Etter dagevis med tungt skydekke klarnet det opp i kveld. Det var så månelyst at jeg ikke trengte lykt på kveldsturen med Lukas. Jeg fikk lyst å prøve å fange den nydelige himmelen, men selvsagt var jeg så treg med linse, stativ og tankevirksomhet at det rakk å bli en del skyer. Allikevel – en måne som er full om fire dager med Jupiter som følgesvenn og glitter på sjøen; det kaller jeg okei utsikt fra verandaen.
Og innen jeg rakk å skrive dette er det blitt helt overskyet og hvitt på verandaen. Nå kommer snøen…!