Archive for the ‘familie’ Category

Naboprat

- Ska du gjill?

- Nei, ikke i dag

- Haj gjill’n væjt hæj hvæj dag?

- Ja, hver dag i sommer i hvert fall

- Haj du å væjt hæj hvæj dag?

- Ja, nesten hver dag

Vi har fått ny nabo, en kjekk ung mann på cirka seks år. Da Olav pakket sammen grillen for sesongen kom de i prat. Sånne små hverdagssamtaler skulle man lagret flere av, gitt.

Pingle eller GoreTex®

I dag har vi gått to turer. Først var vi en tur på Vikhammer der Sondre og jeg tok med Lukas på vandring mens Tobias var på musikkskolen. Der fikk Lukas se toget for første gang – det var egentlig litt nifst. Tutet og bråkte. Men så er Lukas selvfølgelig tøffere enn toget (også)!

Nei, Lukas – du kan ikke ta toget

En spasertur rundt tjønna er ganske passende som kveldstur for Lukas og meg. Det er såpass at vi begge får trimmet litt, samtidig som det ikke er så langt at vi kvier for å starte på turen (dørstokkmila, du vet). Jeg har som mål å ta denne turen hver dag, og jeg liker å gå når det regner. Jeg er ikke så sikker på at Lukas er like glad i regnværsturer som  jeg er, men han burde jo ikke være pinglete i regn, “GoreTex®”-hund som han er. Så lenge han får løpe og herje litt er han i alle fall glad for å komme seg ut. Kanskje han fortsatt mistenker meg for skumle planer om dusjing når han vet han blir våt og møkkete?

Nå er det i alle fall ikke noen jentebevegelser her!

Det blir dessverre vanskeligere å gå denne turen utover høsten og vinteren – når det blir mørkt er det ikke så enkelt å gå der (lykt kanskje?), og jeg er usikker på hvor mye snø det kommer til å ligge på de stiene når den tiden kommer.

I alle fall – ennå kan vi fint rekke turen før mørkets frembrudd. Lukas får løpe med langline i skogen, og så trener vi på gå-pent-i-bånd når vi kommer til veiene igjen. Jeg synes han er ganske flink, behagelig å gå tur med. Men det er helt klart lettere når han vet (eller tror) jeg har en godbit i hendene.

Idyllisk ved tjønna. Lukas lurer etter godbiter i lomma mi

Det ble skikkelig regnvått i kveld. Nå har vi tørket oss og trukket inn i sofakroken. Takk for turen, lille kompis.

Fancy greier

Nå er også Sondre i gang på musikkskole, med privatlærer på Tre-45 ettersom kommunen ikke greide å skaffe ham plass. Han var storfornøyd etter første time i går kveld, og jeg regner med det ikke blir mindre blues, ZZ Top og skalaer å høre fremover.

I helgen var vi innom gitarbutikken i Namsos, der Sondre fikk denne tøffe plekterlommeboken til hyggelig lørdagspris. Som mannen i butikken sa; “sånn har du vel ikke?” – og det hadde han jo rett i. Er den ikke bra fancy?

Ikke kredittkort, men plekter i alle farger og tykkelser

Den store barnedåpen

I dag ble Ida Sofie døpt i Namsos kirke. Oldemor fikk bære henne, se så fine de var

Nydøpt Ida og oldemor i kirka

Nathalie og Fredrik hadde pyntet og stelt i stand så fint til selskap og vi spiste utrolig mye kjempegod kake! Her er en av dem, se så nydelig marsipankake med bilde av hedersgjesten:

Nydelig Ida-portrett på kjempegod marsipankake

Vi gratulerer så hjertelig med dagen og ønsker både dåpsbarn og foreldre lykke til med fremtiden. Og så sees vi snart igjen.

Rustfritt stål

I dag er det 11 år siden vi giftet oss. Ifølge Wikipedia feirer vi da stålbryllup. Det høres jo ikke så verst ut. Vi får satse på at det er rustfritt. Gratulerer med dagen, skatt. Og gratulerer til Sondre og Tobias også, som ble døpt denne dagen.

På kirketrappa etter vielsen og tvillingenes dåp

Kompensasjon

Jeg har gruet litt til i dag, for vi skal være uten Lukas denne helgen. Vi dro til Namsos og Ida Sofies barnedåp, og dette kolliderer med Trondheim Hundefestival som arrangeres lørdag og søndag. Lukas skal stilles ut, og dermed måtte vi finne på noe lurt. Løsningen ble Tanja – og en helg uten voffsen… Jeg har ennå ikke vært borte fra Lukas (annet enn mens jeg er på jobb) så det blir nok litt rart.

Tanja hilser på Lukas, Lydia ser på

Jeg er vel ikke veldig bekymret for at Lukas skal kjede seg, og jeg er helt sikker på at han får det kjempefint med både to- og firbeinte som passer godt på ham. Og så kan jeg bruke krefter på å være spent på hvordan det går på utstillingen.

Halla på'rei, søta! Skal vi leke...?

Men så fikk jeg gledelig nytt i går – Margrete kom likevel hjem og blir med i barnedåpen. Det var en bra kompensasjon – da har jeg én baby borte og pia mi hos meg! Vi var innom Ida Sofie for å låne bort dåpsluen som Margrete brukte. Se så fine jentene mine er – tante og lisjepia!

Tante låner bort dåpslue til lille prinsesse Ida

Stikkekompis

Sondre har møtt pinnsvinet i dag igjen. Han greide faktisk å holde det samtidig som det ikke bare rullet seg sammen. Kanskje det er i ferd med å bli litt tammere enn vi egentlig vil? Fortsatt nusselig, da!

Pinnsvinet og Sondre

Når en bollebake-baker…

… baker bollebake-boller – da blir det avsetning på søtsakene her i huset. Sammen med det hjemmelagede bringebærsyltetøyet fra sist helg smakte det utmerket både med vanlige boller og ikke minst med snurrene fylt med vaniljekrem og valmuefrø. Sistnevnte har blitt en skikkelig favoritt hos oss.

Snurrer og boller – namme kveldsmat!

Musikkskoleelev

I dag hadde Tobias første time på musikkskolen. Han var så heldig å komme inn på el-bass (i motsetning til broren som ikke fikk plass på el-gitar) og har gledet seg veldig til oppstart. Jeg tror det svarte til forventningene, så nå blir det nok musikklekser også.

Tobias har pakket bassen for første skoletime

Bunadskrymping

Det er klart at ull er utsatt for krymping, det er noe alle vet. Det skal så lite til – feil temperatur, noe med luftfuktighet, sånne ting. Garderobeskapet vårt er ute i gangen, det er klart det er et utsatt område med temperaturskifter og sånn. Jeg burde sikkert hatt et annet skap…

Bunaden min har krympet litt hvert år, egentlig. Og det er vel sånt som skjer, eller hva? Jeg har lest forskjellige tips for å få den til å vokse igjen – ett var rådet om å henge bunaden i mammas skap, for mødre vet råd for sånt. Dessverre er nål-og-tråd-tipset ubrukelig for min bunad, det finnes ikke overskuddsstoff i livet på den. Jeg har ikke brukt den siden 17. mai i fjor, og da kalte tvillingene meg Fiona! Det frister heller ikke til gjentakelse, faktisk.

Til helga er det barnedåp for Ida Sofie, og bestemor skulle jo hatt på seg finstasen sin. Men det går bare ikke. Bunaden har krympet alt for mye, og jeg må nok finne ett eller annet telt å trekke over hodet i stedet! Men de selger fine telt for tiden, så det går nok bra.

Return top