåpentligvis snart i mål med disse.

Ermeløs topp og luftig jakke, blir fint til sensommers!

Heklingen av restegarnteppe går litt sånn innimellom, da. Og det store hekleprosjektet trenger ikke å bli ferdig før i oktober (til jobb-jubileum) eller kanskje ikke før julebordsesongen. God tid – hvis fingrene klarer det. Men det skal bli en fin ting, altså – faktisk en designerkjole!

Design by Tine Solheim – litt sprek, ganske stilig!

Vi har prøvefyrt i nypeisen! Ikke det helt store bålet, ettersom huset er sol-oppvarmet så det holder. Men nok til at vi fikk se at det virker. Og nok til å se røyken ut av pipa. Peisen er ikke ferdig pusset og malt ennå, men det begynner å ligne noe nå!

Sola står inn gjennom vinduet, men fyr ble det!

… og røyken kan vi se på webkameraet!

Jeg er en skikkelig trægost når det gjelder nye finurligheter, dingser, media og sånt. Det tok meg altså noen år å skjønne greia med Instagram – jeg har antagelig ennå ikke skjønt det helt. Men jeg har i alle fall en bruker nå og synes forsåvidt det er litt morsomt å slenge ut et bilde i ny og ne. Det hele er nokså uhøytidelig og terskelen er ganske mye lavere enn for blogging. Og så føles det bittelitt mer anonymt enn Facebook. Joda, det er artig å få likes også

Følg meg gjerne på http://instagram.com/piaprikk

Været skifter raskere enn man rekker å finne passende fottøy. Men ungene i gata vet i alle fall å utnytte en deilig junikveld med sol:

Årets lengste hoppe-paradis?

I dag var det avslutningskonserter for kulturskolen i Trondheim. Gutta var engasjert som samarbeid på tvers-band sammen med et utvalg strykere og to talentfulle vokalister. Som avslutning på hele festen spilte de Skyfall (James Bond-låta til Adele) og Stevie Wonder sin svingende Sir Duke. Glimrende gjennomført og skikkelig artig å få se dem i aksjon. For anledningen hadde til og med bandet fått navn – Cover Up. Ikke det dårligste bandnavnet jeg har hørt det

Utvalgte strykere med vokalist i front og band i bakgrunnen

Vi har vært på jobbtur denne uka. En utflukt til vakre Røros med innlagt faglig påfyll, men mest av alt sosialt samvær og oppstart av feiringen av UNINETTs 20-årsjubileum. Som opptakt til feiringen hadde vi en (u)høytidelig konkurranse på Kverneng Gård. Der fikk vi prøve oss på både luftgeværskyting, lassokasting, øksekast og masse annet. Mitt lag endte opp i en heftig finale på mangemansski og vi gruseknuste all motstand og vant hele greia. Artig. Men det kjennes i armene ennå, to dager etterpå!

Her er laget under prøverunden i skigåing for fem

… og så glade er vi når seieren er et faktum!

Superskilaget besto av Olav Isak, Tonje, Rune, Armaz og meg. Kanskje det lokale ølet vi fikk servert inneholdt noen styrkedråper? Det kostet noen krefter å kjempe seg gjennom skiløypa i finværet og godt øl var det i alle fall.

Forfriskninger i pausen

Takk for en artig happening, jeg gleder meg til neste allerede

Jeg kom over en gruppe på Facebook nylig der det legges ut mange skatter. Jeg lot meg inspirere av de festlige samlingene av småmønstre og tok en (velfortjent) pause fra heklingen. Dermed har det blitt nye grytekluter med passende hyttemønster i første omgang. Gleder meg til krabbesesong!

Gode og tykke grytekluter med krabber på

Nok en milepæl i peisprosjektet er nådd. I dag kom innsatsen i hus og inn i ramma si. Mathias stilte opp med en stk. sterk bror og dermed gikk løftejobben som en lek (i alle fall for meg). Det gjenstår fortsatt en hel drøss med ting før jeg kan stikke den første fyrstikken borti tørr ved, men jeg begynner å øyne et lite håp om at vi er i mål før snøen kommer. For en føljetong …

Innsatsen på plass, bare resten igjen …

Jeg ser allerede for meg flammene der inne

Og bare sånn for the record – den fillerya skal ikke ligge på stua når vi er ferdige altså

Vi rakk en timestur mellom to heftige regnskurer i dag. Flaks, med andre ord. Lukas har løpt og snust og gjort sine nødvendige ærend. Som avslutning på turen fant han ut at det passet godt med et sandbad. Rare, lille hund – så deilig å rulle seg i sand, altså!

Har jeg noe i barten, eller …?

Nå skal det rulles!

… herlig med sand!

Det ble litt slurv denne uka, litt for mange gjøremål … Men Olav sørger for nyvaska hus-følelsen likevel med et fotbad i grønnsåpevann. God helg!

Nå dufter det grønnsåpe i stua