… om familie, jobb, fritid og livet generelt
… så kan man strikke småstrikk.
Nå i september har jeg fått ferdig et prinseteppe og to par sokker, i deilig alpakka-ull-garn.
Jeg er ennå ikke i mål med å bruke opp det svarte garnet, men det nærmer seg. Strikk med svart er nemlig fryktelig vanskelig nå som det blir mørkt om kveldene og synet er så begredelig som det er. Men så langt har jeg hvertfall fått unna noen nøster.
I dag fyller Victoria 18, og det er jo en svær begivenhet. Vi gratulerer så masse med dagen og ønsker lykke til som myndig!
I mangel av grenseløs fantasi, mottatt ønskeliste og ubegrenset med penger ble det ikke så vi kjøpte bil til henne – i stedet får hun et par gode, varme votter som er strikket med kjærlighet og omtanke ♥
Jeg har strikket enda to par selbuvotter, til meg selv og til Olav. Begge har mønsteret til Ingeborg. Mine er strikket på pinne 2 ½ og Olav sine på pinne 3, i Rauma Finullgarn.
Det er muligens min skyld, men denne oppskrifta gir litt misforhold mellom størrelsen på vottbladet og tommelen. Det gjør at votten kjennes nokså stor og romslig mens tommelen er i trangeste laget. Jeg må fundere litt på hvorfor og eventuelt justere mønsteret litt. Uansett – vottene er skikkelig fine da. Jeg bruker mine hvertfall ♥
I går var vi gjester i tante Jorunn sin 80-årsdag. Et svært så trivelig lag med Olav sin storfamilie samlet til god mat og trivelig prat.
Blid og munter hedersgjest, Jorunn er ei staselig tante!
Og så måtte jeg fotografere gemalen, onkel Sverre, som hadde selskapets flotteste strikkejakke. Denj e lik gammal som e denj, sa han. Må jammen si den er godt tatt vare på da!
Dette er virkelig en skatt. Bindingskorga hennes svigermor, med navn og årstall – hun har fått den som seksåring! Jeg tenker hun var snar til å lære seg strikkekunsten som første jente i familien oppi Brennåsen. Vi må prøve å finne mer av historien bak denne vakre, gamle trebutten.
Vottene som ligger oppi er mine prøvekluter på oppskriften i boka Selbuvotter; Herrevott med vottros etter Ingeborg Evjen Brennås, svigermors mor som helt sikkert var involvert i overrekkelse av bindingskorga i 1937. Kjenner at jeg blir både imponert og stolt og rørt av dette. ♥
Mannen var på jobb i Selbu og kom hjem med gave til meg – fra den kanten måtte det jo være selburose-relatert.
Ja – for jeg manglet jo strikkerefleks fra før 😀
