… om familie, jobb, fritid og livet generelt
I helga fikk vi besøk på hytta av Kaisa, Lukas sin søster. Hun er en herlig liten frøken, så kosete og nydelig vimsete. Fortsatt er hun lynkjapp i forhold til Lukas, som har sitt fulle hyre med å fotfølge henne over alt hun finner på å løpe. De to skjønner neppe at de er søsken, men lekte veldig godt sammen. Som vanlig var det ikke lett å få bilder av dem, men et sjeldent rolig øyeblikk ved vannskåla fikk vi fanget.
I dag fikk vi gledelig overraskelsesbesøk på hytta av Kaisa og hennes matmor og -far. Det begynner å bli lenge siden sist vi møttes, så vi var litt spent på hvordan hundene ville oppføre seg sammen nå som ungdomstiden har satt inn. Det gikk jo kjempefint, de lekte og løp og hadde det aldeles strålende i det nydelige været. Et par kjappe avstikkere opp mot Utsikten måtte de selvsagt prøve seg på, men det gikk da greit å lokke dem tilbake etter hvert. Kaisa har blitt en nydelig liten dame. Det er jammen kjekt at vi kan holde kontakten når vi er på disse trakter så ofte som vi er.
Lukas har hatt lillesøster Kaisa på besøk i dag. Jeg tror han har dårlig kondis, i alle fall var Kaisa fryktelig sprek, og Lukas hadde sitt fulle hyre med å holde tritt med henne over stokk og stein, ute og inne. Småsøstre kan tydeligvis være travle også i hundeverdenen.
De kjempet nok om makta en stund, og vant hver sin gang. Men de roet seg innimellom også, og lekte ganske fredelig en stund. Lukas ble snytt for den luren han vanligvis tar på tidlig-ettermiddagen, og har ligget som et slakt på gulvet etter besøket. Det var trivelig å se igjen Kaisa og eierne hennes, som har hytte ikke så langt fra oss. Begge hundene ville veldig gjerne ha godbit, og var mer enn villige til å sitte pent.
I går var vi på besøk hos Lukas sin søster som har fått sitt hjem her i Namsos. Hun heter Kaisa og er en skjønn, sort liten dame. Det var merkbar forskjell i størrelsen på de to etter bare to og en halv uke siden vi så henne sist før hun flyttet. Det var faktisk også merkbar forskjell i gemytt; i alle fall på den korte stunden vi var der. Kaisa var mildt sagt vilter, og på ingen måte noen kose på fanget-hund! De to søsknene hadde trolig ikke noe særlig minne om hverandre som søsken. Men som gutt og jente i beste lekealder fant de tonen rimelig fort. Det gikk nokså vilt for seg noen øyeblikk, og antagelig var det en maktkamp vi var vitne til.
Det er ikke vanskelig å se fra bilder som dette at det er ville dyr med instinkter vi har med å gjøre. Nå er vi utrolig taknemlige for at Lukas er både kosete og – innimellom – rolig. Og Kaisa viser vel bare at hun er en bestemt ung dame som markerer hva som er hennes domene. Jeg regner med vi treffes igjen, avstanden er ikke så stor når vi først har kommet oss til verdens beste sted!