Om familien min, jobben, fritid og livet generelt

I dag har vi gått to turer. Først var vi en tur på Vikhammer der Sondre og jeg tok med Lukas på vandring mens Tobias var på musikkskolen. Der fikk Lukas se toget for første gang – det var egentlig litt nifst. Tutet og bråkte. Men så er Lukas selvfølgelig tøffere enn toget (også)!

Nei, Lukas – du kan ikke ta toget

En spasertur rundt tjønna er ganske passende som kveldstur for Lukas og meg. Det er såpass at vi begge får trimmet litt, samtidig som det ikke er så langt at vi kvier for å starte på turen (dørstokkmila, du vet). Jeg har som mål å ta denne turen hver dag, og jeg liker å gå når det regner. Jeg er ikke så sikker på at Lukas er like glad i regnværsturer som  jeg er, men han burde jo ikke være pinglete i regn, “GoreTex®”-hund som han er. Så lenge han får løpe og herje litt er han i alle fall glad for å komme seg ut. Kanskje han fortsatt mistenker meg for skumle planer om dusjing når han vet han blir våt og møkkete?

Nå er det i alle fall ikke noen jentebevegelser her!

Det blir dessverre vanskeligere å gå denne turen utover høsten og vinteren – når det blir mørkt er det ikke så enkelt å gå der (lykt kanskje?), og jeg er usikker på hvor mye snø det kommer til å ligge på de stiene når den tiden kommer.

I alle fall – ennå kan vi fint rekke turen før mørkets frembrudd. Lukas får løpe med langline i skogen, og så trener vi på gå-pent-i-bånd når vi kommer til veiene igjen. Jeg synes han er ganske flink, behagelig å gå tur med. Men det er helt klart lettere når han vet (eller tror) jeg har en godbit i hendene.

Idyllisk ved tjønna. Lukas lurer etter godbiter i lomma mi

Det ble skikkelig regnvått i kveld. Nå har vi tørket oss og trukket inn i sofakroken. Takk for turen, lille kompis.

Nå er også Sondre i gang på musikkskole, med privatlærer på Tre-45 ettersom kommunen ikke greide å skaffe ham plass. Han var storfornøyd etter første time i går kveld, og jeg regner med det ikke blir mindre blues, ZZ Top og skalaer å høre fremover.

I helgen var vi innom gitarbutikken i Namsos, der Sondre fikk denne tøffe plekterlommeboken til hyggelig lørdagspris. Som mannen i butikken sa; “sånn har du vel ikke?” – og det hadde han jo rett i. Er den ikke bra fancy?

Ikke kredittkort, men plekter i alle farger og tykkelser

I dag er det 11 år siden vi giftet oss. Ifølge Wikipedia feirer vi da stålbryllup. Det høres jo ikke så verst ut. Vi får satse på at det er rustfritt. Gratulerer med dagen, skatt. Og gratulerer til Sondre og Tobias også, som ble døpt denne dagen.

Sondre har møtt pinnsvinet i dag igjen. Han greide faktisk å holde det samtidig som det ikke bare rullet seg sammen. Kanskje det er i ferd med å bli litt tammere enn vi egentlig vil? Fortsatt nusselig, da!

Pinnsvinet og Sondre

Første skoledag for sjetteklassingene mine i dag. Er det ikke bra typisk at det da klinker til med årets varmeste dag (omtrent kanskje i alle fall) og ikke det minste motivasjon for ungene til å tenke på lekser – og minimalt med motivasjon for mor til å begynne å legge trekk på nye bøker.

Vi fant på noe helt annet på ettermiddagen vi. Olav var i kjømda fra jobbtur og lovte å handle grillmat på vei hjem. Dermed tok vi en tur til Stavsjøen for en dukkert for to- og firbeinte gutter. Det var akkurat passe i 28°.

Lukas oppdager gleden ved å svømme sammen Tobias og Sondre

...og legger på svøm på egen labb

Tobias lokker med pinne, men en and frister kanskje mer?

Hoi, denne kan jeg fange, jeg kan jo svømme!

Endene var veldig tamme, det er tydelig at de er vant med å få godbiter av folk som er der. Og Lukas hadde nok for kort bånd på seg til at han rakk helt frem. Men likevel – morsomt å se at han har funnet seg til rette i det våte element. Etterpå hadde vi en herlig grillmiddag, og så kom isbilen og sørget for dessert. Vi får nyte sånne sommerettermiddager til fulle mens vi har dem!

Siste natt på hytta før skolestart – gutta sov i telt utenfor hyttene. Selv om værmeldingen lover varmt og fint vær utover uka, så er det nokså høstlig akkurat nå – 13° og lettskyet. Vi er vel tilvent litt høyere temperatur de siste ukene, tross alt. Men gutta-boys var storfornøyde de. “Det var nesten for varmt” var meldingen til frokost. I morgen venter skolestart for tvillingene.

Tobias, Simon og Sondre våknet i teltet i skogkanten

Allerede august. Det er helt ubegripelig hvor fort tiden går. Bare én uke igjen av ferien. Eller; jeg har vel egentlig én uke igjen av sykmeldingen min, og således all ferien til gode – den får jeg fordele og nyte utover høsten. Når armen blir bedre kan jeg sikkert også få til å gjøre noe mer nyttig her.

Værmeldingen sa regn-regn-regn i dag (og egentlig resten av uka) men etter et skikkelig skyll skinte det opp igjen og etterpå ble det tørt og fint. Vi (les: Olav) har gravd til pilarer på trappesiden mens jeg lukte masse ugress i hagen igjen.

Litt lei av graving og grisete gårdsplass, men kanskje dette er slutten...?

Ettersom været var meldt så høstlig hadde jeg svinestek på middagsmenyen i dag. Det ble egentlig litt feil med knallsol og svor, men skitt au – det var fryktelig godt! Så nå kan alle som ikke stakk innom i dag angre seg litt! For en stund siden kom regnet for fullt, så det ble en slags klaff på værmeldingen likevel.

Luftgeværskyting fra verandaen

Guttene har mange gjøremål, de skyter på blink med luftgevær, kjører båt, fisker, spiller PS3 – i det hele tatt er de stort sett fullt belagt hver dag. Det skal bli spennende å se om det blir mulig å snu døgnet på plass innen skolestart om bare to uker.

Ting går i sakte tempo her på hytta. Det er uendelig godt å være her. Kanskje ikke like interessant å lese bloggen? Men det kommer hverdager og hverdagslige gjøremål, problemer og milepæler etter dette. Jeg har egentlig ikke så mye annet å berette enn at livet er godt, så da blir det også det bloggen handler om for tiden.

Skråninga i skogkanten har vært ganske rotete et par år etter både graving, sprenging, ny strømtrasé og vannledning. Det har ligget felte trær og mengder av greiner og kvist der oppe. Søster Merete hintet om at hun trengte ved i dag, og det var nesten bare å peke opp i skogen, så var arbeidsgjengen i gang. Det ble lempet ned tømmer og dratt kvist til den store gullmedalje, til og med Sondre og Tobias jobbet som helter. Kvisthaugen vokste og vokste, og ettersom det ble litt vind utover dagen bestemte vi oss for å brenne det i tønna. Nesten alt ble borte i løpet av kvelden – en liten dunge tar vi kjapt i morgen.

Full fart i skråninga, alt rask skal vekk!

Olav har snekret masse på verandaen, nå er det klart til å legge gulvet – som vi skal hente i morgen. Han sier jeg er en slavedriver, hvis jeg hadde hatt pisk så ville jeg brukt den, sier han. Og Geir påstår at hyttegjengen her egentlig driver en arbeidsleir… Men jeg tror alle trives altså!

Kvelden ble avsluttet med reker og hvitvin på Utsikten, det smakte som alltid aldeles fortreffelig og det er så koselig at vi kan være sammen alle sammen.

Fra i går kveld og til i dag har Olav snekret på plass bunndragerne på hele verandaen på fremsiden av hytta. Det har gått jevnt og trutt hele dagen, og i skrivende stund har han tatt med seg Sondre på fisketur og en velfortjent pause. I morgen blir det bytur igjen for å hente materialer. Kanskje kan jeg begynne på maling av rekkverk sånn at det er ferdigmalt før det snekres på plass.

Alle dragerne på plass

Pappa, mamma og Olav spar på plass fyllmassen

Sondre sørger for musikk til arbeidet – med kassegitar på materialstabelen