Tag Archives: tobias

17. mai 2017

Tradisjonen tro ble det en god tur i marka for Lukas og meg også i år. Værmelderne gjorde sitt ytterste for å forsikre oss om at det skulle være knallfint vær, men Lukas var ikke helt enig i at regnet var så fint …

Men oppe  på toppen ble det likevel en tradisjonell hurra-selfie før vi ruslet hjem til en godbit.

Deretter kom faktisk det lovede været og selv om det ikke ble bunader på oss i år, så tok vi en kjapp bytur for å få med oss russetoget – Tobias er jo russ i år og vi syns vi måtte se ham der.

Utrolig mye folk i byen og masse vakre motiver – en fotosjut på Bybrua synes vi det passet å spandere.

Er ikke dette verdens vakreste by …?

Russen kom – og gikk, og ungene fosset ut i gata for å plukke russekort 🙂
Det var veldig få som brukte russelue, litt synd at den tradisjonen er i ferd med å forsvinne. Men lua er hvertfall et minne.

Save

Variert hytteliv

Den første delen av påska var vanvittig våt, det regnet og regnet og regnet. Ikke at det er så fryktelig uvanlig i disse strøkene, men det var ganske så mistrøstig og endeløst – det var bare så vidt Lukas orket seg utom hytta for å skvette litt.

Ungdommene underholdt seg med spill og godteri, det var riktig så trivelig. Med egen sjåfør kunne de også farte litt rundt omkring innimellom.

Omsider dukket sola frem, og da var det tid for vafler på Utsikten. Med Jägermeister, selvsagt.

Utrolig deilig å få sol og (relativt) vindstille noen dager, både for å få rørt seg litt og for å bli minnet på hvor fint det er rundt oss.

Pappa har fått seg drone, og flyfoto/filming ble gjennomført med stor entusiasme!

Selv om det var fint vær, så var det ganske kaldt …

Ida og jeg måtte selvfølgelig ta årets påsekeselfie på trappa.

Lukas elsker å ligge i en lun solvegg, dette er liksom hans plass på hytta.

Blåveisen løftet omsider litt på hodet også, nedsnødd som den var bare for et par dager siden.

Men så startet det jammen på’n igjen. Med snø. Denne ble liggende til påskeaften, og da dro vi hjem.

Save

Nesten hele kostebinderiet …

… på hyttetur! Sist guttegjengen var på Solfang var det fortsatt sommer, så det er jammen på tide å fylle opp med folk, mat, lyder og aktiviteter. Vi startet hvertfall med friskt mot, så får vi se hvor mange som blir hvor lenge.

For å holde på den største påskeklisjéen – å snakke om påskeværet – så kan jeg i forbifarten bare mumle regn. Mye regn. Så det er ikke det som er trekkplasteret.

Og dagens største overraskelse var et massivt snøfall, så hytta var i vinterskrud da vi ankom.

Det har vært vårligere – og blåveisen var nok like overrasket som oss.

Det varslede regnet har allerede fått has på snøen, så om det ikke er veldig vårvakkert er det hvertfall ikke hvitt lenger nå.

Go4it


Årets Go4it på Rockheim ble en festforestilling!

Gutta spilte denne gangen i storbandet som Jacek (Tobias sin basslærer) har samlet. Det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor dette er et slags hjertebarn for læreren – knallflinke musikere og musikk som man bare må bli i godt humør av!

Og engasjementet til dirigent, lærer og arrangør Jacek er absolutt synlig når solist, band og blåsere er i aksjon. Her spilles Ole Børud – Backyard Party, det svinger godt!

På scenen fikk vi se mange dyktige elever, og enda et høydepunkt for oss var Mari sin opptreden, sammen med Ayan og band. Ungdommene er både dyktige og flinke, tøffe og modige. Som vanlig gleder jeg meg allerede til mer.

Festlig Bjarte!

Vi har blitt noen ræsere til å gå på konserter og show! Denne fredagskvelden sto Bjarte Hjelmeland på scenen i Olavshallen, og etter å ha kastet i oss et kjapt måltid troppet vi mannsterke opp og benket oss på første rad.

Bjarte skuffet ikke altså. Jeg har faktisk veldig sansen for ham. Det var fullt trøkk hele forestillingen gjennom, og han klarte til og med å lokke frem tårene hos meg med ett av numrene. Verdt en bytur dette, og absolutt aller mest festlig!

Jazzfest tjuvstart

Noen ganger er det lurt å følge med, for noen ganger dukker det opp begivenheter på konsertfronten som man ikke ønsker å gå glipp av. Sånn som denne – Lee Ritenour og Dave Grusin på Dokkhuset. De har aldri vært i Trondheim tidligere, og det kan vel hende de ikke blir å se så hyppig i fremtiden heller.
Sakset fra Dokkhuset sin presentasjon:

Lee Ritenour vokste opp i Los Angeles på 1960-tallet. Hans karriere spenner fra da han som sekstenåring spilte med Lena Horne, som attenåring med Tony Bennett og etter førti år som artist har spilt over 3000 konserter med bl.a. Pink Floyd (The Wall), Steely Dan (Aja), Dizzy Gillespie, Sonny Rollins, Joe Henderson, B.B. King, Frank Sinatra, Simon & Garfunkel, Ray Charles, Peggy Lee, Aretha Franklin og Barbra Streisand. Lee Ritenour har mottatt Grammy og vært nominert hele 17 ganger. Ritenour har flere førsteplasser i som “Årets gitarist”, og er en av de største gitarstjernene som noen gang har stått på en scene i Trondheim.

Snart 83 år gamle Dave Grusin står ikke på noen måte tilbake for Ritenour. Han er en pianist av klasse og har innspilt et hav av plater, mange av dem fra hans store film- og tv-produksjon. Han stiftet plateselskapet GRP i 1980, et selskap som har gitt ut en mengde plater med bl. a. Chick Corea, Dave Weckl, John Patitucci, Eric Marienthal og Omar Hakim.


Dokkhuset ønsket velkommen til en kveld for historiebøkene. Og det ble det! Bassisten Tom Kennedy var et fyrverkeri på scenen og Ritenour junior – Wesley – trakterte trommer som en villmann! Skikkelig bra konsert og artig å ha opplevd dem live 🙂

Siste tur til Ohajo

Det er med tunge hjerter vi nå nærmer oss tiden for å ta farvel med Ohajo, hytta i Stugudal der vi har hatt så mye kos og trivsel. Annonse for salget ligger allerede ute og vi skal vise frem perlen om bare tolv dager.
Olav, Harald og Jorunn bygget hytta sist på 80-tallet og det klingende navnet har vært i bruk siden.

Hytta har vært flittig brukt. I tiden før vi bygde Solfang var vi på Ohajo så ofte vi kunne, både sommer og vinter. Fisketurer var populært hos alle.

Ikke minst hos meg, som hadde de herligste naturopplevelser i Stugudalen med min første (og fortsatt siste) ferskvannsørret av en størrelse verdt å nevne.
En rast i solveggen fant vi også alltid tid til.
Fredrik underholder med gitarspill på verandaen
Farmor og gutta hadde mye tid til kosestunder med noe godt å bite i
Og skøyerstreker har det vært mange av!
Margrete fikk utfolde seg med lek i snøen
…og Fredrik likeså
Sondre og Tobias har laget utallige snøhuler
… og snømenn
Og den påska det var så varmt… Fredrik nytter sjansen til snøbading med tjue grader i lufta!
Strikking har alltid vært en selvfølge på Ohajo også
Alle soppturene har vært med fangstgaranti – det hjelper selvsagt å kjenne området også.
En fornøyelse å gjøre renskejobben med så mye sopp i kurven!
Olav har hatt en finger med i alt av bygging og vedlikehold!
Tobias fant alltid noe å gjøre – også i regnvær

Bål i hagen med pølsegrilling! Populært for både liten og stor.
Nydelig utsikt og beliggenhet.
Hytta troner på en liten høyde uten nære naboer.
Stua har plass til alt man trenger.
Og her har vi spist utallige lange, gode frokoster med den vakre utsikten.  Så mange gode minner. Så veldig mange ♥

Save

Save

Save

Jula 2016

Vi har feiret jul på haugen i år, for første gang bare vi fire – eller fem med Lukas, selvsagt. Hvertfall tror vi det er første gang, hukommelsen er ikke hva den en gang var …

Vi har faktisk hatt hvit jul, selv om det mye av tiden har regnet mer enn snødd. Ut på tur må vi uansett vær, og Lukas synes hvertfall sofaputer og deilig saueskinn er kjekt å finne etterpå.
Det har vært en rolig, god og fredelig julehelg, med alt som hører til av god mat, spennende gaver og tid til å ta seg inn etter alt som har skjedd i løpet av året.

Juletre måtte vi selvsagt ha, og jeg syns det er like vakkert som alltid.

Og en av de tingene som virkelig er jul for meg er sild – i år fikk jeg spekesild fra mamma og pappa sin egen fangst. Sursild ble laget først på julaften, men nå har jeg allerede hatt to skikkelige sildefrokoster. Namnam!

Flotte røde tulipaner er på plass, disse fikk vi av Unni og Petter, veldig koselig! Og vin-nissen fra Anita passer godt på en god flaske som vi kanskje skal åpne før året er omme.

Selveste juleugla har naturligvis hedersplass i treet. I år var det de fire fine ungdommene våre som pyntet det på lillejulaften.

Og det er ikke fritt for at jeg har savnet alle som ikke var sammen med oss denne jula. Julaften var det tid for tiara og en skål for livet. ♥

Da gjorde det virkelig godt å få bilde av skjønneste Ive Fredrikke – man må jo bare bli glad av dette go’fjeset!

Og Ida Sofie som laget denne flotte snømannen, selv om hun var skikkelig uheldig på siste skoledag før jul og fikk brudd i kragebeinet! Tøffe lille gulljenta til bestemor ♥

Potetgullbonanza

Restlageret av poteter fra egen åker forsvant effektivt da ungdommene fant ut at de skulle lage potetgull. Jeg tror sannelig vi må dyrke mer neste år ja!
potetskiving

Iver og effektivt samarbeid om å skive potetene i tynne, fine flak
potetgull-olje

Oljegryta ble passet på vitenskapelig vis, med både temperaturmåling og brannteppe i beredskap
potetgull-ferdig

Og det ferdige produktet ble aldeles supert. Jeg er ikke så glad i potetgull vanligvis, men dette smakte jammen fortreffelig.

Save