Da Lukas fikk kveldsmat i dag var han bare sånn passe fornøyd. Han kikket bebreidende på Olav et par ganger, slikket ren skåla si et par ekstra ganger, satt veldig pent, slikket en gang til og ventet uhyre tålmodig – kommer det mer snart? Han så så stakkarslig utsultet ut at vi virkelig måtte lure på om han hadde fått nok, om han burde få mer (spiser ikke valper omtrent ubegrenset?) eller om han bare var fysen på noe snavvel.
Jeg tok et raskt dypdykk i fryseren, og sannelig hadde det ikke lurt seg unna en pakke delikat uerfilet der. Jeg tror nok denne har ligget såpass lenge at den var mindre egnet til middag for oss, så jeg foretok en rask tining og kokte de fire stykkene. Jeg skal love at det var en oppmerksom liten tass som holdt øye med prosessen. Det luktet nok utrolig fristende, og det var ingenting som tok oppmerksomheten hans bort fra fisken der han satt i stram givakt og ventet tålmodig.
En liten porsjon med noen gram fisk var ypperlig attåtnæring! I tillegg var fisken fabelaktig som godbiter, og det ble en ekstra treningsomgang utav hele seansen. Toppet med en kjapp kveldstur ute i snøen og masse ros og kos så ble dette en bra kveld likevel. Det trodde nok ikke Lukas da den vanlige (litt kjipe) maten ble servert først. Og han diltet etter meg resten av kvelden – vi er nok venner for livet nå!
Her er et par bilder av Tobias som trener på sitt og ligg med Lukas. Flinke begge to, synes jeg.
