Lukas synes nok selv han er en kjekkas. Utrolig stilig han der staselige hunden han treffer i speildørene i gangen. Noen ganger stopper han opp og poserer, vrir litt på seg for å se fra ulike vinkler. “Nei og nei, så fin du er!” tror jeg han tenker.
Han vokser kjempefort, spiser som en hest (eller i alle fall som en stor hund) og ser ut til å stortrives i sin hundeverden sammen med oss. Det er ikke helt uten grunn at han også får slengnavnet tjukkas innimellom. Alle smutthull mellom trapper, sofaer og stolbein som han tidligere kunne smette gjennom har på merkelig vis blitt for trange. Det oppdager han ofte på en ganske brutal måte – full fres mot målet eller på rømmen med 
ett eller annet trofé (for eksempel en vott eller ei vedski) og så pang – der sitter han gjerne helt fast! Han er ganske mye større enn to av søsknene sine i alle fall – den siste har vi ikke noen oppdateringer om.
Olav sier han er en slags blandingshund. Litt bever – han elsker å gnage på ved og annet treverk. Litt fuglehund – å jage duer i byen var kjempestas. Litt katt – fisk er omtrent det beste han vet; i tillegg venter jeg bare på at han skal begynne å male når han er på sitt mest kosete. Han leker dessuten som en kattunge. jakter og hopper og spretter. Og så er han nok noen prosent gremlin (eller en Mogwai når han er bare søt) – utseende og
lyder når han er det motsatte av kosete minner veldig om de små monstrene.
Kanskje vi må følge disse rådene:
“one must not let the Mogwai near bright light, especially sunlight, which can kill the Mogwai, one must not get water on the Mogwai and, most importantly, one must never feed it after midnight”.