Om familien min, jobben, fritid og livet generelt

Det er på tide å få ferdig hemsen på hytta – før gutta vokser fra hele stasen med å ha sin egen hule på loftet. Hittil har vi stort sett brukt dette som lagringsområde, men det skal bli både soveplasser og en trivelig spill- og lekekrok der oppe. Vi har bestemt oss for å bygge inn et kott mot skråtaket på den ene siden, dermed trenger ikke gulvet der behandling og lagret stæsj kan bare stå så lenge.

Gulvet frem til rekkverket er ferdig, resten får vi ta neste helg

Jeg kan forresten benytte anledningen til å skryte av gulvoljen. Den kommer fra MøreTyri og er aldeles enestående både å jobbe med, lukt, utseende, egenskaper og vedlikehold. Så langt kan jeg i alle fall si det. Jeg har skrytt direkte til dem også, både for servicen og for det flotte produktet. Det er litt pussig at det ikke er mer kjent (jeg hadde i alle fall ikke hørt om det før jeg så det på en messe) men det skyldes sikkert at det ikke selges i vanlige fargehandler. Man får den fargen man vil, selvsagt – vi har valgt eik på alle gulv i hytta.

Innredning med så lavt tak er en utfordring. Jeg er på jakt etter stoler uten bein av ett eller annet slag, for jeg har ikke så fryktelig lyst på saccosekker. Noen som har tips?

Nå i kveld oppdaget jeg noe av grunnen til at jeg liker denne årstiden (tross alt). Det blir så vakkert ute når skogen og sjøen er trolsk, de små lyskildene fra hus og hytter blir som gullskatter. Følelser og stemning er vanskelig å fange med kamera, men utsikten fra Knausen mot Solfang ble ikke så verst.

Solfang sett fra Knausen i høstmørket

Det er utrolig tilfredsstillende å tenke på at dette har vi laget selv!

Nå er sjøligge over for i år for Rappen. Olav og pappa foretok årets siste reis på kveldsfloa. Nå gjenstår litt puss og vask, så kommer teltet på plass.

Rappen dyttes på plass for vinteropplag

Hytta er sjeleterapi, det kjennes så riktig å gå inn døra her. Og i dag kom regnet tilbake – plutselig var det ikke 20-vis av grader. Blygrå himmel og evighetsdrypp er vel det vi skal få fremover kanskje? Men det er vel mer normalt det, mer enn den tropevarmen vi har hatt en stund.

Kameraet titter ut av vinduet for meg når jeg ikke er her

Jeg funderer litt på hvor webkameraet skal plasseres. Den siste uken har det fungert utmerket med script, dump av snapshot og greier. Men jeg har egentlig lyst å se litt mer – se meg litt rundt liksom. Men da må vi finne et sted ute som har strøm, utsikt til hytta og som er tørt og fint. Jeg håper vi får til det før vinteren.

Nå skal jeg synke ned i sofaen og kjenne hvor godt det er å være her. Sola titter faktisk frem og lager gull på sjøen. Fantastisk.

Lukas er litt rar noen ganger, det må jeg innrømme. Han fant plutselig ut at sukkererter er godt. Han snuste og krafset og glefset i seg de bitene han fikk tak i. Nå er det mulig han syntes det var mest morsomt å lete og rote i blomsterbedet, men det så litt komisk ut. En hund etter erter. Det er antagelig ikke helt vanlig, eller…?

Vi har kjøpt abonnement på ICE på hytta, og det skulle etter all teori gjøre nytten for oss. Det største “prosjektet” er et webkamera ^[1] som vi gjerne vil ha på nett hele tiden (også når vi ikke er der) så vi valgte et abonnement som heter “Alltid på nett“.

Noen ganger er nettet ufattelig tregt, mens andre ganger går det så det griner. I sommerferien opplevde vi at det ble lite fart og spenning etter hvert, til slutt var nettet helt borte. Hva gjør man så? Jo – ringer kundeservice hos nettleverandøren. Det er ganske morsomt at de har en telefonsvarer som sier at feilmeldinger må gjøres på nettsiden deres. Haha… hadde vi hatt nett, så hadde vi ikke behøvd å ringe dere! Omsider fikk vi tak i et menneske av kjøtt og blod som kunne fortelle oss at vårt nett var stengt ned 95% fordi vi hadde brukt for mye nedlastingskapasitet. De har nemlig en grense på 6GB per måned. Å jasså, tenker jeg – det så jeg ingenting om da jeg bestilte. Jeg finner også ut at dette ble innført 15. mai, så mon tro hva som var grensen før det. Men åkkesom – jeg kan ikke forstå at vi har brukt så mye. No way har vi lastet ned så mye. Vi leser en og annen nettavis, litt epost, blogger litt. Ungene ser muligens en del YouTube-greier, men 6 gigabyte? Ikke tale om!

Jeg begynner med å slå av min egen pc hver gang jeg ikke bruker den. Sånn i tilfelle det skulle være noe som starter opp der – det hender vel at jeg laster ned noe stæsj. Og så stenger jeg av jobb-eposten – jeg har jo tross alt ferie. Ungene får beskjed om det samme, og de får ikke lov å spille PS3 på nett. Og smått om senn har vi tålelig med nett resten av tiden, i alle fall.

Etter at ferien er over er det på tide å skru på igjen jobb-epost og desslike. Det var da fryktelig så mye epost som sildret inn også da..! Sakte demrer det for meg at det er forskjell på mye og mye, og da jeg gikk ut i ferie fikk jeg vel et lite vink om at jeg kunne komme til å få mye post. Det finnes noe som heter cronpost. Kort forklart – cron lager automatisk varsling om ulike feil eller tilstander i en datamaskin og sender dette til valgfritt sted, et filområde eller på epost.

Sånn kan rundt 50 meldinger cron-post se ut

Min gode kollega Morten sendte meg en melding i begynnelsen av juli: “Gudd løkk! Innboksen din er full av lykkønskninger når du kommer tilbake; har satt deg opp med cronpost fra alle verktøykassene ”. Verktøykassene er et 30-talls maskiner som er plassert rundt omkring på landets høgskoler. Og cron-posten for disse omfatter alle slags feilmeldinger. Så fikk et par av dem hikke. Én av dem sendte ca. 30 epost per minutt. Andre rapporterte noen ganger i timen. Da jeg skrudde på eposten min igjen etter ferien kom det ramlende 86839 meldinger i innboksen min. Ja, for de havnet der før klienten min greide å svelge unna og sortere til riktig folder.

86839 meldinger er ganske mye epost. Jeg har ikke tatt meg bryet med å regne ut hvor mye diskplass de krevde eller hvor mange av dem som ble lastet ned mens jeg var på hytta og på ICE-nettet. Men jeg har kommet frem til følgende:

Unnskyld, ICE. Dere hadde rett. Jeg tok feil

Epost for jobben er slått av på laptopen som blir med på hytta. For alltid

Fri er fri, jobb er jobb. Blandes kun mot klekkelig betaling!

Fotnote

[Tilbake til teksten]

For å se Live Video på webkameraet:

brukernavn: Gjest
passord: gjest

(Virker ikke alltid, dessverre…)

En effektiv helg på hytta, må jeg si. Olav monterte skap på soverommet vårt og hyller på rommene til tvillingene. Endelig kan vi legge på plass ting som hittil har ligget i kriker og kroker på soveromsgulvene. Det ble også snekret litt utendørs, nå er panelet oppunder rafta ferdig på verandasiden, venter bare på maling.

Endelig skap på plass. Bildet til høyre er forresten et signert trykk av Aukrust som jeg er ganske glad i

Jeg fikk sydd ferdig den første anorakken i dag. Jeg måtte gi opp å finne de knappene jeg ønsket, så det ble jeansknapper i stedet. Da trengte jeg knappehull, og det oppdraget fikk mamma – maskinen min syr ikke pent nok. Nå håper jeg bare anorakken faller i smak, og så skal jeg hive meg over #2.

Litt plunder og forskning måtte til for å få knapphullene på plass

Helgen ble ellers preget av besøk hit og dit; mamma og pappa hadde besøk av Guri (mammas barndomsvenninne) og Bjørn, alltid trivelig å se dem igjen. Vi fikk besøk av lille Ida Sofie både fredag og lørdag, så koselig atte. Søndagen stakk vi innom Trine & Tor med sei og vi fikk et par kilo jordbær i bytte. Det må kalles gullkantet avtale; ikke har jeg fisket fisken, og ikke måtte jeg plukke bær! Men jeg har laget syltetøy av dem, og det ble snadderkveldsmat med nystekte rundstykker attåt.

Lukas koser seg på hytta, selv om han for det meste må være i bånd. Jeg tør ikke slippe ham avgårde, han har blitt i meste laget tenåring og bjeffer og ser ting over alt, virker det som. Særlig når ting blafrer i vinden – da må det knurres og kjeftes litt. Og så er han skvetten, det virker nesten som han er litt mørkredd. Det er visst normalt at de får en sånn periode i denne alderen.

I dag er Lukas 8 måneder gammel, og da er han vel på full fart inn i de voksnes rekker. Heldigvis er han valpeleken fortsatt, samtidig som han begynner å bli enda mer en del av familien – han forstår hva vi sier, gjør seg selv forstått, finner seg til rette hvor enn vi befinner oss og skjønner (kanskje?) at han tross alt er en hund og ikke helt som oss tobeinte.

Jeg har begynt å høste fra hagen på hytta Eplene får henge litt til, men sukkerertene har jeg spist! Ingen andre vil ha, så…

Mmmmmm! Søte og sprø sukkererter som bare jeg spiser!

Neste prosjekt: Bringebær. Namnamnam

Når mamma og pappa har vært på sjøtur, og fått masse storsei, og pappa har filetert all fisken helt perfekt, og vi ankommer hytta litt sent og ikke orker å lage middag – da er det perfekt å lage sei-kos! Gjør omtrent sånn:

• stek masse løk
• vend seistykker i mel, salt og (sitron)pepper
• stek seien
• ta frem en boks rømme og litt godt flatbrød

… og vips – du har verdens beste fredagskveldkosemat! Hvem kan vel påstå at det må være taco på fredagen? Dessuten har vi glemt å ta med TV-kortet, så vi får en hel helg uten TV. Tenk det. Jeg er nok mindre bekymret enn ungene.

Det var ikke så kjekt å reise fra hytta i dag. Været var strålende, det var vindstille, ungene badet og alt var egentlig helt tipp-topp. Vi tok oss god tid til å pusle og rydde, vaske og pakke. Det ble omtrent en heldag ut av det. Og så vendte vi nesen sørover med det aller beste sommerminnet!

Lukas holder øye med alle som beveger seg på kai og brygge, men han vil helst holde seg godt oppe på landsiden. En skikkelig tøff badevakt, får’n si. Han har i alle fall full jobb med å kontrollere at alle hoder kommer opp igjen fra sjøen og at alle kropper kommer på land etter hvert. Først da har han ro nok til å tusle opp til hytta igjen.

Lukas teller gutter som bader og pappa som er i båten

Vi var hjemme i passe tid til å grille, klippe plen og vaske et par omganger med klær. I morgen blir det førstehjelp i hagen og tur til Plantasjen, tenker jeg!