I vinterferien knakk jeg enda ei tann. Det er dyrt å reparere tenner . Jeg har en lei mistanke om at det ikke er siste gang en av barndommens monsterfyllinger trenger seg frem ved tyngdekraftens hjelp og bryter ned de stakkars restene som ble berget unna datidens amalgam.
Og så jeg som har tannlegeskrekk (og ikke så lite flyskrekk). I alle fall trives jeg ikke med tannleger romsterende rundt i munnen… Men jeg innser at noko må gjerast. Så – med flere gode referanser tar jeg nå sjansen selv og flyr til Budapest for å skifte ut alt. Vel – ikke alt, kanskje. Men ganske mye. Jeg ønsker i det minste å bli kvitt sølvet. Jeg ønsker å få reparert sprekker og avskallinger. Og jeg ønsker meg jevne, pene fortenner. Så får vi se om økonomien tillater alt jeg ønsker, og om det dukker opp noen overraskelser i løpet av undersøkelsen. Jeg reiser om et par uker, med Tannreiser – det var dagens reklame 🙂
Jeg antar det kommer en rapport senere. Like mye som jeg gleder meg til å få fikset på klaviaturet (som pappa kalte det) gleder jeg meg til litt vår også. Budapest vil forhåpentligvis by på et velkomment værskifte.