Jeg trengte nye databriller på jobb, og da benyttet jeg samtidig anledningen til å fornye solbrillene mine – progressive glass er gull også i solbriller!
Arbeidsbrillene er litt sånn Harry Potter-aktige, jeg kommer til å se ut som en nerd 🤓
Tag: briller
Brilledilla
Herreguuud, så kule briller – tenkte jeg. Så jeg måtte liksom bare ha dem. Og ettersom jeg ikke har skikkelige lesebriller med min styrke, så gjorde jeg det litt orntli’ og fikk spesialtilpasset disse lekre røde ?
Tidligere har jeg bare kjøpt slike lesebriller på Rema, Nille eller Europris, og de funker jo til en viss grad. Men jeg ble litt overrasket over hvilken styrke jeg burde ha. Nå kan jeg lese med stil, ikke sant?
Dobbeltsyn
Jeg fikk omsider somla meg til å bestille egne briller for bruk på skjerm. For en forskjell! De progressive brillene jeg har fra før (nye i vår!) har jeg vært superfornøyd med, men å jobbe på skjerm med dem viste seg etter hvert helt umulig; jeg ble sittende med en nakkeknekk som ikke var spesielt behagelig etter noen minutter. Nå har jeg hele to brillepar å veksle mellom når jeg er på jobb, avhengig av hva jeg styrer med. For enkelhets skyld (og fordi jeg likte de vanlige brillene) kjøpte jeg kliss lik innfatning på skjermbrillene også – bortsett fra at de nyeste har gullfarget innfatning og de andre har sølvfarget. Så ser jeg kanskje forskjell når jeg skal bytte – selv uten briller.
Brillefint
Jeg krøp til korset og bestilte ny synstest hos optikeren nå i høst. Det er så fortærende at man skal være så typisk – at synet faktisk blir dårligere med årene. De snasne brillene jeg kjøpte på Mekk er helt superfine til å lese på senga. Men de er strengt tatt ubrukelige til alt annet. For at jeg skal kunne vandre rundt som seende, så trenger jeg progressive glass. Og nå kan jeg se på alle hold – lesing, tv-titting, strikking, bilkjøring – så lenge jeg har brillene på nesen og ikke oppe på hodet. Og mens jeg var i gang med å svi av en uhorvelig mengde kroner, så kjøpte jeg solbriller med progressive glass samtidig. Nå kan bare sommer og sol komme, jeg er klar!
Kveldssyn
Det begynner å bli noen år siden jeg kjøpte nye briller – tre, for å være nøyaktig. De brillene er fortsatt gode de, men siden det er progressive glass i dem, så er de ikke like gode som lesebriller for en lese på senga-lesehest som meg. Der har jeg som regel brukt billigbriller og andre enstyrkebriller som har vært tilgjengelige. Olav fikk med et sånt par på kjøpet da han fikk nye briller, de passet utmerket til meg. Men du vet, ligge på puta og lese er ikke alltid det samme som å ligge helt i ro. En vakker dag var det en snuoperasjon som gjorde slutt på de gamle enstyrkebrillene. De ble så skjeve at jeg ikke klarer å plassere dem lenger…
Så da tok jeg en stor avgjørelse – nye sengebriller måtte til! Og igjen blir jeg litt forundret av prisen på ting. Jeg kjøpte altså helt nye briller, til den nette sum av 59 kroner. De gjør jobben, sitter godt og har riktig styrke. Hva i all verden er det brillebutikkene klarer å bruke så hinsides mye penger på ved tilpassing av briller? Jeg synes i alle fall disse er helt okei. Nå kan krimbøkene fortsatt slukes før sengetid.
Nytt syn på ting
Jeg fikk brillene mine i går. Nå har jeg et nytt syn på ting. Et ganske snodig syn, faktisk. Alt ser ut til å være litt forskjøvet. Optikeren sa dette er vanlig i begynnelsen og påstår å vite hva som er riktig for øynene mine. Den største greia for meg er å venne meg til å gå med brillene og ikke legge dem fra meg over alt. De er lette og veljusterte, så jeg har vel ingen unnskyldning for å ikke bruke dem.
En morsom sideeffekt er at jeg føler meg høyere. Nesten som en drøm som har gått i oppfyllelse. Men jeg er redd mine omgivelser fortsatt ikke ser meg som så slank og lang som jeg skulle ønske. Og jeg vedder på at følelsen forsvinner så snart jeg blir vant med å se klart.
Men likevel; i dag er jeg høy. Og jeg kan se ting. Artig 🙂
Best før
Hva i all verden skjedde med falkeblikket mitt? Jeg har alltid kunnet lese den minste skrift, lese nummerskilt på biler langt unna. Jeg syntes til og med det var litt kult å få mine første briller da øynene ble litt trøtte når jeg leste intenst på papir eller skjerm. Nå har jeg allerede hatt noen par briller, behovet endrer seg stadig til i negativ retning. For omtrent to år siden bestemte jeg meg for å prøve kontaktlinser i stedet. Jeg har en uvane med å sette brillene på toppen av hodet eller bare legge dem fra meg på et bord og linser så ut til å være en perfekt løsning ettersom nærsynet stadig ble dårligere.
Jeg må innrømme at jeg faktisk opplever hva alle bøker sier om alder og syn; behov for mer lys og stadig dårligere nærsyn. Jeg hater det, virkelig. Det er teit, men sant. Briller og linser er dyre. Og ettersom synet mitt tydeligvis endres så raskt – når vet jeg at jeg skal investere i Den Endelige Løsningen? Skal jeg kompromisse meg frem til jeg blir nødt, når er det stabilisert? Jeg har syn som en muldvarp. Stakkars muldvarper.
Jeg har alltid trodd at min diagnose var hyperopi, eller langsynthet. Nå ser det ut til at jeg har tatt feil, Wikipedia forteller meg at dette ofte blir forvekslet med presbyopi, en annen tilstand som også forårsaker sløret nærsyn. Der står det at: øyelinsen mister sin elastisitet etter hvert som vi blir eldre. Og det er helt naturlig og veldig vanlig.
Så hrmf…! Naturlig fordi man blir eldre. Hrmf.