Sinnasaujakken har flagret forbi i mange varianter på nettet det siste året, uten at jeg har stoppet veldig opp ved synet av den. Men jeg falt komplett for den da jeg fikk se den live sist helg. Nå er jeg i gang med intet mindre enn to av disse – én som gave og én til meg selv. Jeg har ikke sett noen andre som har samme fargekombinasjoner som meg, så sånn sett er det originale jakker som lages. Jeg tar meg noen friheter når jeg strikker stripene, men følger oppskriften både med masketall og mål. Egentlig litt av en tålmodighetsprøve med store plagg på pinner 2,5 og 3.
Det røde, superdeilige garnet er New Zealand Filcolana lammeull som jeg kjøpte på strikketreffet av God som ull. Nydelig-nydelig å strikke med! Og det fantastiske TuLLiBaLL-garnet er på en måte grått, men skinner sølvaktig og lager et nydelig spill. Det må liksom sees, bildene yter det ikke rettferdighet. Garnet er Råkk, 100% mohair og fargen heter faktisk Fru Fjert. Jaja. For å få hvite, deilige sauer har jeg blandet inn en tynn-tynn tråd babysilk sammen med Cascade Fingering ullgarn i naturhvitt. Her har jeg valgt å gi sauene sorte øyne, men er jammen usikker på om det ble for hardt. Ble plutselig også litt i tvil om sauene burde ha rød bakgrunn – og dermed røde fjes …
Den andre jakken strikkes i sin helhet i Cascade Fingering fra Peru som jeg kjøpte av Projo. Jeg håper så inderlig denne faller i smak hos mottaker når den etter hvert blir ferdig. Jeg elsker fargekombinasjonen med rust og burgunder, må bare håpe det gjelder flere enn meg.
Designeren Pinneguri traff jeg forresten på strikketreffet. Hun er boblende inspirerende og hadde mangt et godt triks å lære bort. Kjempeartig bekjentskap . Når jeg i tillegg fikk kjøpt garn av hinsides god kvalitet, i mine favorittfarger, med godt rabatterte priser – ja da var fremtidsplanene lagt for en stund.
PS – Sauene er i grunnen ikke så sinna, jeg tror de nærmest er litt beskjedne sånn som de skraper litt med det ene beinet