Category Archives: helse

Lukas må opereres


Stakkars vesle go’gutten vår har røket korsbånd i kneet sitt og skal opereres neste uke. Ikke nok med det, han må også opereres i det andre beinet i løpet av et par måneder, så det er ikke fritt for at noen av oss gruer litt … Skaden (eller sykdommen eller hva man skal kalle det) har han trolig hatt siden han var liten. Så har haltingen kommet og gått med ujevne mellomrom i sju år.

Skikkelig uflaks å bli født inn i en familie med så masse kne-greier egentlig. Jeg krysser hvertfall alt jeg har for at det skal gå fint med ham fremover. Han kan jo ikke akkurat gå med krykker heller 😳

Dei vil alltid klaga og kyta

Sånn heter det i diktet. Orda er Ivar Aasen sine, og diktet er frå 1855. Og her stopper nynorskskriblinga mi, hvertfall for denne gang.

Men jeg har liksom alltids behov for å klage litt. Over den konstante hodepinen, over den evigvarende tinnitusen, over søvnmangel og alskens. Helt til jeg kommer på at det er andre som har det verre enn meg. Alltid. Og så må jeg tenke at det går sikkert over. Eller blir bedre hvertfall. De fleste bekymringer blir det ikke noe av, heter det. Så da får jeg løfte (det vonde) hodet og glede meg til alt blir som det skal være. Og så skal jeg ikke klage mer – på en stund hvertfall. Lover.

Dei vil alltid klaga og kyta

Dei vil alltid klaga og kyta,
at me ganga so seint og so smaatt;
men eg tenkjer, dei tarv ikkje syta:
me skal koma, um ikkje so braatt.

Ja, det skyt ikkje fram, so det dunar
(som no ingen kan undrast uppaa);
men det munar daa jamt, ja det munar,
so det stundom er hugnad aa sjaa.

Lat det ganga fram, lat det siga,
berre eitt eg ynskjer og bed:
at me ikkje so høgt maatte stiga,
at me gløyma vaar fedranesed.

Lat oss ikkje forfedrarne gløyma
under alt, som me venda og snu,
for dei gav oss ein arv til aa gøyma,
han er større, enn mange vil tru.

Lat det merkast i meir enn i ordi,
at me halda den arven istand,
at, naar fedrarne sjaa att paa jordi,
dei kan kjenna sitt folk og sitt land.

Save

Velkommen 2017

Året som gikk har ikke vært det beste – for å si det forsiktig. Men jeg kan hvertfall slå fast at vi har fått det alle ønsker seg til jul; snille barn! Alle ungene er helt enestående, på sine fire ulike vis. Og to andre særdeles supre unntak fra et annus horribilis er skjønne Ive Fredrikke som ble født i juni og allerede har stjålet bestemors hjerte
Og nydelige Ida Sofie som allerede har blitt skolejente og så stor at hun kan ringe bestemor på egen hånd.
2016 vil forøvrig altså ikke bli husket som det gladeste året…. Det skal bli deilig å begynne på blanke ark, og jeg ønsker så inderlig at 2017 skal bli et bedre år for alle ♥

Save

Save

Blir det noe trim …?

Jeg startet så friskt med et nytt gå hjem fra jobb-prosjekt her i høst.  Så ballet det seg litt til med hverdagene og både prosjektet og rapporteringene har fått litt laber oppfølging. Men jeg har gått hjem hele eller deler av veien hver dag siden starten på september, sta som jeg er har jeg nemlig ikke kjøpt meg nytt busskort.

Det var tidvis utrolig fint vær på gåturene mine, særlig i september og oktober – selv om jeg også hadde noen plaskregnturer. En liten selfie-kavalkade:
kavalkade
I tillegg til jobb-gåing er det selvfølgelig opptil flere tisse- og snuseturer med hunden hver dag. Appen på telefonen som skal registrere hvor mye jeg går har det med å slutte å fungere noen ganger, men en viss pekepinn får jeg hvertfall (på at jeg rører meg alt for lite).
tur-forste-desember
Nå har vi hatt et par runder med snø (MYE snø) og Lukas er mer enn ellevill når han kan bore snuten ned i den og boltre seg hemningsløst. Han er heldigvis lykkelig uvitende om alle turene han ikke får være med på.
lukas-forste-desember
Målet om mer trim gjelder flere i heimen, både mann og hund trenger samme skjerping som meg. Nå forsøker vi å gå sammen på alle lufteturene – bortsett fra de som kræsjer med transport av ungdommer eller andre gjøremål. Status de siste tre månedene ser slik ut:

På pluss-sida

  • jeg sparer penger til buss
  • jeg får rørt meg litt mer enn før
  • det er både sosialt og koselig (og lurt) at vi går sammen på tur

På minus-sida

  • jeg har alt for god matlyst (igjen)
  • jeg bruker mye tid (uten hund) på å gå fra jobb

Kort oppsummert; trimprosjektet skal inn i strengere rammer fra nyttår ?

Save

Save

Langtur i sludd

bare-oss-i-skogenSå lenge Lukas tror det snør blir han gjerne med på tur. Han hadde nok ikke regnet med at det skulle bli bare plaskregn … Vi var omtrent alene i marka, bare våre fotspor som vistes bortover stien.
sludd-selfie
Så måtte vi jo trø til med dagens selfie, såklart. Den fotoseansen ble ganske kort, det var igrunnen ikke særlig trivelig å sitte i ro for noen av oss.
blaut-lukas
I løpet av en times tur var all snøen borte, hunden kommer neppe til å mase om ny tur de nærmeste timene …

Selbuvotter som terapi

Jeg har aldri vært noen vottestrikker, men nå har jeg kjøpt boka Selbuvotter av Anne Bårdsgård. Det er flere grunner til det – det blir nesten litt terapi i denne boka.
selbuvotter-bokDe siste ukene har jeg vært ganske utenfor meg selv, etter at svigermor døde og hverdagene ble så annerledes. Jeg har ikke greid å strikke, og bare det er jo en merkelig sak til meg å være. Svigermor var ekte selbudråk og strikket både på innpust og utpust, for å si det sånn. Selbuvotter, selbustrømper, babyklær – det strømmet frem fra hennes flittige fingre. De ulike rosene og mønstrene hadde hun i hodet og strikkingen foregikk på en (for meg) forunderlig måte med trådene på både høyre og venstre fingre.

Jeg har hørt mye skryt av boka, og ettersom jeg bare sporadisk har strikket slike ting tenkte jeg at det kunne være en kjekk sporveksling i disse tider. Noen må jo holde denne tradisjonen i gang i familien også. Og attpåtil har jeg fått spørsmål fra en venn av en venninne om nettopp selbuvotter, så da satser jeg på å komme tilbake i mitt normale gjenge en gang i løpet av høsten.
hilsen-grete

Roadtrip

I gamle dager – for omtrent tre-fire år siden – var jeg flink å bruke beina og hjem fra jobb. Det har vært et mål en stund å gjenoppta denne aktiviteten, og i dag var været så nydelig at jeg rett og slett bare måtte.
lerkendal
Ut fra jobben med bestemt ganglag, første landemerke som passeres er Lerkendal stadion. Jammen er det lenge siden jeg har vært på kamp der. Ikke si det til noen, men en gang i tiden var vi ungdommene eksperter i å klatre over gjerdet for å komme inn og se på Ivers & dæm, det er nok ikke like enkelt nå for tiden. Og så har jeg kanskje penger til å kjøpe billett også nå.
dybdahlsveien
Dybdahlsveien skal bli ny og flott, det er mye aktivitet og bare busser får passere frem til den er ferdig en gang neste år.
snarvei
Trivelig nok har det kommet skilt som viser muligheten til å slippe å gå blant gravemaskiner og stein og støv …
blomsterstien
… for her starter Blomsterstien og plutselig kjennes det som man er kommet ut på landet. Det er relativt heftig trafikkert med syklister her da, så det er ganske lurt å ikke vimse avgårde. Kanskje ikke så lett å vimse heller – bakken er nokså bratt.
heimtur-selfie
Sånn ser en fotturist ut midt i bakken, på gåtur hjem fra jobb for første gang med nytt kne!
moholtkirka
Snart nærmer jeg meg Moholtkirka. Det er mange minner knyttet til den også, både  søndagsskole og konfirmasjon, bryllup og barnedåp. Jeg blir nok neppe å regne som stamgjest i overskuelig fremtid, men det er nå liksom kirka mi da.
samvirkelaget
Og her er det gamle Samvirkelaget. Litt artig at bygget er i bruk, nå som kafé. Jeg syns nesten jeg kjenner lukta av disken der vi hang med femtiøringene og ba om litt forskjellig smågodt.
barneskolen
Fine gamlehuset på Åsvang barneskole – det er mye finere og nyoppusset nå enn da jeg hadde klasserom der vinduene på kortveggen er. Vi hadde et 17. mai-rop: Åsvang heter skolen vår – den har vært en bondegård – men nå har de bygget ny – derfor er vi veldig kry! Hurra! Den nye skolen ble tatt i bruk omtrent da jeg begynte i fjerde – 1974? – og er siden renovert og ny skole bygget. Men gamlehuset står. Koselig.
havre-haugen
Etter å ha passert Dragvoll ser jeg hjem, over bølgende havreåkre troner Stokkhaugen.
spasertur-hjem
På kartet er morgenens busstur og ettermiddagens gåtur inntegnet av en app på telefonen. Det står ikke hvor langt jeg har gått, men jeg brukte 1 time og 12 minutter. Ikke noen pers altså. Mon tro om jeg noen gang kommer under én time?

Save

Save

Stadig på tur

Lukas er verdens kjappeste til å sprette opp fra selv den dypeste søvn hvis det er snakk om å gå tur – hvis det bare ikke regner da.
lukas-fn-tur

Det er så koselig å gå tur, spesielt når man er flere sammen. De siste ukene har Olav og jeg gått sammen på turer med Lukas nesten hver dag.
tur-rast
Hunden er blid og fornøyd (to lommer fulle av godbiter er bedre enn én) og vi får sårt tiltrengt ekstratrim 🙂
lukas-vannglass
Og fine hunder får fin servering på Estenstadhytta, såklart …
bryllupsdag-estenstad
Her feiret vi bryllupsdag i Estenstadmarka i nydelig tidlighøstvær.
lukas-sitter-pent

Lukas sitter pent og håper på enda mer godteri; det får han selvfølgelig.
bryllupsdag-i-marka

Satser på nye utflukter de nærmeste dagene, vi rekker sikkert mange ennå før høsten er over!

Save

Save

Save

Augustsøndag i marka

Når mor fyller lommene med godbiter, da er det en veldig lojal hund som blir med på tur!
estenstad-lukas
Søndagsutflukten gikk til Estenstadhytta, været var aldeles perfekt med lettskyet, tørt og 18-19 grader. Deilig å gå tur når det er sånn.
estenstadtur
Vi sørget for servering til både hund og folk, skillingsbollene på hytta er fortsatt den aller beste belønningen etter min mening. Og Lukas sin, tror jeg.
estenstad-skilt
Sånn omtrent fire kilometer heimatt. En veldig passe søndagstur. Og onsdagstur, hvis jeg får med meg noen 🙂

Save