Posts Tagged ‘lukas’
Ubeskrivelig herlig – sommervær og -temperatur (nesten) i hele dag! Lukas og jeg har vært på tur, og det går veldig godt an i sånt vær ja. Vi takker ja til en lang sommer!
Deilig sliten hund på tur i Kubakkan
Det regner og regner. Det er klissvått ute. Men vi har da feiret nasjonaldagen likevel – om ikke på den mest tradisjonelle måten. I formiddag var vi på fisketur med bestefar, han har nemlig funnet storseien og nå skulle vi få prøve oss.
Her bør det være mulig å få noe på kroken
Olav fisker, bestefar klepper og Lukas vokter den farlige fisken
Skrekkingytende våpen, en klepp – eller en hytt
Måsen venter tålmodig
... og belønningen kommer!
Litt av fangsten før vi bare måtte stoppe (har ikke stor nok fryseboks!)
Solfang i 17. mai-skrud – måsen har fulgt oss hjem
Noen høydepunkter fra en alene-hyttetur med mamma, noen ting kan vi bare gjøre her – så får vi gjøre andre ting når vi er hjemme. Takk for ti deilige dager, vi har storkosa oss!
Vassing er igrunnen helt okei for en hund som ikke er så glad i å bade
Pinner over alt. Denne var ekstra staselig.
Oppdaget en helt ny foss, fint sted å drikke på tur
Lykken er å få låne en arbeidshanske...!
Herlig å løpe på beitejordet før kyrne overtar for sommeren
Optimistisk jakt på tjeld i fjæra
Der bestefar er, der er som regel Lukas også
... for bestefar har nemlig som regel litt tørrfisk på lur!
Neida, ikke mellom soverom og kjøkken. En helt vanlig løpestreng for hunden. Ute.
Løpestreng med utvidelsesmuligheter
Stakkars Lukas ble lettere forvirret da han oppdaget at noe fulgte etter ham da han strekte ut båndet. Han venner seg sikkert til det etter hvert, og lærer sikkert hvor de nye grensene for frihet går. Han er litt for interessert i dyrelyder og -lukt i skogen, så han må nok finne seg i noen restriksjoner fortsatt.
Lukas funderer på om han kan gå enda litt lenger
Vi har visst en stund at Lukas burde få fjernet tannstein. Derfor bestilte jeg time for tannstell hos dyrlegen i Namsos mens jeg likevel er her uten så mye program. Nå er tennene rene og hunden litt slapp – behandlingen foregår i narkose. Men Lukas var særdeles fornøyd med enkel servering av ren karbonadedeig til middag.
Slapp voffse med grønn bandasje
Været har slått om fra noenlunde ok til skikkelig drittvær, så det blir litt mer inneliv enn planlagt. Det passer forsåvidt greit når vi skal bruke tid til å komme oss i form begge to.
På dyrlegekontoret henger det en herlig synstestplakat i hundehøyde, teksten under sier: Måtte du ha snuten helt borti for å få med deg nederste linje? Da kan det være på sin plass å be han du har med deg på tur å ta deg med til dyrehospitalet for en liten sjekk. Bra plakat, synes jeg!
Synstest for hunder
Under hyttebyggingen har vi felt nesten alle trærne på tomta. Noen ble felt for å få tilgang med gravemaskin, noen på grunn av utsikt og de fleste for at hytta skulle få plass. Nå spirer og gror det litt over alt igjen, heldigvis. Ved hundehuset har jeg i et par år puslet rundt en bitteliten bjørkeplante. I fjor klipte jeg den litt i håp om at den skulle bli mer robust, og nå ser jeg til min glede at det spretter nye skudd på den igjen. Ikke akkurat store busken ennå, men kanskje det blir et nytt og flott tuntre i løpet av noen år?
Bjørkeløv om våren er deilig å se!
Foreløpig er Lukas mange ganger større enn tuntreet...
Lukas og jeg ble skysset til hytta med mamma og pappa på torsdag. Vi skal være her i ti hele dager, vi toan. Her skal jeg bruke tiden til å gjøre minst mulig og håpe at det hjelper på hurtig toppform etter at jeg fjernet halebeinet på mandag.
Begrepet stående buffet har fått en litt ny mening – jeg kan ikke sitte i det hele tatt, så måltider inntas enklest stående. Jeg laget en stor pizza som jeg delte i enmannsporsjoner, og hadde et riktig trivelig festmåltid for meg selv mens jeg kikket ut på sjøen.
Det smakte med ruccola og squash til pizzaen!
Turer med hunden går sakte, men jeg klarer i alle fall greit å gå. Lukas får god tid til å snuse og jeg kan plukke de hvitveisene som vokser i plukkehøyde – der jeg slipper å bøye meg ned for å få tak i dem.
Sånn gikk vår aller første hytterekonvalesensdag av stabelen – fortsatt ni igjen. Kan hende rapporteringen kommer i samme tempo som livet her på Vikan – litt sånn sakte 
Jeg er aldeles tom i hodet. Eller – det er ikke helt sant. Jeg er visst mer tom i fingrene. Jeg mangler rett og slett skrivekløe. Det har ikke skjedd meg ofte. Jeg skulle skrevet om plantene som vokser i drivhuskassene eller om våren som er skikkelig i gang ute. Noen ord om operasjonen min som er over og hva jeg skal fylle rekonvalesensdagene med. Jeg skulle fortalt om hunden som er lykkelig når det er folk hjemme hele dagen og jeg skulle beskrevet lengselen til hytta der jeg håper å tilbringe litt tid. Men så er det liksom helt tomt. Jeg får skrive om alt dette senere når det begynner å krible i fingrene igjen.
Stille, men ikke helt tomt kanskje....
I dag var det for første gang skikkelig vårfølelse og helg samtidig, ikke dårlig! Det smakte ekstra godt etter at vi våknet til nysnø i går. Vi har gjort unna masse vår-greier, selv om vi ikke har rukket alt på én dag. En deilig avslutning på helga med lang-lang tur med Lukas nå i kveldssola. Han fikk løpt fra seg både med og uten pinne, nå synes sikkert han også det er greit å slappe av litt (selv om det skal være fotball på TV resten av kvelden).
Lukas returnerer pinnen til pappa – full fart!
Når det minker med snø får man ty til andre favorittsysler – jeg ble litt lattermild da jeg igjen fikk se Lukas lukte på blomster. Akkurat som i fjor sommer var han svært omhyggelig i arbeidet, det skal luktes fra øverst til nederst. Midt i en stor samling med leirfivel tar det litt tid når man skal være så grundig Joda, hunden liker vår og sommer også han.
