… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Tenk, det ser nesten ut som Soffi omsider har fått Lukas til å forstå hvordan han skal oppføre seg. I dag så jeg ikke noe til at han prøvde å ri på henne, og det så ut som han forsto mer av hva hun signaliserte. Innimellom så det jammen også ut som hun roste ham og ga ham en kjærlig klem. Hundene hadde en flott stund sammen i dag mens folkene plukket bær. Lukas er som vanlig helt utslitt nå i kveld. Så godt å få løpe og leke litt!
Solskinnet og varmen har sluppet taket i trønderfylkene. Men det skulle bare en martna til for å få glade farger i regn her i Namsos. Jeg har aldri vært på Namsosmartna’n før. Nå er jeg ingen ivrig martnagjenger sånn ellers heller. Men fordi jeg har forelsket meg i Arnold, og fordi det passet sånn, så tok vi turen denne gangen.
Jeg kjøpte selvfølgelig Arnoldpølse, og i tillegg delte Trine og jeg et bokstøtte-par (håndlaget utskårne elefanter), jeg kjøpte lakris og en albuestøtte som jeg tror passer meg litt bedre enn den jeg har fra før.
Ungene kjørte karuseller på tivoli, så vi ruslet en tur bort på Lysstøperiet for å komme unna lyder og folk, og for å ta en kopp kaffe. Der var det utrolig mye fint, jeg kjøpte et kjempelys – jeg kunne nok kjøpt mye, mye mer. Har du mulighet, så stikk innom der!
Ta me’ bøtt, sa Trine. Kor stor? spurte jeg. Den størsta du har, var svaret. Hun annonserte mye bringebær i hagen. Og det var ingen overdrivelse. Jeg hadde med store bøtter, og de ble nesten fylt opp – uten å komprimere. Vi endte opp med ca ti liter bær til slutt. Nå er det blitt til nesten sju liter ferdig syltetøy, og både fryseren her på hytta og hjemme skal få sin andel. Nam-nam, gleder meg til smaken av sensommer i lang tid fremover! Og tusen takk, Trine.
