Tag: doktor og sånn

Lukas tannlaus …

Ikke helt, men mange tenner fattigere hvertfall. Etter tannkjøttbetennelse og tenner som ikke lenger var sunne og friske måtte vi gå til det drastiske skrittet og få fjernet hele ni tenner. Dyrlegene sier at dette trolig har vært en smertefull tilstand, selv om hunden ikke viser tegn på å ha smerter. Og det siste vi ønsker er jo at hunden skal ha vondt!

Denne operasjonen var nok litt mer omfattende enn jeg hadde sett for meg, med både sying i munnen og smerter i etterkant. Så nå blir det et par dager kombinert hjemmekontor & hundesykepleie 🐾

Stål i bein og armer

I dag har jeg vært på sjekk av hånda på sykehuset, og status er vel at ting går sin gang. De nye røntgenbildene viser at skruer og plate sitter der de skal, og eksperten sier det har grodd nytt ben i bruddflaten. Så da gjenstår det bare å slippe å kjenne noe äckligt når jeg bruker armen. Jeg må si at jeg ser uendelig masse frem til å kunne strikke, spise pent med kniv & gaffel, greie å skru av lokket på syltetøyglass og sånt …

Det blir trening av hånd og fingre hos fysioterapeut ukentlig fremover. Flaks i uflaks er at jeg får gjennomføre dette sammen med knetreningen.

Sånn ser det ut med ekstradeler inni håndleddet
Her er utgangspunktet etter mitt lille c-moment …

Strikking som fingertrening

Nå kan jeg så smått ta av skinnen på hånda for å trene fingrene igjen – juhu! Og strikking blir en av øvelsene for å bedre bevegelighet og styrke. Det ville være løgn å si at jeg strikker pent med en ½ venstrehånd, men det får duge til jeg får hånda i friluft!

Om bare to uker skal jeg være ship-shape igjen, spent på bilder og funksjon når legestanden skal si sitt. Da gjenstår det bare å få kneet (og ribbeina) til å slutte å plage meg.

Når jeg kan strikke igjen …

… da altså! Jeg tror aldri drømmene eller planene eller  ønskelista har inneholdt flere strikkeprosjekter. Jeg har overhodet ikke brukt strikkepausen og håndbruddet til noe nyttig eller fornuftig, bortsett fra å starte på jobb igjen da.

Jeg har uansett fortsatt noen dager på meg til å gjøre ferdig garnlagertelling. Og SÅ skal det strikkes så snart fingrene virker igjen.

Den lengste dimmelenka

Etter et år på krykker og strev med å komme tilbake i jobb gjorde jeg det kunststykket å ramle på første friskmeldt-dag. Det resulterte i et brudd i armen, med påfølgende operasjon, brudd i ribbein og en skikkelig vridning i det opererte kneet som resulterte i ny runde på krykker. Det vil si; én krykke, jeg har ikke arm til å bruke den andre …

Ribbeina hindrer god hvile og nattesøvn. Armen skal etter sigende bli bra i løpet av noen uker. Beinet må trenes opp på nytt. Samtidig er jeg nå nødt til å gå på jobb for fullt. Det er ikke mer igjen i min pott i trygdesystemet.

Om fem dager har jeg 26-årsjubileum i jobben min. I dag føles det ikke så veldig som en feiring. Jeg kjenner mer på å starte nedtelling til avvikling, til 62-årsdagen min. Det blir ei lang dimmelenke, men det går da én dag av gangen …

Hytteturen som ble litt annerledes …

Nytt år og endelig tur på hytta igjen! Her skulle vi i vår vesle familiekohort bare kose oss gjennom helga før ny arbeidsuke. Men så gikk det litt på ræva, for å si det sånn …

Skikkelig brudd, sa legen …

I dag ble jeg operert og har fått satt inn plate og skruer for å holde på plass det som flytta på seg da jeg falt.

Godt synlig feilstilling også med menneskesyn

Jeg skal gjøre alt jeg kan for å ikke gjenta denne bragden. Men nå kan jeg hvertfall med rette si at jeg har “stål i bein og armer” 💪🦵

Tur uten krykka!


Nå har jeg gått i tre dager (stort sett) uten krykker! Til og med et par rusleturer med Lukas har det blitt. Jeg er fortsatt litt wobbly, særlig i nedoverbakker, men jeg har trua på at det bedrer bevegelighetstreningen å ikke bruke krykkene. Og kanskje får jeg snart komme på skikkelig trening igjen også. Årne’ sæ det her, sjø!

Hjemme, som de fleste andre …

Det ble en underlig hverdag etter kneoperasjonen min. Her skulle jeg sitte hjemme alene i uke etter uke, bare avbrutt av faste treningstimer hos fysioterapeut. Men så kom et virus og satte hele samfunnet på hodet. Olav er beordret til hjemmekontor og Sondre må studere hjemmefra fordi studiesteder er stengt. Tobias går på jobb som vanlig foreløpig, med forholdsregler som anbefalt fra myndighetene. Og jeg må trene meg opp på egen hånd (akkurat det skal gå helt fint, tror jeg). Hadde operasjonen vært planlagt til bare noen dager senere, så hadde jeg jo ikke fått den i det hele tatt – hvertfall ikke på lang tid.

Lukas er kanskje den som nyter mest godt av dette – nå er det jo noen hjemme hele tiden, og han kan bestemme akkurat når han vil på tur eller når han vil sove.

Krysser alt av fingre, tær og strikkepinner for at alle holder seg friske, følger de råd og pålegg som kommer og at vi alle kommer oss gjennom denne krisen på best mulig måte. Stay safe! ❤️

Pensjonisme

Nå som jeg er hjemme etter kneoperasjonen skal jeg nyte en periode sykmelding. Den første uka har Olav tatt ferie også, så nå kan vi utøve litt pensjonisme sammen 😀

Det er ikke akkurat sommerlig ute, men vi skal vel finne noe å fylle dagene med. Fra neste uke starter jeg med trening tre dager i uka, så det er ikke noe hvilehjem dette …