Et hundeliv

Dette blir en travel uke for en liten hund. I dag startet vi med et besøk hos veterinæren. Der fikk Lukas valpevaksine, og ID-merking. Han ble i tillegg undersøkt, og dyrlegen sa at “han er helt perfekt, faktisk” – selv før vi hadde betalt 🙂 Nå skulle jo det bare mangle, han er jo aldeles perfekt. Jeg grudde litt før besøket og så for meg en sprellende vill og livredd liten valp. Men Lukas gjorde all min frykt til skamme. Han ventet tålmodig på fanget før vi gikk inn (riktignok med noen jeg-kjeeeeeder-meg-lyder) og var helt rolig på undersøkelsesbordet. Vaksinen merket han ikke en gang, og selve ID-merkingen førte bare med seg et minimalt klynk. Ingen sprelling, ingen skriking, ingen biting og ingen uhell på gulvet. Perfekt ja.

Fredag venter frisøren. Da skal vi stelle pelsen for første gang. Den skal nemlig nappes, ikke klippes. Så nå skal vi både se og lære, og få litt hjelp til å komme i gang. Og så starter vi på valpetrening til helga. Det skal bli spennende – hverdagslydighet, heter kurset. Lukas er kjempeivrig etter å lære, han lyder “kom”, sitter på kommando og kan snart å ligge også. Jeg gleder meg til å lære hvordan han best kan lære. Og hele familien stiller opp på kurset. Jeg tror det er viktig at vi lærer å gjøre ting på samme måte alle sammen.

Lukas i snø og solnedgang på hytta i vinterferien

Det er ikke så kjekt med regn og vind, mandagen startet med mye av begge deler. Det beste vi kan si om det er at det nærmer seg vår, og det setter i alle fall Lukas pris på. Det er stadig mer å utforske – gress og kvister, steiner og ikke minst masse dritt… Men det våte var han ikke særlig begeistret for. Vi får håpe på lettere vær snart, i alle fall til mange timer med valpekurs.