Våt hyttehelg uten planer

Solfang i ett av helgas sjeldne øyeblikk med oppholdsvær

Denne helga hadde vi bare ett punkt på agendaen; gjøre ingenting. Og det klarte vi vel med glans! Olav, Lukas og jeg tok turen i plaskregn, om ikke annet så er jo regnet en fantastisk lyd å sovne til.

Lørdag kom Fredrik og Ive på besøk, og den vesle aktive frøkna var godt kledd og skodd for en tur ut.

Ive var godt kledd, men ikke pappa Fredrik … han ble klissblaut!

Det ble både pinnekasting i Kårstubukta, liksombåtkjøring på kaia og herjing med oss gamle på Solfang.

Ive underholder Lukas
… hvor ble det av den?
Testing av River’n
Bestefar er tunnel, stor stas!
Lukas sjekker sjøen, godt at bestefar passer på
Ive viser vei, Oa må bare følge etter
… og etterpå ble det litt deilig kjeks med sjokolade på oldemors fang

Etter at besøket reiste, fikk vi et ørlite opphold i regnet og utnyttet det til en tur i soppskogen. Ikke mye å finne, og det som fantes var veldig vått. Men likevel ble det da noen få sopper i år også.

Lørdag kveld fikk vi servert deilig fårikål på Utsikten, så alt i alt rakk vi å få veldig mye ut av ingenting-helga 👌

… og der kom den!

Sommer’n altså. Siste halvdel av første hytteuke ble knallfin, med både fjelltur, bading og verandakos. Det vil si; verandakosen ble mest verandamaling, endelig har vi fått malt rekkverket som har stått i mange år og ropt på førstehjelp!

Vi brukte også en dag på Rørvik der Fredrik og Ingrid flyttet inn i sitt nye hus. Masse å gjøre, og nydelig vær! Ive så ut til å storkose seg i den flotte hagen med lekeapparater i fleng.

Lukas var med som sklievakt
… og Tobias fikk trampolinetjeneste

Den varmeste dagen (så langt) valgte vi til å gå tur på Pålhaugen. Det ble pesing på både to- og firbeinte, men en superfin tur.

På Utsikten er det daglig fest for både fugler og ekorn. Se så søte de er!

Gutta var som vanlig (i varmt vær) snare med å finne sjøen, det ble både bading og båtkjøring.

Sondre stuper fra kaia
Tobias tester ut ny motor og styrekonsoll på River’n

Alt i alt var det ei deilig languke på hytta. Synlig resultat med nymalt rekkverk, ryddet blomstedbed og ikke minst den nye utsikten etter trefelling – det skal bli fint å komme tilbake om ikke så lenge!

Nymalt og nyluket!
Lys og fin utsikt!

Rappen skal seile videre


Nå selger vi Rappen, båten vår som har fulgt oss i tjue år, og familien enda lenger. Det har vært en kjekk båt til sitt bruk, men nå har vi ikke lenger noe sted den kan ligge trygt og vi får ty til andre farkoster når vi trenger å komme oss på sjøen. Det blir spennende å se om den får et nytt, godt hjem.

Litt ensom og forlatt i skogkanten …

Rappen har vært fast festivalbåt på Vikan de siste årene!

Fullmåne og trofast liten båt ved blåsa

Navnet fikk den av Fredrik for mange mange år siden, han syntes vel det var en rapp båt 🙂

Festivalbesøk

Endelig kom Fredrik og Ida Sofie til Vikan igjen, for å være med på årets festival.  Vi kan nå posere i helt likedane skjærgårdsgensere 🙂
2016-08-05 17.52.42editVi var ikke så innmari heldige med været før helgen, men et overveldende lager med våtdrakter gjorde at hele ungdomsavdelingen fikk bade likevel. Ida arvet en barnevåtdrakt fra gammeltante og storkoste seg i sjøen.
bading-vatdraktLukas badet også, selv om det ser ut som han er litt pinglete akkurat her …
lukas-ida-tegnerLitt tegning og kompiskos på Utsikten ble det også tid til
lukas-sagflisOg Lukas, ja han har sin egen oppfatning av kos … Bestefar har saget ved, og da er det selvsagt herlig å rulle seg i sagflis 😂

Sommerkveldsstemning

Det ble en riktig så vakker sommerkveld i går etter at regnet ga seg. Sjøen var blikkstille og nisa lekte inne i vågen, pusten hennes var den eneste lyden å høre. Skikkelig stemningsfullt, men ikke så lett å få bilde av den sky skapningen.
lukas-og-rivern
Gutta tøffet ut for å prøve fiskelykken mens Lukas og jeg tente bål og koste oss i fjæra.
kveldsbal

Natta som fulgte har jeg brukt til å ikke få sove, men det er en annen historie …

Save

Den (nest) siste fobien

Skalvise

  1. Jeg har klatret høyt opp i en mast. Så høydeskrekken er ikke hva den en gang var.dag17-oppi-masta
  2. Og så har jeg dykket med hjelm – ikke at jeg noen gang har hatt vannskrekk, men noen klaustrofobiske tendenser har vel kommet til uttrykk innimellom. Jeg kommer neppe til å dykke igjen, men jeg har gjort det!dykking-opp
  3. Og ikke minst har jeg flydd i (relativt) lite fly uten å dåne av skrekk. Det var en svær bøyg å komme over altså.minifly
  4. Den hittil siste prøvelsen jeg har overkommet er skyting. Jeg har aldri likt høye smell (jeg har ikke vært utendørs nyttårsaften på mer enn tjue år, liksom) og har absolutt ikke hatt noe til overs for skytevåpen. Men tenk; nå har jeg prøvd det også.fornoyd-proveskytter

Så hva er det igjen på lista mi nå? Jo: Snakke foran folk. Det takler jeg bare ikke. I hodet mitt i alle fall. Men så, vettu, har jeg faktisk gjort det også. Riktignok bare en 50-60 mennesker, men likevel … Om ikke annet, så ga det en liten boost til selvtilliten og et ørlite håp om at jeg kan gjøre noe sånt igjen. Bare jeg har noe vettugt å snakke om 🙂

Og hva er den aller siste fobien? Kanskje den ikke er en fobi lenger, men jeg er ikke begeistret for edderkopper. Jeg løper ikke lenger etter dem for å smønsje dem, er de unnselige nok så kan de leve trygt rundt meg. Men jeg vil fortsatt helst ikke ha dem veldig nært, i alle fall ikke de store, feite, hårete …
edderkopp

Ballongene trenger vi ikke si noe om, mamma 😉

Svalbard calling – rapport #34

dag34-thankyouI går kveld fant jeg dette brevet på oppslagstavla. Og før vi mønstret av Cable Innovator mottok vi gaver fra kaptein Shaun og skipet. En avkledd fiberkabel montert på sokkel skal bli med hjem som et kjært minne om fem fabelaktige uker i Arktis. I tillegg fikk vi et stykke jernbaneskinne, og det er noe av det mest spesielle jeg noen gang har opplevd å få!

ny_aalesund_1956I Ny-Ålesund står et tog (av alle ting) som er ett av flere fra tiden med gruvedrift i byen. Dette bildet viser dette toget i drift i Ny-Ålesund i 1956. Driften tok slutt i 1963 – samme år som jeg ble født. Da resten av togmaterialet ble sendt til fastlandet som skrapjern sto dette ene igjen og ble reddet av entusiaster som også har foretatt oppussing av “Nr. 2”. Av alle finurlige fun-facts jeg har sett tar dette nesten kaka; lokomotivet har fått navnet Grete.

dag34-blogg-togDette klippet viser deler av informasjonen som finnes om verdens nordligste jernbane. Skinnene til disse togene ble fjernet for å unngå utnyttelse av okkupasjonsmaktene under krigen. Hvor skinnene ble av er fortsatt ukjent.

dag34-jernbanesporDen 1. september i år var Cable Innovator utenfor Prins Karls Forland og pløyde fiberkabelen trygt ned i havbunnen. Da plogen ble heist opp hadde det hektet seg fast omtrent 20 fot jern på den. Dette ble etter hvert identifisert til å være togskinner og et par unike stykker er kappet opp, pusset og satt på sokkel. Sammen med et Certificate of authenticity har Helge og jeg mottatt hver vår.
dag17-takk-steinI Helgebu på Hotellneset i Longyearbyen ligger min lille hilsen. Det har vært fabelaktig mye teknologi og fag i dette prosjektet. Samtidig er det viktig å huske på menneskene som går det ekstra skrittet for å få gjennomført sånt. Som prosjektleder har Helge vært svært tett på alle detaljer. Etter alt jeg har sett og vært med på (som egentlig bare er en liten del av prosjektet) må jeg bare bøye meg i hatten for hans kunnskap, oversikt, styring og fantasi. Evnen til å tenke utradisjonelt (for eksempel ta med en som meg på delprosjekt), til å gjøre hands on-arbeid selv og ikke minst motivere andre utgjør til sammen en styrke som har fått dette i land (haha!) på glimrende vis.

dag34-monstrer-avSå helt for min egen del; jeg takker av med utrolig mye ny kunnskap, med et hjerte som for alltid vil ha et ekstra rom for Svalbard og med minner for livet. For siste gang; ship o’hoi!

dag11-smykkehilsen

Svalbard calling – rapport #32

dag32-morgen-ny-alesundDagen startet grytidlig med brannalarm ombord – om det var øvelse, eller en falsk alarm er ikke godt å si, men det var svært betryggende å se varsling og reaksjon i praksis. Ettersom vi lå i havn var det uansett kort vei til trygghet for alle. Og det var like greit å stå opp og se byen fra enda et nytt perspektiv. Denne forunderlige, eksotiske lille plassen!

dag32-explorer-drarFor min del starter nå den verste delen av hele reisen, nemlig det å måtte ta farvel med dem jeg har møtt, samarbeidet, jobbet og lekt med i fem uker. Dykkerne fra Fagdykk hadde oppdrag ute på Brandal i dag og med skipper Lars ved roret dro Viking Explorer ut like etter frokost.

dag32-farvel-dykkereVi måtte for sikkerhets skyld si hadet allerede da, ettersom det var en viss mulighet for at Cable Innovator forlater havna før de er tilbake. Jeg kan ikke få rost disse gutta nok! En utrolig kjekk gjeng med kombinasjonen arbeidsinnsats og humør langt over det jeg noen gang har opplevd. Jeg håper vi treffes igjen! Tusen takk for følget til Arild, Per, Tord, Kristian, Asle og Lars!

dag32-trommel-stromResten av dagen skulle bli preget av den blå trommelen. Etter litt bask og strev kom den på plass i ramma si på passe sted på kaia, og det var bare å sette strøm på. Det vil si; det var akkurat dét som ikke var bare-bare, strømuttak med 400 Volt er ikke hyllevare selv i byen som har alt. Karene på skipet ilte selvsagt til for å prøve å bistå, det er første gang jeg har sett en strømkontakt koblet til noe som ser mest ut som en hageslange!

dag32-kabel-kommerMen det ordnet seg, selvfølgelig. En trafo ble lokalisert og lempet i bua på kaia og vi kunne starte halingen. Doserne med brede smil og smittende latter kommer her med enden på den første femkilometeren vi skal snurre opp.

dag32-kabel-i-trommelNoen har selvsagt tenkt på å lage en passende åpning for å få enden inn i trommelen, det hadde vært litt pes å få den til å holde seg på plass på utsida av den glatte trådsnella.

dag32-inni-trommelOg endelig fikk jeg mulighet til å bli litt skitat på fingran igjen jeg også – i alle fall på klærne. Tampen på kabelen ble dyttet inn i hamsterhjulet og behørig festet. Noen ganger er det ålreit å ikke være størst her i verden. Og litt barnslig.

dag32-banke-kabelKontrollert banking med gummihammer og til og med en supervisor på kjøpet! Snurringen gikk silkemykt og kabelen har nesten aldri sett bedre ut, mener nå jeg.

dag32-trommel-konerMen hvor lenge varte den gleden … På trekilometer-tromlingen fikk vi noen utfordringer med aksling som gikk i bend og koner som gled ut av stativet. Denne gangen har vi fått ny aksling som er kraftigere og tåler mer, og nye koner med setteskruer i stedet for klamme. Derfor ble vi litt overrasket og småfrustrert da også disse konene sklei utav. Jo mer vekt trommelen fikk, jo mer svai og press – såklart.  Jeg våger å påstå at koner på trommel er mer trøbbel enn kvinnfolk på havet!

dag32-arbeidskarerDet manglet ikke på interesse fra mannskapet ombord mens tromlingen pågikk, i tillegg til å rusle i strandkanten og fotografere isklumper så de også sitt snitt til å både beundre kabellossingen og ha meninger om teknikken.

Mens motoren gikk var farten svært bra, men vi trengte mer enn tre timer på de første to tusen meterne, så utsikten til å bli ferdig i dagslys svant relativt raskt. Men finpussing av teknikk og justeringer gjorde farten på trommel nummer to meget effektiv og nå er det avgjort at vi seiler i kveld. De som har fulgt med reiserapportene vil kanskje ha fått med seg at jeg skulle vært hjemme i morgen. Nå gikk det ikke sånn – på grunn av de forsinkelsene vi fikk på siste rute, noen sløyfer på kabel og ekstra ROV-kjøring og litt lenger tromletid enn antatt.

dag32-uniknotNå reiser vi fra Ny-Ålesund og foreløpig fra nettforbindelse, The UniKnot ligger igjen på kaia. Avslutningen på hele kabeleventyret må vente til neste dekningsområde.  Jeg må bite tenna sammen for å si hadet til enda flere; de som bor i Ny-Ålesund, alle britene i beach crew og ikke minst mannskapet på Cable Innovator. Deretter skal en fem uker lang opplevelse lagres og fordøyes – det blir en utfordring, kjenner jeg! En slags oppsummering kommer helt sikkert før jeg møsntrer av og setter beina på trøndersk jord igjen.

hilsen-grete

Svalbard calling – rapport #31

Planen for onsdag omfattet i grove trekk nettilgang. Noen av oss sjøfarere hadde opparbeidet grundig nettabstinens etter noen dager i isolat, og dagens sjøtaxi kom allerede etter frokost. dag31-lyskryssEtter dagens befaringer og møter fikk vi bilskyss med dykkergutta ut til Brandal. Jeg for min del synes det er helt fantastisk at det finnes et lyskryss her! Byen har omtrent én mil vei, rundt 30 fastboende i vinterhalvåret og samme antall biler. Kanskje ikke så rart de også har Sinsenkrysset. Det ligger like bortenfor Mexico. Faktisk.

DCIM100GOPROHyttene er nå behørig innviet med selfies, bilder på veggene og logo på dørene. Vel – det var ikke bare for pynting vi dro dit, vi fikk også tatt nødvendige innvendige mål for plassering av rack og utstyr.

dag31-gretebu-uteTil og med utelys er skrudd opp, det er ikke måte på luksus! Det er ikke så overveldende romslig inni hytta, så sorry til eventuelle ferierende; det blir litt trangt om saligheta for store selskap.

dag31-spise-isHer er forresten et tips om du skulle befinne deg på ei strand uten mat og drikke en hel dag; tygg litt på isen som kalver fra Kronebreen, utrolig rent og friskt! Jeg fikk i alle fall slukket tørsten på et vis 🙂

Dagens fra dyreriket: Den spesielle reinen som finnes bare her! Den er ekstremt kortbeint, proporsjoner omtrent som en gris (stakkars …) Og rett rundt svingen (fra bilen) så vi en hel flokk på fem-seks flotte dyr, men da var selvsagt kameraet tomt for batteri og reserve lå igjen på kontoret. Greit at det bare var rein (og ikke isbjørnen) som ble dårlig dokumentert!

dag31-grave-kabelVi venter også spent på nedgraving av kabelen mellom landtaksrøret og nodebuene. Denne karen virket ivrig i tjenesten – det skal han ha – men skal han holde på sånn 2 x drøye 5-600 meter så kan han muligens gå lei …

dag31-havnaMye av tiden onsdag ble tilbrakt ved havna, både for å ha kontorplass og fordi vi ventet på å se skipet legge til kai. Dette bildet har Kurosh tatt, for de som er lokalkjent er det et skikkelig artig perspektiv. Og for alle andre gir det et glimt av mylderet av småbåter som finnes i denne bittelille byen – nesten en båt per mann!

dag31-tromler-skipNok et artig gjensyn i dag, forresten: Trommelen vi brukte i juni har kommet på kaia sammen med en tvilling. Disse to skal nå fylles opp med fem kilometer kabel hver, det blir litt av et punktum for kabelhåndteringen – og enda en håndarbeidsjobb!

DCIM100GOPROGutta boys fikk forøvrig smake litt på håndarbeid i kveldingen, overskuddskabel på Brandalpynten måtte kveiles opp før endelig kapping og innomhusføring til nodebuene. Mens jeg, min heldiggris, fikk sitte på kontoret og se Cable Innovator sige sakte inn mot havna for å klappe til kai.

dag31-til-kaiButikken åpnet helt utenom normalen for elleville sjømenn som ivret etter å kjenne Moder Jord under skoa og å få varmkjørt bankkortene sine litt! Jeg gjetter at salgsstatistikken for Kongsfjordbutikken viser en aldri så liten peak på dagens kurve.

hilsen-grete

Svalbard calling – rapport #30

Ny-Ålesund fornekter seg ikke! Jeg både overraskes og overveldes av alt det særegne som kan oppleves her. Som ventet ble vi liggende innenfor Brandalpynten hele tirsdag for å gjøre inspeksjon på begge landingene med Excalibur, ROV’en.

dag30-rov-kontrollVi benyttet formiddagen til besøk i kontroll-containeren. Her er det om mulig enda flere monitorer og arbeidsoppgaver enn i plog-kontrollen.

dag30-torsk-og-loopEn overraskelse ventet oss i dypet; Kabelen har laget en loop, et slags åttetall og dette skapte litt hodebry for fagfolkene ombord. Torsken ser ut til å trives der da, på 53 meters dyp.

dag30-sloyfe-pa-kabelMed omkring to meters diameter på sløyfene er det ikke tilrådelig å trekke i kabelen for å rette det ut (det kan skape knekk) så her må vi bare vente på self-burial i den relativt myke bunnen.

dag30-gutta-fra-uninettArtig å få vist frem litt aktivitet til Frode og Kurosh også, selv om de helt store greiene er over på sjøsiden og mye heretter skjer på land.

dag30-taxibatVi fikk praiet en taxi og så var det igjen klart for en tur på land. Gutta hadde avtaler og møter (og hyttetur!) å gjøre unna og jeg hadde en server å sette på plass på Amsterdam.

dag30-nyalesund-mpEtter flere år uten drift på den gamle og flere måneders reise for den nye kunne jeg endelig se nyalesund-mp på nett – juhu!

Så ble Helge og jeg hentet av Fagdykk-gutta til en eksepsjonelt heftig arbeidsøkt. Her er vi i gang med forberedelsene:

dag30-forberedelse-dykkingJeg sitter på en kasse med omtrent seksti kilo ekstra utstyr på meg her. Ikke mye hopp og sprett, kan du si. Og puls på cirka 270, tipper jeg.

dag30-start-dykkJupp, det er meg i midten der. Med den classy dykkerhjelmen, umbilical cord helt hjem og to staute karer som støtte. Jeg vet ikke hva skoene veide, men de var tunge!

dykkefeiringHer er vi nede! Uninett-flagget skal vaie med bølgene ved inntaksrøret for fiberen på Brandal. Dette er bare så digert å ha vært med på.

Tom for ord.

hilsen-grete