I dag har jeg investert i en pastamaskin. Vel; maskin og maskin … det er hånd-mekanisk så det holder, men det er uansett en mekanikk for å mekke pasta sjæl. Og det kan jeg bare slå fast med én gang: aldri mer tørkapasta!
Jeg har bare sett slash vært med på dette én eneste gang tidligere, så det var litt spennende å se om det ble noe særlig. Jeg fulgte sånn omtrentelig oppskriften fra Trine (og etter hukommelsen) med 100 gram mel per egg. For den relativt storspiste gjengen i heimen tenkte jeg sånn cirka en halvkilo kunne være passe. Til info, så ble det omtrent dobbelt så mye mat som vi normalt ville laget. Så vi har ferdig pasta til enda en middag liggende klar!
Jeg var veldig fornøyd med hvordan deigen ble, og med god hjelp fra Tobias fant vi greit ut av maskinen og sveivet i vei. Etter å ha fått fine og tynne plater laget vi spaghetti av halvparten og tagliatelle av den andre halvvdelen.
Jeg fikk tips om å bruke dette melet, og det var suksess i debuten det. Jeg er ikke noen mel-ekspert, men jeg vil gjette at vanlig hvetemel lett blir mye mer klissete?
Her kommer fine tagliatelle-bånd. Et annet lurt tips fra Trine: Skaff et stativ til å henge pastaen på mens du venter på å få den i kjelen. Vi lot den ligge på en tallerken, og da klistret den seg noe sammen. Men det var godt altså! Knallgodt 🙂