Advent er her!

Jeg har fått en skikkelig spennende adventskalender fra Bente, og i dag åpnet jeg den første pakken; det kunne ikke vært mer midt i blinken:
pingvin-te

En skikkelig nusselig pingvin på en herlig praktisk te-kule – nå har jeg litt å kose meg med.
adventskalender-olav

Og så har jeg laget adventskalender til Olav  – syns han må få han også når jeg har 😀

Den første snøen har kommet, stjerner og lysestaker er på plass i vinduene, og jeg sitter stort sett i sofaen og stirrer på det nye kneet mitt. Neida; jeg både strikker, trener og koser meg – gleder meg til å ta stingene om en liten uke. Mer kne-oppdatering senere .

Strikk til små venner

Jeg har i mange-mange år hatt en ting for pingviner. Jeg har til og med vurdert å fjernadoptere én. Med ujevne mellomrom har jeg fått nyss i behovet for strikkeplagg til pingviner som reddes fra oljesøl. Slike kampanjer har en tendens til å ta helt av, og normalt er det visstnok mer enn nok av pingvingensere. Jeg tenker at jeg likevel kan sende et bidrag, tenk om jeg kan være med og redde en sånn liten skjønnhet.

http://penguinfoundation.org.au/about-the-penguin-foundation/wildlife-rehabilitation/

Mottakerne er faktisk ganske strenge på hvordan genser til pingvin skal være – blant annet skal det være ren ull i garnet. Nå er ikke det akkurat mangelvare i restehylla her, så jeg tenker det skal gå greit. Ved neste strikketørke vet jeg i alle fall hva jeg skal ta fatt på. Forøvrig ingen fare de nærmeste ukene, nå har jeg plutselig ganske mye å gjøre med modellstrikking + en gavegenser.

Back on track

Første arbeidsdag etter ferien ble (som ventet) FFF – Full Fart Forover. Ikke bare det; i tillegg til at jeg allerede før lunsj kunne konstatere full uke fikk jeg også beskjed om at jeg må bytte kontor – igjen. Romkabalen er et stadig tilbakevendende tema hos oss, og denne gangen flytter jeg inn på et tomannskontor. Jojo, det går sikkert fint det altså. Det kom bare litt brått på. Og jeg trives jo godt på roterommet mitt… Pingvinene må bare finne seg i å bli med på flyttelasset nok en gang.

Ny utsikt venter for Tux og vennene hans

Mandag betyr også volleyballtreningsdag, og endelig – endelig! – var jeg klar for å leke med ball igjen. Jeg har ikke vært med siden i april eller noe sånt, så det var ikke store prestasjonene jeg kunne oppvise. Men moro var det. Jeg vet ikke om jeg er like klar for spill i førstedivisjon, men det får vel stå sin prøve. Hvis jeg ikke kjenner meg helt ødelagt så kan det hende jeg tropper opp på onsdagstreningen også.

Ikke akkurat OL-gull, men…

Jeg hadde egentlig aldri trodd jeg skulle begynne med denne “sporten” blogging, på linje med andre ting jeg ikke skulle begynne med. De fleste slike ting har med PC, nett eller spill å gjøre.

For eksempel skal jeg (fortsatt) ikke begynne å spille dataspill, PS3-spill eller lignende. En gang i verden spilte jeg Minesweeper, og jeg var dritgod! Så god at jeg begynte å bli kresen på vinkel på belysning, hva slags mus jeg hadde, og kveldene ble stadig lengre… Jeg var aktiv på ulike Usenet news-grupper og innså raskt at IRC var noe jeg i alle fall ikke skulle rote meg borti. Det samme prinsippet gjaldt selvsagt MSN, ICQ og alle andre greier i samme sjanger. Hvorfor? Jo, fordi kveldene ble stadig lengre og jeg ble stadig trøttere om morgenen og jeg så at jeg var i ferd med å bli hekta.

Jeg sluttet heldigvis å spille Minsesweeper, og news-lesingen ble mer sporadisk. Etter hvert ble IM en del av både jobb- og privathverdag, sosiale medier som Orkut og Facebook ble mer stuerene. Men blogge skulle jeg ikke gjøre. Helt til en vakker dag. Jeg ble så lei av å vedlikeholde nettsider som alltid var utdaterte, lete etter passende stilsett og design, finne på noe vettugt for en statisk startside. Så jeg fant ut at en blogg egentlig var passende. Og her er jeg. Om ikke lenge kommer jeg til å erstatte alle de statiske nettsidene mine med egne områder i denne bloggen, og det tror jeg vil gjøre vedlikeholdet mye enklere samtidig som det også vil være litt mer oversiktlig og leservennlig for de som gidder å stikke innom 🙂

Giveaway

Giveaways er en greie her i bloggverdenen, har jeg skjønt. Jeg nærmer meg kommentar nummer 100. Jeg setter umåtelig stor pris på kommentarer og tilbakemeldinger, det viser jo at jeg ikke bare snakker ut i tomme lufta. Som en liten gest til eventuelle lesere vil jeg derfor gi bort en liten gave.  Jeg har tidligere nevnt at jeg samler på pingviner. Den kommentaren som lander hos meg som #100 skal derfor få en ekte tux-nøkkelring fra samlingen min. Nå er det bare å hive seg på 🙂

Jeg ønsker alle en fantastisk fin lørdagskveld, avslutning på OL, innspurt på februar som den siste vintermåneden og en fabelaktig ny vår!

Pingvinene mine

Jeg har såvidt nevnt at jeg har en samling pingviner. Disse små nuskene bor på kontoret mitt og har fulgt meg i mange år – riktig når jeg begynte å samle husker jeg ikke, men det er i alle fall over ti år siden.

Den opprinnelige grunnen var selvfølgelig den sjarmerende Tux som jeg ble kjent med som linux-bruker. Da tvillingene ble født fikk jeg tilsendt en svær kose-Tux fra en kollega. Det var vel omtrent da det tok litt av. Etter hvert ble det mange trivelige reiseminner fra kollegaer på utenlandsreiser, i tillegg til at jeg selv begynte å plukke med meg pingviner fra egne reisemål. Samlingen omfatter en drøss varianter i materialer fra tre, stein, keramikk, glass og krystall til tinn, plysj, trolldeig og gummi. De kommer fra USA, England, Japan, Thailand, Venezia, Bergen, Cannes, New York og mange mange andre steder. Noen er ubestridte favoritter, mens andre er (med skam å melde) litt mer hyllefyll. Samlingen teller nå omtrent 100 pingviner.

Jeg ønsker meg stadig nye. Høyest på ønskelista står de som er små og velformede, nesten uansett materiale. Jeg mangler for eksempel en skikkelig Pingu. Skal du på reise og risikerer å stikke innom en souvenirbutikk eller lignende, så hold øynene åpne!

En dag skal jeg kanskje også adoptere en pingvin. Fjernadoptere da, vel å merke. For jeg er litt misunnelig på Magni som har sin lille Naima. Jeg må sjekke ut det der en dag jeg har litt tid til overs. Kanskje den samme dagen som jeg skal ta meg sammen og fotografere samlingen litt skikkelig. Men det blir ikke i dag…