Om familie, jobb, fritid og livet generelt

Noen ganger kommer det som en bølge over meg – jeg er trondhjemmer. Noen ganger er jeg så innmari kry av denne byen, selv om jeg også kan irritere meg over ting (sånt som hører hjemme i valgkamp og blant folk som er engasjerte og jobber for endringer, forbedring eller bevaring). Og noen ganger slår det meg hvor glad jeg er for at vi har flyttet hit. At jeg er tilbake. Og når Åge kan lage en sånn kjærlighetserklæring til min by, så kjennes det greit å ha den andre delen av hjertet mitt i hans by, Namsos.

I dag ble Ida Sofie døpt i Namsos kirke. Oldemor fikk bære henne, se så fine de var

Nydøpt Ida og oldemor i kirka

Nathalie og Fredrik hadde pyntet og stelt i stand så fint til selskap og vi spiste utrolig mye kjempegod kake! Her er en av dem, se så nydelig marsipankake med bilde av hedersgjesten:

Nydelig Ida-portrett på kjempegod marsipankake

Vi gratulerer så hjertelig med dagen og ønsker både dåpsbarn og foreldre lykke til med fremtiden. Og så sees vi snart igjen.

Alle bør ta seg tid til å være turist i egen by i blant. Selv om vi ikke bor i Namsos så er det litt vår by – i alle fall min! En tur på Klompen hører med når man skal se seg rundt, og for gutta var det første besøk. Tobias lurte litt på hvorfor den ikke kunne hete Kulen. Det ligner kanskje like mye på en kul som på en klomp?

Byfjellet Klompen (egentlig Bjørumsklompen, 114 moh)

Bra utsikt fra toppen

Fredrik ser mot Spillum

Tobias stoler på at gjerdet holder

Sondre studerer informasjonstavla

Neste gang må vi huske bilde av infotavla...