Take #2 – Lagunegenser

Nå har jeg plutselig strikket enda en ishavsgenser. Denne gangen med litt lengre og videre ermer og uten tilleggsmønster på bærestykket. Det ble mye renere og finere synes jeg.

lagune-genser2Halsen er litt videre enn på den forrige og de fleste småfeilene er borte. Hele genseren veier 230 gram. er jeg fornøyd.

Genseren skal hete Lagune – fordi lagunen på Brandalpynten i Ny-Ålesund er det mest spesielle stedet jeg noen gang har besøkt. Hvis jeg noen gang kommer til Galápagos eller lander på månen, så skal jeg garantert lage egne gensere også for det!

Ishavsprosjektet

Mens jeg var sjømann begynte jeg å strikke på en genser med riktige farger til omgivelsene. Dette skulle bli en fantasigenser med ishavstema, tenkte jeg. Så kom altså strikketørken og tok meg, og den ble liggende på is (haha!) en stund. Etter fornyet inspirasjon gjorde jeg den ferdig her om dagen, og er sånn måtelig fornøyd ser jeg. Det er faktisk mulig den blir tatt opp og gjort om litt – halsen, litt av mønsteret og generell størrelse trenger en puss før jeg sier stopp.  Min evige utålmodighet med ermestrikking er også synlig; jeg bør strikke på ermene litt både i lengde og vidde.

svalbardgenserEllers er genseren utrolig deilig, blåfargen er vasket Shetland Soft fra Malsen og Mor og den hvite er New Zealand Lammeull Råhvit kjøpt hos God Som Ull. Genseren veier under 200 gram! Lett og tynn, så den bør kunne brukes hele året. Og fargen er bare vidunderlig.

detaljer-svalbardgenserMønsteret har jeg stjælt litt her og litt der og re-tegna selv, med vanvittig mye utregning for rundfelling. Jeg ser også her at jeg har gjort et par bommerter, men de er til å leve med. Egentlig burde jeg nok strikke en til, og gjøre alt perfekt neste gang …

Høstjakke ferdig!

hostjakke-ferdigMens det fortsatt kan kalles høst, så kan jeg endelig ta på meg den nystrikka høstjakka mi. Det er ei Loppa-jakke, men uten lus (lopper) og jeg har strikket den i finull. Veldig fornøyd med fargene altså 😀
jakke-detaljerOg så er jeg særdeles fornøyd med knappene – ettøringer fra 50-tallet som pappa har pusset og loddet og fikset for meg. Sååå artig, altså.

Hull i strikkefingeren

Tenkte jeg skulle vise frem hullene i pekefingeren min, men det er kanskje bare pingle-snakk å nevne dem … Men altså; de sprekkene i fingeravtrykket som er synlig er liksom åpningen til DET krateret! Det er faktisk ganske vondt når strikkepinnen bare smetter inn i sprekken der sånn i strikke-farta …sad Flytende plaster hjelper litt, en stund. Vanlig plaster er bare i veien. Her er det antagelig en periode avholdenhet som skal til – og det har jeg jo ikke tid til!

stakkars-pekefinger

Innspurt og oppløp

Utrolig, men sant – selv en tidagers husmorferie må ta slutt. Her har vi selvfølgelig hatt full nytelse til siste øyeblikk, og her er en (litt overfladisk, men relativt korrekt) oppsummering av de siste dagene på hytta høsten 2014.
avkjole-muffinsIda og jeg bakte muffins på fredag. Det var igrunnen en tålmodighetsprøve å vente på at de ble avkjølt nok til å sette i gang pynting. Litt blåseaktivitet måtte til, nyttige greier!ida-og-muffinsEndelig var kunstverkene ferdige. Med både glitter og hjerter var dette dømt til suksess! (og jeg må innrømme at de var veldig gode…)ida-og-lukas-ved-sjoenVi har tilbrakt tid i fjæra, både med båltenning og sanking av steiner og skjell. Kanskje bestemor får et nytt kunstverk fra Ida?
fredrik-lukas-nov Fredrik og Lukas hadde mengder med pinner å slåss om – til glede for begge, tror jeg 🙂ta-skjerfetLukas og jeg har også hatt våre omganger i sjøkanten. En tur med kamera og fjernkontroll ble en noe amputert suksess, jeg gikk tom for batteri på kameraet … Men et glimt av skjerftyven ble likevel fanget opp – såvidt. blond-igjenOg etter en liten reprise på frisøraktiviteten er blondinen tilbake i omløp. Man trives best slik….