Om familie, jobb, fritid og livet generelt

Her om dagen tenkte jeg litt på dette at det går an å oppsummere et år med et par stikkord. De store hendelsene. Jeg er temmelig sikker på at 22. juli kommer til å prege de fleste årskavalkader i 2011. Ingen er vel uberørt av det som hendte da. Heldigvis inneholder året, tiden og historien også små og store gode minner. Jeg synes jeg er svært privilegert når det gjelder mengden gode minner. Og jeg synes de nære tingene skaper de beste minnene.

Jeg har fått meg bibliotek. Kosekroken min!

Hukommelsen er lunefull, derfor er det kjekt å kunne bla litt i notater og skriblerier for å huske når og hva som har skjedd. Noe er viktig nok til at det aldri glemmes, mens andre ting er aldeles umulig å komme på. Et lite eksempel er den gitaren vi hadde som gikk i stykker. Den var jo nesten helt ny, vi var skjønt enige om at vi kjøpte den i sommer en gang. Da reparatøren ville ha kvittering viste det seg at innkjøpsdato var i februar. Der var et lite halvår svisj borte, på en måte. Men vi fikk ny gitar altså! Bra garanti og bra service.

Den snasne kassegitaren vår

I 2009 fikk vi ny hytte. I 2010 ny hund og nytt barnebarn. Så hva har skjedd hos oss i år? Jo, vi har fått nytt hjem. Vi har fått ny adresse, nytt hus og i veldig stor grad et nytt liv. Det aller viktigste er at guttene har fått så utrolig god mottakelse på den nye skolen, superflotte lærere, nye venner og ikke minst nytt musikkmiljø. De blomstrer, rett og slett. Dette vil vi nok alltid huske 2011 for. Selv om vi kan bomme litt på datoen for investering i ny gitar.

Flyfoto av huset før det ble malt

Hagen og huset i høstsol

Året har inneholdt en hel masse annet – selv har jeg fått både nye tenner og ny rygg, det er jo også noe å huske. Jeg velger å oppsummere med disse beste minnene når jeg takker av for 2011. Jeg har lagt vekt på å nyte øyeblikkene slik jeg hadde som forsett. Det skal jeg fortsette med, men et lite tilleggsønske har jeg også; måtte 2012 bli starten på en helt ordinær tilværelse – helt uten de store hendelsene.

Godt nyttår!

En utflukt med klassen til tvillingene, på høstens kanskje fineste dag, til Estenstadhytta. Midt mellom dager med vind, regn og sludd dukket dette værmessige pusterommet opp for å lage en nydelig ramme om turen.

De siste gylne solstrålene på vei mot Estenstadhytta

Vakker høstutsikt med både Tyholttårnet og Munkholmen. Bare så synd med den høyspenten...

For aller første gang har jeg spist rømmegrøt på Estenstadhytta. Det var nemlig dit jeg var på vei – men aldri kom frem – en senvinterkveld i 1974, da jeg fikk skituppen innunder et hull i skaresnøen og falt. Armen gikk også gjennom skaren, knakk som en fyrstikk og jeg sluttet å gå på ski. Ikke bare for den vinteren, men for de fleste vintre etter det. Jeg er fortsatt ikke glad i å gå på langrennsski, men har da i alle fall egne ski om lysten skulle ta overhånd. Jeg liker å gå på beina og håper formen skal bli bra nok til denslags, i lang tid fremover!

Vi har vært på avslutningsgrillfest for sjetteklassen på Sveberg skole. Ungene badet til og med, som skikkelige vikinger. Det var ganske spartansk utstyr vi hadde med oss, det meste av pikniksaker ligger nedpakket ett eller annet sted. Sondre så ikke så mørkt på det – æ gjør som i steinalder’n æ. Og det kan da neppe skade å spise med fingrene i blant!

Sondre koser seg med grillmaten etter et bad i sjøen

Vi har vært på dagsbesøk på den nye skolen til Tobias og Sondre. Det var nok en del sommerfugler i magen hos oss alle. Guttene fikk velge om de ville at jeg skulle være der eller dra, om de ville være der en kort stund eller hele skoledagen. Det var utrolig morsomt å høre begge erklære at de ville være der resten av dagen og at jeg bare kunne dra. De fant umiddelbart tonen med sine nye medelever og deltok i både i prat og aktivitet. Etter at skoledagen var over gledet de seg til å treffe de nye vennene igjen på haugen, og de hadde masse godt å si om skolen, lokalene og lærerne. Dette lover godt!

To spente gutter på vei til nyskolen for første gang

Sondre og Tobias skal reise på leirskole neste uke, det blir nok en spennende skoleuke! De er litt skeptiske fordi alle elektroniske leketøy som telefon, pc, ipod og lignende må være igjen hjemme. Jeg sa til dem at de må sende røyksignaler til meg, ettersom det ikke er lov å ha med telefon. Da kom svaret kontant fra Sondre: Vi får ikke lov å ha med røyk heller!

Sondre har pakket alt – bortsett fra telefon og røyk

Ettersom jeg omsider somlet meg til å melde meg på dette faget på NTNU (og faktisk fikk studietimer i arbeidstiden) måtte jeg også dokumentere studiekompetansen min på nytt. Jeg har jo aldri vært student der tidligere. Enkelt-penkelt – bare å sende inn vitnemålet. Tenkte jeg. Men ikke søren om jeg kunne finne det. Og nå er det enda mindre sannsynlig at det dukker opp, nedpakket som vi er for tiden. Så jeg ringte min gamle videregående skole for å sjekke om det var mulig å få en ny utskrift, eller i det minste en bekreftet kopi. Joda, vanligvis så. Men skolen skal nå rives, for å gjenoppstå i nybygg neste høst. Så der er hele arkivet pakket og flyttet, eller i ferd med å bli flyttet til sentralt lager på Dora. Og ingen visste egentlig hvor ting befant seg. Etter en måned ringte de meg likevel tilbake i dag. Og juhu! – jeg har vitnemål! (Det kostet 200 spenn, skulle karakterene blitt bedre måtte jeg nok punget ut med mye mer…)

Endelig har jeg i alle fall en ny original og nye bekreftede kopier!

Nå viser det seg at det ikke er så enkelt likevel med dette NTNU-faget, for jeg mangler matematikkfordypning som kreves der (et dårlig valg den gang da, jeg vet det). Så jeg ender visst likevel opp med å ta et fag som jeg ikke får eksamen i. Men skitt au. Jeg har fått med meg faget. Det er interessant, morsomt, relevant og lærerikt selv om jeg ikke får papir på det.

Denne uka har jeg glemt

• puta mi på jobb (tre ganger)
• hvor jeg la brillene mine (de var faktisk nederst i en søppelsekk)
• å ringe til komfyrbutikken (for å klage på en plate som sluttet å virke)
• å purre min gamle videregående skole om å sende vitnemålet mitt (men jeg finner sikkert originalen i en eller annen flytteeske snart)
• hvordan sommer kjennes ut (selv om vi har hatt en smak av vår)
• å lade telefonen min (nå må jeg snart tenke på en ny uansett, kanskje)

Jeg burde kanskje kjøpe en sånn...?

Men så har jeg husket noe innimellom da. Det jevner seg liksom ut. God helg!

I kveld har vi vært i det som arrangøren så stolt annonserte som Hommelvik Spektrum, på skoleforestilling. Gutta deltok sammen med femte- og sjettetrinn fra Hommelvik og Sveberg skole. Korpset sto for musikken, og sammen laget disse ungene (eller ungdommene!) et heidundrande show basert på Melodi Grand Prix. Eller Eurovision Song Contest. Gamle og nye, vinnere og tapere, norske og utenlandske – alle nummer som ble fremført hadde deltatt i Grand Prix en eller annen gang. Det var artig å se hvordan alle spilte, sang og danset sammen og hvor flott det ble. Her var det ikke scene for å fremheve de største talentene, men et kollektivt løft som gikk rett hjem hos publikum. Flott levert, gutter (og jenter)!

Tobias midt i koret som blant annet fremførte "Congratulations"

Jeg har ikke gjort ferdig leksene mine ennå. Oppgaven er å skrive dokumentasjon, gjerne inkludert en figur. Kanskje jeg kan levere inn dette som besvarelse på oppgaven? Nå har jeg en ørliten mistanke om at det ikke vil gi helt toppkarakter og at læreren muligens har sett det før…

Vi har nok vært litt for sløve med trening i noen særlig grad det siste halvåret. Det vil si; vi trener litt på det vi allerede kan, og sløver for mye med det vi ikke kan. Jeg begynner å bli moden for mer kurs med Lukas, tror jeg. Lydighet kanskje? Eller spor? Eller agility? Eller kanskje vi bare skal skjerpe videre på de helt vanlige tingene, sånn som vi bruker å gjøre på tur.

Sitt – og vent... (godbiten ligger på stubben)

Ikke veldig sen når det blir sagt værsågod!