Tag Archives: stokkhaugen

Like moro hvert år

Bursdag er stas, altså. I år var jeg så heldig å få besøk av Ida, i tillegg til at vi fikk sol store deler av dagen. Dermed ble det feiring med både kaker, blomster, uteleik og gaver.

Jeg fikk denne nydelige garnbollen av kjæresten min! Sånn har jeg ønsket meg lenge.

Ida fikk hilse på årets sommergeiter på haugen, det så ut som en hyggelig stund for alle.

Rabarbra er sååå godt 😀 Hvertfall en veldig god unnskyldning for å spise litt sukker.

Jeg fikk en supermorsom bok også – Håll käften, jag räcknar! – og masse nydelige roser både fra ungdommene og Olav. Herlig bursdag ♥

Tåfis – hvem er synderen?

Den ene etter den andre ble beskyldt for å vandre rundt i sure sokker og sendt ut av stua for å vaske føttene sine. Både pappa, Olav og til og med Lukas fikk grundig marsjordre, gulvteppet og sofaen ble planlagt byttet ut på første åpne møbelbutikk. Og så tok jeg en sniff på blomstene på bordet.  Å herlighet – hvem visste at prestekrager lukter skikkelig sure tær??

Nyhuset


Ikke helt nytt da. Men jammen begynner det å bli fint. Nytt tak med nye gavler, ny farge på vegg etter vegg.

Det har vært mye arbeid for takleggerne, her er et underveis-bilde fra inngangspartiet

Her har huset fått nytt tak mens vi venter på garasjen og systua

Siste hånd på verket – Hjerterommet får også nytt tak.

Og så er det malt vegger også her, møblene er på plass på trammen og stillaset er levert tilbake og klart til neste oppdrag. Nå er det bare resten igjen.

Save

Dakar plantene

Varmen lot vente på seg denne våren (også) så det tok litt tid før plantene mine fikk flytte fra stuevinduet og ut i drivhuset. De var skikkelig spretne og kraftige, så jeg ventet til den fineste og varmeste dagen.

Mulig jeg ikke skulle gjort det, for det var faktisk i meste laget varmt og tørt i drivhuset. Etter bare noen minutter hang alle plantene slapt og trist i hver sin potte …

Med litt ekstra godsnakking og stell har de hvertfall reist seg igjen, selv om de antagelig ble ganske medtatt. Så får jeg håpe på passe god sommer i år igjen. Jeg har forøvrig også satt potet i pallekarmene ute, og så venter jeg spent på spiring av diverse blomster og andre urter etter hvert. Deilig tid dette 🌱

Den første sommersmaken


Det er jo ikke så uvanlig å få en forsmak på sommer i mai. Med hvitveis så langt øyet kan se og deilige grønne skudd over alt. Men jammen har det vært variabelt i år, med snøfall 9. mai som det siste.

Da var det deilig å se blå himmel både på nasjonaldagen og helga etterpå. Tur til Estenstadhytta ble det også for Lukas og meg, sammen med tante. Et glass vann var velfortjent belønning på toppen.

Og så solbrent kan man altså bli når man bare er ute og ikke tenker seg om …

Litt flaks for meg så var det sånn dagen etter:

Vi får sikkert alle varianter dette året også. Sånn som vi pleier.

Save

Save

Save

Hvor skal jeg begynne …?

Det tar liksom litt av noen ganger. Jeg lover og lover meg selv at jeg skal skjerpe meg, men sånn helt plutselig har garnlageret vokst ut av proporsjoner – igjen.

Jeg innfører selvpålagt kjøpestopp, starter på restegarnsprosjekter, rydder og organiserer og gir bort … og likevel ser det sånn ut når jeg leter etter roen og freden i Hjerterommet 😂

Dette ligger an til å bli barnehagemoro – ypperlig til fingerhekling?
Ufoer av ymse slag, her er det både luksusgarn og saker i kategorien “hva i all verden tenkte jeg på?

Nydelig garn, men fargene …?

En tanke om noe som aldri har blitt realisert – ikke engang nøstet opp …

Kjempeartig nostalgigarn. Her må det tenkes litt.

Vevgarn og heklegarn i skjønn forening. Men jeg verken vever eller hekler …

Hummer og kanari, men er noe av det nok til å bli til noe?

Passe til sokker og babystrikk – ikke akkurat øverst på min liste. Men mye fint garn her også.  Det er høyst påkrevd med en gjennomføring av alle gode forsetter. Mon tro om det hjelper å skaffe flere kasser eller hyller …?