Når ingenting står på timeplanen og huset er stille (nuvel – stille er det sjelden aldri) og kanskje krimmen fra i går kveld ligger klar på opptak og det går an å sette seg godt til rette i sofakroken – DA kommer Lukas tuslende og lager seg et godt lite rede mellom sofaryggen og beina mine. Han stiller ikke store krav, bare at jeg sitter helt i ro. Og med strikketøyet i fanget er det nesten ikke noe jeg heller vil. Så da koser vi oss da. Så lenge vi kan.
Dette var forøvrig starten på nancygenseren min som nå er ferdig og nesten ikke har vært av siden jeg tok den på 🙂
