Category Archives: venner

Strikk i midnattsol

Endelig var helgen kommet. Og plutselig var den over. Her er et knippe gode minner fra en fantastisk treffhelg i Narvik der vi både fikk oppleve midnattsol, gnistrende varme, kurs, workshops, skravling, strikking, pynting av brud og ikke minst de aller, aller beste gjensynene ♥

Dette må være den mykeste harde kjernen jeg vet om! Fantastiske jenter alle sammen.

Turistattraksjon både i øvre og nedre del av bildet!

Margot og jeg var ute for å bidra på verdens Knit in Public-dag – i 27 graders varme. Hot, ja!

Mange, mange strikkeglade jenter på ett brett, det var nærmere 120 deltakere på treffet.

Dette var utsikten fra flyvinduet, fantastisk vær og Stetind i all sin prakt.

Ved bordene var det både strikk, skravvel og snavvel 🙂

Noen vet å spise ostepop med stil, man kan jo ikke risikere å få sånt på fingrene eller i strikketøyet!

Og så fikk vi endelig brukt sjalene våre og klemt litt ekstra på hverandre

Vi laget en bukett til den vordende bruden, og hemmeligheter i fleng ble planlagt mens vi skålte i smug på rommet.

Og endelig kunne vi overrekke teppet som vår felles gave til Renate – hun ble virkelig overrasket ♥ Nå gleder vi oss jammen til å se bilder fra bryllupet om en liten måned.

Vi hadde en fantastisk tur med gondolen til fjelltoppen. Her manglet ingenting, både midnattsol, varme, gode venner, smil og underholdning. Vi ser deg, Margot! 🙂

Festen fortsatte i fjellrestauranten, med både strikk & drikk.

Og det ble knipset utallige bilder av vakre mennesker og vakker natur. Og vakre strikkerier!

Mange har forelsket seg i Leah-genseren, dette er nok min genser på sitt aller flotteste med Renate som modell. Dette er virkelig en genser strikket av luft og kjærlighet ♥

Shopping hører med. Anita har sikret seg godsaker 😍

Og så fikk jeg trengt inn noen timer med kurs i spinning med håndtein. Utrolig artig, men veldig vanskelig!

Save

Save

Gjengsjalet – Horseshoe Bay

Den fineste gjengen som møtes i Narvik til helga bestemte tidlig i vinter at vi skal stille på treff i like sjal. Gjengsjalet ble etter en veldig kjapp avstemming bestemt til å være Horseshoe Bay og alle endte på samme fargevalg; Pickles Pure Wool sin Plask!

Samstrikking via Facebook med både heiarop og konsultasjoner fungerte  utmerket, og jeg tror minst 12-15 slike sjal nå har sett dagens lys over hele landet. Det vanskeligste har faktisk vært å ikke annonsere det ferdige produktet, dette skulle jo være hemmelig.

Vi har også samsnakket om kjole til samme anledning. For min del var det ganske utfordrende både å skulle sy kjole og å skulle bruke en farge som for meg er helt ny og fremmed – hvem har sett meg i lys sjøgrønt, liksom.

Men sjalet ble nydelig, lett og luftig i deilig garn. Og jeg gleder meg til å bære det med stolthet sammen de skjønne vennene som jeg treffer så alt for sjelden! ♥

Link til Ravelry

Save

Save

Save

Save

Kjempesoft Sunday


Jeg kastet meg over enda en Soft Sunday. Denne gangen i lys grå Duo. Jeg burde hatt en strikkedag til på dette prosjektet, det kunne gjerne fått en stripe eller to ekstra med mønster.

Men så passet det så godt å ha det med i sekken da jeg besøkte Gry Hege.

Dermed ble det en lettere utgave og forhåpentligvis et skjerf hun kan bruke på de dagene det er godt med noe som luner uten å være for varmt og tungt.
Link til Ravelry

Save

En tur til Baile Átha Cliath

Du kan jo prøve å uttale Baile Átha Cliath 😀 Vedder på du ikke klarer det. Da er det lettere å si Dublin, og det er der vi har vært i fire dager. Fin by, artige puber og butikker. Men langt å gå og mye mer å se enn vi kunne gape over.
En tur på The Irish Whiskey Museum fikk vi med oss da. Og vi lærte oss det gæliske navnet på de edle dråpene; uisce beatha – som du sikkert heller ikke klarer å uttale.

Vi fikk en grundig innføring i brennevinsproduksjon, mest av det historiske slaget – ikke så mye praktisk. Vi fikk lære forskjellen på irsk whiskey (ekte vare) og skotsk whisky (hermekråkene), hva er blended og hvorfor modning og hva smaker det egentlig.

I enden av rundturen vanket det både gave og smaksprøver, og for en som meg (som ikke liker whiskey) var det faktisk litt artig å få lukt- og smaksopplevelser med gode forklaringer.

Utflukt til Guinness Store House er antagelig temmelig obligatorisk for en turist i Dublin, så vi slo til og dro vi også. Og igjen, en som meg (som ikke liker øl) fikk nye erfaringer og sanseinntrykk som endrer litt på generell oppfatning av sånt. Bilde for bevis!

Guinness har mye å by på av historie(r), finurligheter og moro. Denne er kanskje spesielt kjent; A woman needs a man like a fish needs a bicycle.


Nå skulle man kanskje tro at en langhelg i Dublin bare dreier seg om drikking, men det var litt mer da. Mat for eksempel. Mye og ofte.

Trasking gjennom Templebar District på sørsida, store handlegater på nordsida og jakten på This Is Knit. Shopping av grønne souvenirer, og beundring av The Spire. Folkemusikk, fløyter, gitarer og riverdance. Vi fikk oppleve det meste.

Igjen dette festlige språket, som omtrent ingen bruker. For å oversette til trøndersk: SJÅPPE OILL 🙂

Ett av kjøpesentrene vi fant, der strikkebutikken lå – Powerscourt Centre – hadde vi nok gått rett forbi hvis det ikke var for iherdigheten i søking blant (én av) oss.

Og for en skjønn strikkebutikk! Så masse snavvel, men dessverre ganske kostbart. Det ble med noen små godsaker hjem da.

The Church besøkte vi bare fordi vi fikk den anbefalt. Det er nemlig ikke en kirke (lenger), men barer, puber og restauranter inni der. Utrolig støynivå der inne, så det ble med den ene runden øl.

Vi bodde fint, greit og sentralt. Deilig å ikke ha noe annet å tenke på enn å gjøre som man vil noen dager.

The Spire (Monument of Light – Gælisk: An Túr Solais) er Dublins millenniumsmonument. Det rager 120 meter til værs og kan lett sees fra hvorsomhelst. Imponerende.

Rusleturene langs elva Liffey ble både mange og lange, her er vi på sørsida på vei hjem til hotellet i venstre bildekant. Vårferie med gode venner anbefales, om ikke alt for lenge skal vi planlegge neste års tur 👍

Nettavdelingssushi


For tredje gang arrangerte vi sushikveld “hjemme” på jobben i avdelingen min, denne gangen ble vi 18 deltakere.

Tradisjonen tro deltok alle i tilberedelse, bra vi har en effektiv og romslig kjøkkenøy.

Engasjementet var stort, og det samme var fantasi og kreativitet med å lage spennende sauser og smakssammensetninger

Det gikk unna med spisingen, heldigvis var det også denne gangen nok mat så alle ble gode og mette.

Det vanket også masse spennende drikke, både innkjøpt og selvbrygget. Prat og skål gikk livlig rundt bordet.

Årets dessert var Pavlova, alltid en vinner. Det ble muligens satt ny Uninett-fartsrekord i “tomt kakefat” denne kvelden.

Og en feiende festlig Kahoot! avsluttet nok en vellykket sosial aften i Teknobyen. Jeg klarte ikke førsteplassen, og denne sølvmedaljen var bare på prøverunden. Men det er så artig likevel, jeg må bare tåle å tape 😜

Save

The Blues til Bente ♥

Bente har et hjerte av gull. Og jeg er så heldig å ha henne som kalendervenn, helt siden 2015. Nå har jeg strikket et temperaturskjerf til henne som starter nettopp 1. desember 2015 og ett år fremover.

Planen var egentlig å gjøre dette ferdig til fjorårets kalender, men tiden strakk ikke til. Derfor har jeg prioritert dette skjerfet nå og hun får det i stedet som en vintergave. Bente er glad i blått, derfor har jeg brukt bare blåfarger i skjerfet – 8 forskjellige i Rauma Finullgarn. Jo lysere farge, jo varmere var det den dagen. Temperaturskalaen har jeg hentet hos yr.no og det er selvsagt hjemme hos henne på Mortensrud målingene er gjort.

Det ser ut som skjerfet falt i smak og jeg håper det blir flittig brukt ?

Som alltid vanskelig å ta gode bilder av lange skjerf, men jeg syns Bente kler det kjempegodt!

Save

Siste tur til Ohajo

Det er med tunge hjerter vi nå nærmer oss tiden for å ta farvel med Ohajo, hytta i Stugudal der vi har hatt så mye kos og trivsel. Annonse for salget ligger allerede ute og vi skal vise frem perlen om bare tolv dager.
Olav, Harald og Jorunn bygget hytta sist på 80-tallet og det klingende navnet har vært i bruk siden.

Hytta har vært flittig brukt. I tiden før vi bygde Solfang var vi på Ohajo så ofte vi kunne, både sommer og vinter. Fisketurer var populært hos alle.

Ikke minst hos meg, som hadde de herligste naturopplevelser i Stugudalen med min første (og fortsatt siste) ferskvannsørret av en størrelse verdt å nevne.
En rast i solveggen fant vi også alltid tid til.
Fredrik underholder med gitarspill på verandaen
Farmor og gutta hadde mye tid til kosestunder med noe godt å bite i
Og skøyerstreker har det vært mange av!
Margrete fikk utfolde seg med lek i snøen
…og Fredrik likeså
Sondre og Tobias har laget utallige snøhuler
… og snømenn
Og den påska det var så varmt… Fredrik nytter sjansen til snøbading med tjue grader i lufta!
Strikking har alltid vært en selvfølge på Ohajo også
Alle soppturene har vært med fangstgaranti – det hjelper selvsagt å kjenne området også.
En fornøyelse å gjøre renskejobben med så mye sopp i kurven!
Olav har hatt en finger med i alt av bygging og vedlikehold!
Tobias fant alltid noe å gjøre – også i regnvær

Bål i hagen med pølsegrilling! Populært for både liten og stor.
Nydelig utsikt og beliggenhet.
Hytta troner på en liten høyde uten nære naboer.
Stua har plass til alt man trenger.
Og her har vi spist utallige lange, gode frokoster med den vakre utsikten.  Så mange gode minner. Så veldig mange ♥

Save

Save

Save