Category Archives: livet generelt

Dei vil alltid klaga og kyta

Sånn heter det i diktet. Orda er Ivar Aasen sine, og diktet er frå 1855. Og her stopper nynorskskriblinga mi, hvertfall for denne gang.

Men jeg har liksom alltids behov for å klage litt. Over den konstante hodepinen, over den evigvarende tinnitusen, over søvnmangel og alskens. Helt til jeg kommer på at det er andre som har det verre enn meg. Alltid. Og så må jeg tenke at det går sikkert over. Eller blir bedre hvertfall. De fleste bekymringer blir det ikke noe av, heter det. Så da får jeg løfte (det vonde) hodet og glede meg til alt blir som det skal være. Og så skal jeg ikke klage mer – på en stund hvertfall. Lover.

Dei vil alltid klaga og kyta

Dei vil alltid klaga og kyta,
at me ganga so seint og so smaatt;
men eg tenkjer, dei tarv ikkje syta:
me skal koma, um ikkje so braatt.

Ja, det skyt ikkje fram, so det dunar
(som no ingen kan undrast uppaa);
men det munar daa jamt, ja det munar,
so det stundom er hugnad aa sjaa.

Lat det ganga fram, lat det siga,
berre eitt eg ynskjer og bed:
at me ikkje so høgt maatte stiga,
at me gløyma vaar fedranesed.

Lat oss ikkje forfedrarne gløyma
under alt, som me venda og snu,
for dei gav oss ein arv til aa gøyma,
han er større, enn mange vil tru.

Lat det merkast i meir enn i ordi,
at me halda den arven istand,
at, naar fedrarne sjaa att paa jordi,
dei kan kjenna sitt folk og sitt land.

Save

Velkommen 2017

Året som gikk har ikke vært det beste – for å si det forsiktig. Men jeg kan hvertfall slå fast at vi har fått det alle ønsker seg til jul; snille barn! Alle ungene er helt enestående, på sine fire ulike vis. Og to andre særdeles supre unntak fra et annus horribilis er skjønne Ive Fredrikke som ble født i juni og allerede har stjålet bestemors hjerte
Og nydelige Ida Sofie som allerede har blitt skolejente og så stor at hun kan ringe bestemor på egen hånd.
2016 vil forøvrig altså ikke bli husket som det gladeste året…. Det skal bli deilig å begynne på blanke ark, og jeg ønsker så inderlig at 2017 skal bli et bedre år for alle ♥

Save

Save

Tinnitus – din for alltid?

I fjor høst fikk jeg omsider hjelp med tinnitusen min. Det vil si; så mye hjelp som det er mulig å gi. For tinnitus blir man (normalt) aldri kvitt. For meg er det det vanskeligste med hele pipelyden – å vite at den alltid vil være der. Til og med hvis jeg skulle miste hørselen helt vil lyden likevel finnes inni hodet mitt.tinnitus-maskerer

Jeg har fått en del hjelpemidler, først og fremst et par lydmaskeringsapparater. Disse ser ut som høreapparater og gir en suselyd i øret. Poenget er ikke å overdøve tinnitusen, men å lage en annen lyd som skal gjøre at jeg ikke like lett konsentrerer meg om pipingen. Jeg synes så langt ikke de har veldig god effekt, men jeg gir dem en sjanse innimellom.bordmaskerer

Det hjelpemiddelet som gir meg best nytte er bordmaskereren, en liten høyttaler som kan spille ulike lyder. Jeg liker lyden av regn og lar den stå på en times tid når jeg legger meg for å sove. Jeg kan også velge musikk, skoglyder eller noe annet.

headsetOg så har jeg kjøpt meg formstøpte øreplugger, veldig nyttige når jeg skal høre på musikk. De stenger ute all annen lyd – og stenger forsåvidt tinnitusen inn – men gir meg i alle fall muligheten til å beholde noe i øret uten at det gjør vondt; vanlige plugger passer ikke i mitt trange øre. Disse kan også være et godt alternativ til sov-i-ro i ørene og jeg kan koble dem til lyden av regn hvis jeg vil.

Noen ganger er det alt for stille rundt meg og jeg klarer ikke å la være å høre tinnitusen. Med litt bakgrunnsstøy går det relativt greit, med radio eller TV, eller bare folk som lager normale lyder.Tinnitus-Header

En av tingene vi lærte på kurset var at det er normalt å kjenne mange følelser omkring plager med tinnitus. For eksempel føler mange sorg, som et tap – vi har jo for alltid tapt stillheten. Det er ikke en god følelse, og omtrent umulig å forklare til andre. Mange blir også lett irritert eller sinna, jeg håper ikke jeg er en av dem men jeg er nok ofte frustrert over at det ikke finnes noen kur …

Ti råd til tinnitusrammede

  • Skaff deg kunnskap. Bedre forståelse av hvilke mekanismer som har innvirkning på tinnitus, gjør deg bedre til å mestre det.
  • Bruk bakgrunnslyder. Lyd fra TV, radio, andre mennesker eller en vifte er gode virkemidler for å få oppmerksomheten vekk fra lyden i øret.
  • Oppsøk ekspertise. Det finnes gode behandlingstilbud som kan hjelpe deg til å mestre et liv med tinnitus.
  • Forbedre din hørselssituasjon. Fire av fem personer med tinnitus har nedsatt hørsel.
  • Kartlegg din tinnitus. Mange tinnitusrammede opplever at tinnitus er mindre fremtredende i perioder hvor de er lite stresset, har sovet godt eller gjør ting de trives med.
  • Ha fokus på søvn. Tinnitus kan gi søvnproblemer som igjen kan føre til stress og tretthet. Det kan forverre tinnitusen.
  • Lær deg avspenningstrening. Praktiser det jevnlig, helst hver dag.
  • Ta vare på kroppen. Mosjon, frisk luft og et godt kosthold har en gunstig effekt på din livskvalitet, og dermed også på din tinnitus.
  • Snakk med dine nærmeste. Forsøk å forklare hvordan du har det. Tinnitus påvirker ofte humøret, noe som fort kan gi opphav til konflikter.
  • Snakk med andre som har tinnitus. Det kan gi deg gode ideer til hva du kan gjøre.

Nyinstallert

Nå har jeg fått meg nytt kne, gitt! Jeg skal ikke skryte av at alt har vært smertefritt, men jeg kan i alle fall vise frem at jeg er ved godt mot (om enn noe uskarp) …
godt-mot
Dagen etter operasjonen var det foto-sjut og den eminente svenske kirurgen var aldeles fornøyd med resultatet. Så da er nok alt i sin skjønneste orden.
rontgen-kneet
Klar for hjemreise i morgen, utstyrt med adekvat dop!
hilsen-gretePS – ikke lenger bare titan i kroppen; dette er ekte stål!

Portrett av Presidenten

Dette er det første helfigurbildet av The President, det største treet (i volum) på jorda. Treet står i Sequoia National Park i Sierra Nevada. Det er 3200 år gammelt og nesten 80 meter høyt. Bildet er tatt av National Geographic og satt sammen av en mosaikk av 126 fotografier. Treet er ikke høyest i verden, men målt i masse er det altså størst.

the-president
En rødkledd klatrer i toppen og en person på bakken – ser du dem?

Da treet startet å vokse var kong Skorpion farao i Egypt. Våre forfedre risset helleristninger og gravla sine døde i gravhauger. Det gir et lite perspektiv på hva et liv på jorden kan omfatte. Fantastisk at slike trær finnes – måtte vi ta til vettet og bevare den viktige naturen vår.

På tide å gi litt igjen

Det er ganske grusomt hvor ettertrykkelig tyfonen Haiyan har utradert og herjet enorme områder på Filippinene. Mer enn 10.000 mennesker er meldt omkommet, millioner er på flukt for å finne livsgrunnlag etter at hjemmene deres er borte og det ikke finnes verken mat, vann eller husly. Det er på tide å aktivere givergleden hos oss som har det trygt og mer enn godt. Jeg oppfordrer alle til å gi noen kroner til de mange som forsøker å hjelpe – det er ikke så mye annet vi kan gjøre.

Heldigvis dukker det også denne gangen opp små lysglimt i det aller mørkeste, solskinnshistorier som vi trenger så sårt når alt ser som verst ut. Den vesle babyjenta som ble født har blitt et symbol på nytt liv. Måtte moren klare å finne igjen familien sin …

mirakeljente
Vakker og frisk nyfødt baby midt i katastrofen (Bilde fra NRK)

Slik kan du hjelpe til:

Røde Kors

Har opprettet givertelefon 820 44 000, du kan gi via SMS ved å sende «HJELP» til 2272 eller gi direkte til kontonummer 82000610190.

Redd Barna

Har en generell giverkonto til sitt katastrofefond: Kontonummer: 8200 01 03000. De har også en gavetelefon: 820 44 144 (200 kr).

UNICEF

Kan støttes via SMS: Send «UNICEF» til 2160 (200 kr.). Givertelefonen har nummer 820 44 705 og kontonummer er 16440409400.

Prosjekt Filippinene

Har kontonummer: 39102261759

Streetlight

Har kontonummer 42023156606.

CARE

Støtte kan gis til kontonummer: 16441050082

Caritas Norge

Støtte kan gis til kontonummer: 82000193433.

Dagsrasjoner

Jeg er ganske enkel i matveien – i alle fall når jeg er alene. Det er jo ingen grunn til å gå rundt sulten selv om man skal passe på inntaket, og jeg synes jeg er heldig som er så glad i grønnsaker. Så lenge jeg kan småspise sånt jevnt og trutt savner jeg ikke brødet, sjokoladen, potetene, pastaen og risen fullt så mye. Jo, kanskje sjokoladen da… Men det tar jeg igjen når det er flere til stede, det blir gjerne litt fråtsing sammen familien i helgene!

en-lordag-pa-hytta
Frokost/lunsj på hytta – sukkererter, yoghurt og egg
en-dag-pa-kontoret
Innimellom-mat på kontoret – banan spiser jeg bare unntaksvis