Category Archives: familie

Den første sommersmaken


Det er jo ikke så uvanlig å få en forsmak på sommer i mai. Med hvitveis så langt øyet kan se og deilige grønne skudd over alt. Men jammen har det vært variabelt i år, med snøfall 9. mai som det siste.

Da var det deilig å se blå himmel både på nasjonaldagen og helga etterpå. Tur til Estenstadhytta ble det også for Lukas og meg, sammen med tante. Et glass vann var velfortjent belønning på toppen.

Og så solbrent kan man altså bli når man bare er ute og ikke tenker seg om …

Litt flaks for meg så var det sånn dagen etter:

Vi får sikkert alle varianter dette året også. Sånn som vi pleier.

Save

Save

Save

17. mai 2017

Tradisjonen tro ble det en god tur i marka for Lukas og meg også i år. Værmelderne gjorde sitt ytterste for å forsikre oss om at det skulle være knallfint vær, men Lukas var ikke helt enig i at regnet var så fint …

Men oppe  på toppen ble det likevel en tradisjonell hurra-selfie før vi ruslet hjem til en godbit.

Deretter kom faktisk det lovede været og selv om det ikke ble bunader på oss i år, så tok vi en kjapp bytur for å få med oss russetoget – Tobias er jo russ i år og vi syns vi måtte se ham der.

Utrolig mye folk i byen og masse vakre motiver – en fotosjut på Bybrua synes vi det passet å spandere.

Er ikke dette verdens vakreste by …?

Russen kom – og gikk, og ungene fosset ut i gata for å plukke russekort 🙂
Det var veldig få som brukte russelue, litt synd at den tradisjonen er i ferd med å forsvinne. Men lua er hvertfall et minne.

Save

Burmadalen rundt

En veldig fin og passe kort tur med Lukas er runden innover Burmadalen. Når våren endelig festet grepet ble det litt mer luggumt å gå tur.

Turen er ikke lang, bare en 1,8 kilometers runde, med både skog, stier og jorder. Det er dessuten en veldig passe selfie-benk der.  Finfint til oss tobeinte som er litt late og kjempegreier for hunden som tror han har vært på villmarksutflukt 🐾

Save

Spyro Gyra – igjen!


Nesten nøyaktig tre år etter og på samme scene for andre gang i historien fikk vi oppleve Spyro Gyra live på Dokkhuset. Også denne gangen var konserten en super opplevelse, og om mulig med enda bedre lyd enn sist.

Vi var heldige med plassene (eller som noen sier; vi var tidlig ute). Det er fantastisk å oppleve sånn musikkglede på skikkelig nært hold. Fullt driv gjennom to samfulle timer, og det forventede ekstranummeret ble til tre! Terningkast sju 👍

Besetningen var den samme som sist, med unntak av trommisen, som nå var byttet ut med Lionel Cordew, her til venstre. Resten er Julio Fernandez, Jay Beckenstein, Scott Ambush og Tom Schuman.

Og mor var selvsagt starstruck så det holdt – tenk å få hilse på selveste Tom Schuman etter konserten! Smask på kinnet fikk jeg også.

Også Julio stilte villig opp til en prat, klem og bilde, han spanderte også plekter på Sondre, for jeg måtte jo nevne for ham at det er en habil gitarist i familien. Det var så kult å få hilse på dem og prate med dem. Bare å glede seg til de kommer neste gang 😍

Variert hytteliv

Den første delen av påska var vanvittig våt, det regnet og regnet og regnet. Ikke at det er så fryktelig uvanlig i disse strøkene, men det var ganske så mistrøstig og endeløst – det var bare så vidt Lukas orket seg utom hytta for å skvette litt.

Ungdommene underholdt seg med spill og godteri, det var riktig så trivelig. Med egen sjåfør kunne de også farte litt rundt omkring innimellom.

Omsider dukket sola frem, og da var det tid for vafler på Utsikten. Med Jägermeister, selvsagt.

Utrolig deilig å få sol og (relativt) vindstille noen dager, både for å få rørt seg litt og for å bli minnet på hvor fint det er rundt oss.

Pappa har fått seg drone, og flyfoto/filming ble gjennomført med stor entusiasme!

Selv om det var fint vær, så var det ganske kaldt …

Ida og jeg måtte selvfølgelig ta årets påsekeselfie på trappa.

Lukas elsker å ligge i en lun solvegg, dette er liksom hans plass på hytta.

Blåveisen løftet omsider litt på hodet også, nedsnødd som den var bare for et par dager siden.

Men så startet det jammen på’n igjen. Med snø. Denne ble liggende til påskeaften, og da dro vi hjem.

Save

Nesten hele kostebinderiet …

… på hyttetur! Sist guttegjengen var på Solfang var det fortsatt sommer, så det er jammen på tide å fylle opp med folk, mat, lyder og aktiviteter. Vi startet hvertfall med friskt mot, så får vi se hvor mange som blir hvor lenge.

For å holde på den største påskeklisjéen – å snakke om påskeværet – så kan jeg i forbifarten bare mumle regn. Mye regn. Så det er ikke det som er trekkplasteret.

Og dagens største overraskelse var et massivt snøfall, så hytta var i vinterskrud da vi ankom.

Det har vært vårligere – og blåveisen var nok like overrasket som oss.

Det varslede regnet har allerede fått has på snøen, så om det ikke er veldig vårvakkert er det hvertfall ikke hvitt lenger nå.

Go4it


Årets Go4it på Rockheim ble en festforestilling!

Gutta spilte denne gangen i storbandet som Jacek (Tobias sin basslærer) har samlet. Det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor dette er et slags hjertebarn for læreren – knallflinke musikere og musikk som man bare må bli i godt humør av!

Og engasjementet til dirigent, lærer og arrangør Jacek er absolutt synlig når solist, band og blåsere er i aksjon. Her spilles Ole Børud – Backyard Party, det svinger godt!

På scenen fikk vi se mange dyktige elever, og enda et høydepunkt for oss var Mari sin opptreden, sammen med Ayan og band. Ungdommene er både dyktige og flinke, tøffe og modige. Som vanlig gleder jeg meg allerede til mer.

Sort/hvitt

I sort/hvitt vær har jeg gjort ferdig en sort/hvit genser. Det vil si; den er egentlig grå og hvit, og det er den fargen Victoria ønsket seg på en Mariusgenser. Det passer fint at hun får den i dag, når hun og Sondre feirer sitt første anniversary

Når genseren blir tatt i bruk av vakre Victoria blir den jo automatisk fargerik. Dessuten er våren på vei – jeg har sett det med mine egne øyne. 👍

Link til Ravelry