Trær meg her og trær meg der

Det vil liksom ingen ende ta, dette med trær som vokser nesten til himmels. Nå har vi tatt bort noen trær som stod langs veien, for de grodde i grunnen litt mye over naboens parkeringsplass. Men jeg kan ikke akkurat si at jeg synes det monnet så veldig.

Men vi er nødt å ta litt i gangen, ikke minst fordi vi må bli kvitt kvisten etter hvert. Det ble mye bæring og sleping etter bare disse få trærne. Vi må tenke ut noe lurt.

Litt slitsomt er det med sånt arbeid, men det hadde vært enklere om vi hadde noe sted å gjøre av hageavfallet. Nå ender vi sikkert opp med å kjøre tur etter tur etter tur til mottaket på Heimdal. Uff…