Om familien min, jobben, fritid og livet generelt

… at Lukas er fin, altså. Uansett bedømming, plassering eller andres mening, så er han bare helskjønn og så god.

I dag har vi vært på Steinkjer på hundeutstilling, valpeshow for aller siste gang med Lukas. Han ble BIR – best i rasen – og kom på 2. plass i BIG – best i gruppen. Kritikkskjemaet inneholdt denne gangen:

Meget lovende, meget god type, velansatte ører, godt hode, velkroppet med bra poter, stram og fin overlinje, velgående hale, utmerket pels og farge.

Dommer: Wenche Eikeseth

Og det var vel en udelt bra kritikk, vil jeg si. Dommeren gjentok flere ganger at han var en utrolig søt valp, så hun hadde nok sansen for sjarmisen vår hun også.

Her venter vi på at gruppebedømmingen skal starte – pause i gresset

At vi kom på andreplass i gruppebedømmingen var helt greit av to grunner; vinneren var en særdeles sjarmerende fem måneder gammel Jack Russel-tispe og vi begynte å bli temmelig slitne. Dermed takket vi for oss og dro hjem til lørdagskveld og avslapping før de siste BIS(best i show)-finalene.

I dag har vi gått to turer. Først var vi en tur på Vikhammer der Sondre og jeg tok med Lukas på vandring mens Tobias var på musikkskolen. Der fikk Lukas se toget for første gang – det var egentlig litt nifst. Tutet og bråkte. Men så er Lukas selvfølgelig tøffere enn toget (også)!

Nei, Lukas – du kan ikke ta toget

En spasertur rundt tjønna er ganske passende som kveldstur for Lukas og meg. Det er såpass at vi begge får trimmet litt, samtidig som det ikke er så langt at vi kvier for å starte på turen (dørstokkmila, du vet). Jeg har som mål å ta denne turen hver dag, og jeg liker å gå når det regner. Jeg er ikke så sikker på at Lukas er like glad i regnværsturer som  jeg er, men han burde jo ikke være pinglete i regn, “GoreTex®”-hund som han er. Så lenge han får løpe og herje litt er han i alle fall glad for å komme seg ut. Kanskje han fortsatt mistenker meg for skumle planer om dusjing når han vet han blir våt og møkkete?

Nå er det i alle fall ikke noen jentebevegelser her!

Det blir dessverre vanskeligere å gå denne turen utover høsten og vinteren – når det blir mørkt er det ikke så enkelt å gå der (lykt kanskje?), og jeg er usikker på hvor mye snø det kommer til å ligge på de stiene når den tiden kommer.

I alle fall – ennå kan vi fint rekke turen før mørkets frembrudd. Lukas får løpe med langline i skogen, og så trener vi på gå-pent-i-bånd når vi kommer til veiene igjen. Jeg synes han er ganske flink, behagelig å gå tur med. Men det er helt klart lettere når han vet (eller tror) jeg har en godbit i hendene.

Idyllisk ved tjønna. Lukas lurer etter godbiter i lomma mi

Det ble skikkelig regnvått i kveld. Nå har vi tørket oss og trukket inn i sofakroken. Takk for turen, lille kompis.

Lukas har vært på utstilling i helga. Fortsatt er han bare valp, så fortsatt teller ikke bedømmingen offisielt. Denne gangen fikk vi litt mer tilbakemeldinger, og ser at vi må gjøre et stykke arbeid hvis vi skal fortsette med utstillinger når han blir voksen. Begge dagene ble han tredje beste hannhund, og det er vel kanskje ikke så aller verst?

Kraftig hanne, en aning høy på bena, vakkert mask. hode, bra øyne, ører, hals, overlinje, ganske bra haleansetning, velkroppet. Kunne vært noe bedre vinkel, bra pelskvalitet, skulle ønske noe bedre bev. Bra gemytt.

Bedømmelse dag 1 – dommer Eeva Rautala

Nice head and expression. A little short in neck an upright in shoulders. Needs a lot more ring training. In heavy body condition and needs a better coat. Not moving good.

Bedømmelse dag 2 – dommer Harry O’Donoghue

For mitt fullstendig uvitende utstillingshode ser det ut som han har flott hode. At pelsen trenger tilsyn visste vi fra før. Trening i ring har vel verken han eller vi – det får vi nok ta en runde på. Jeg aner ikke hva bedre vinkel og høy på beina betyr – er han feil proporsjonert, liksom? Det kan vi jo ikke gjøre noe med uansett. Vi skal på siste valpeshow neste helg, så da får vi se. Men uansett hva hvilken som helst dommer sier – han er den aller skjønneste, koseste kompis! Og det var så godt å få ham hjem igjen.

Lukas soler seg på terrassen – ser litt molefonken ut – uenig med dommerne?

Jeg har gruet litt til i dag, for vi skal være uten Lukas denne helgen. Vi dro til Namsos og Ida Sofies barnedåp, og dette kolliderer med Trondheim Hundefestival som arrangeres lørdag og søndag. Lukas skal stilles ut, og dermed måtte vi finne på noe lurt. Løsningen ble Tanja – og en helg uten voffsen… Jeg har ennå ikke vært borte fra Lukas (annet enn mens jeg er på jobb) så det blir nok litt rart.

Tanja hilser på Lukas, Lydia ser på

Jeg er vel ikke veldig bekymret for at Lukas skal kjede seg, og jeg er helt sikker på at han får det kjempefint med både to- og firbeinte som passer godt på ham. Og så kan jeg bruke krefter på å være spent på hvordan det går på utstillingen.

Halla på'rei, søta! Skal vi leke...?

Men så fikk jeg gledelig nytt i går – Margrete kom likevel hjem og blir med i barnedåpen. Det var en bra kompensasjon – da har jeg én baby borte og pia mi hos meg! Vi var innom Ida Sofie for å låne bort dåpsluen som Margrete brukte. Se så fine jentene mine er – tante og lisjepia!

Tante låner bort dåpslue til lille prinsesse Ida

Lukas har antagelig hørt praten vår om jentetissing, for nå har han tatt affære og lært å lette på beinet. Titt og ofte, faktisk. Som en skikkelig sjef i gata markerer han på hvert et strå og hjørne, nå på mannemåten! Kanskje ikke så tydelig å se på dette bildet, men nå løfter han beinet – ingen tvil om det

Et av utallige kratt som skal merkes "Lukas"

Lukas var med på martna han også, men syns vel egentlig hele greia var litt slitsomt. Ikke fikk han noe godt å spise eller drikke, ikke fikk han hoppe og sprette rundt, og de få tingene som luktet godt fikk han ikke klatre opp etter. Han var veldig flink og tålmodig. Derfor ble det en liten martnasgave til ham på slutten av dagen – en hundelekefotball fra lokal Coop-butikk. Leken var merket med bilde av en golden retriever, så den skulle greit tåle litt lek, tenkte jeg.

Noen minutter etter gaveoverrekkelsen var det i grunnen ikke stort igjen å leke med. Godt den ikke kostet mer enn tjue kroner. Rene røverkjøpet.

Mer utenfor enn inni, ikke akkurat mye ball igjen

Tenk, det ser nesten ut som Soffi omsider har fått Lukas til å forstå hvordan han skal oppføre seg. I dag så jeg ikke noe til at han prøvde å ri på henne, og det så ut som han forsto mer av hva hun signaliserte. Innimellom så det jammen også ut som hun roste ham og ga ham en kjærlig klem. Hundene hadde en flott stund sammen i dag mens folkene plukket bær. Lukas er som vanlig helt utslitt nå i kveld. Så godt å få løpe og leke litt!

Bolla pinnsvin har visst ikke begynt på skolen i år. Han vandrer fortsatt rundt i hagen vår. Lukas var som vanlig alarm, varslet om at vi hadde besøk. I dag gjentok vi bære opp i skogkanten-ritualet, uten at jeg tror det har større effekt. På kveldsturen med Lukas så jeg enda et pinnsvin på lekeplassen, det kunne neppe være det samme – i tilfelle har han spurtet dit – uten at jeg vet hastigheten på slike smådyr. Kanskje det er pinnsvinår i år?

Lukas nærmer seg forsiktig, han har ikke kjent piggene ennå

Er han ikke nydelig? Men fysj, han stinker...

Takk for besøket – igjen, vi sees vel snart...

Første skoledag for sjetteklassingene mine i dag. Er det ikke bra typisk at det da klinker til med årets varmeste dag (omtrent kanskje i alle fall) og ikke det minste motivasjon for ungene til å tenke på lekser – og minimalt med motivasjon for mor til å begynne å legge trekk på nye bøker.

Vi fant på noe helt annet på ettermiddagen vi. Olav var i kjømda fra jobbtur og lovte å handle grillmat på vei hjem. Dermed tok vi en tur til Stavsjøen for en dukkert for to- og firbeinte gutter. Det var akkurat passe i 28°.

Lukas oppdager gleden ved å svømme sammen Tobias og Sondre

...og legger på svøm på egen labb

Tobias lokker med pinne, men en and frister kanskje mer?

Hoi, denne kan jeg fange, jeg kan jo svømme!

Endene var veldig tamme, det er tydelig at de er vant med å få godbiter av folk som er der. Og Lukas hadde nok for kort bånd på seg til at han rakk helt frem. Men likevel – morsomt å se at han har funnet seg til rette i det våte element. Etterpå hadde vi en herlig grillmiddag, og så kom isbilen og sørget for dessert. Vi får nyte sånne sommerettermiddager til fulle mens vi har dem!