Jeg har aldri vært særlig stor på shopping. Det vil si; jeg er utrolig effektiv når jeg shopper. Jeg vet hva jeg er ute etter, finner jeg det så kjøper jeg det. Finner jeg det ikke er det sjelden jeg kompromisser, jeg lar oftest være å kjøpe noen erstatning. Inn i butikken, se, finne, kjøpe. Eller se, gå ut. Og jeg har virkelig aldri forstått det der med damer og skoshopping. Det eneste unntaket jeg kan komme på må være en tur til New York for to år siden. Dollarkursen var utrolig lav og alt fra gadgets til sko og klær var latterlig billig. Tro det eller ei – jeg kjøpte åtte par sko den uken! Det var rett og slett fristelser på hvert hjørne og nesten for dumt å la det være.
Mye av grunnen til at jeg ikke er spesielt glad i shopping er vel styret med å dra til et bestemt sted, trengsel med masse folk, behovet for å prøve klær i trange rom og kanskje også mangelen på nok fritid til å gjøre sånt i ro og mak. Alle andre er alltid på shopping samtidig med meg, liksom.
Men så er det dette internettet da. Shopping har fått en helt ny betydning, tilgjengeligheten er ubegrenset, til og med returrett og angrerett er godt ivaretatt. Og fristelsene står i kø. Skal-skal ikke begrenses til et par tastetrykk. I dag ble det skal. Jeg har kjøpt et par støvler som jeg falt pladask for. Aldeles uprøvd, men så midt i blinken etter min smak – hvis de nå bare passer. Jeg tror det skal bli ypperlig fottøy til alle turene jeg tenker å gå med hunden. Og hvis de ikke skulle passe, så må jeg finne noen med passe fot som jeg kan gi dem til, tenker jeg.
