På livets lyse side

Her om dagen tenkte jeg litt på dette at det går an å oppsummere et år med et par stikkord. De store hendelsene. Jeg er temmelig sikker på at 22. juli kommer til å prege de fleste årskavalkader i 2011. Ingen er vel uberørt av det som hendte da. Heldigvis inneholder året, tiden og historien også små og store gode minner. Jeg synes jeg er svært privilegert når det gjelder mengden gode minner. Og jeg synes de nære tingene skaper de beste minnene.

Jeg har fått meg bibliotek. Kosekroken min!

Hukommelsen er lunefull, derfor er det kjekt å kunne bla litt i notater og skriblerier for å huske når og hva som har skjedd. Noe er viktig nok til at det aldri glemmes, mens andre ting er aldeles umulig å komme på. Et lite eksempel er den gitaren vi hadde som gikk i stykker. Den var jo nesten helt ny, vi var skjønt enige om at vi kjøpte den i sommer en gang. Da reparatøren ville ha kvittering viste det seg at innkjøpsdato var i februar. Der var et lite halvår svisj borte, på en måte. Men vi fikk ny gitar altså! Bra garanti og bra service.

Den snasne kassegitaren vår

I 2009 fikk vi ny hytte. I 2010 ny hund og nytt barnebarn. Så hva har skjedd hos oss i år? Jo, vi har fått nytt hjem. Vi har fått ny adresse, nytt hus og i veldig stor grad et nytt liv. Det aller viktigste er at guttene har fått så utrolig god mottakelse på den nye skolen, superflotte lærere, nye venner og ikke minst nytt musikkmiljø. De blomstrer, rett og slett. Dette vil vi nok alltid huske 2011 for. Selv om vi kan bomme litt på datoen for investering i ny gitar.

Flyfoto av huset før det ble malt
Hagen og huset i høstsol

Året har inneholdt en hel masse annet – selv har jeg fått både nye tenner og ny rygg, det er jo også noe å huske. Jeg velger å oppsummere med disse beste minnene når jeg takker av for 2011. Jeg har lagt vekt på å nyte øyeblikkene slik jeg hadde som forsett. Det skal jeg fortsette med, men et lite tilleggsønske har jeg også; måtte 2012 bli starten på en helt ordinær tilværelse – helt uten de store hendelsene.

Godt nyttår!

One thought on “På livets lyse side”

Comments are closed.