Posts Tagged ‘olav’
Sist helg tok karene affære og brøt seg på snøen på verandaen. Det var nokså mye snø, og i tillegg meldt mer og mildere, sånn at den var våt og tung. Like greit å kvitte seg med den da. Olav og pappa hadde litt av ei økt, med særdeles god hjelp (eller var det undeholdning kanskje?) av Lukas.
Olav ser ikke ut som han gleder seg til å ta fatt på jobben
Lukas klatrer mest mens han beundrer bestefars håndlag
Jeg har vært på jobb et par dager igjen, det er kjempedeilig å komme i gang! Men jeg merker at kroppen ikke er helt med på alle krumspring ennå, så de få timene jeg har til rådighet får klare seg enda en stund. Det er imidlertid enda deiligere å innta sofakroken når jeg vet jeg har gjort litt nytte for meg. I dag har det snødd i søkk og kav, gårdsplassen er måket og frest flere ganger (ikke av meg altså, det har pappa og Olav tatt seg av) og parabolantenna har bukket under for snømengden. Lukas og jeg måtte nesten vasse i djupsnø enda turen vår gikk gatelangs, vi var søkkvåte begge to da vi kom inn. Da var det godt med fyr i peisen for mor og tørrfisk på skinnet for hunden!
Lurvepels Søkkvåt med tørrfisken sin – ikke forstyrr!
… den kommer, sier et ordtak. Klokkeprosjektet har sannelig både tatt mer tid og engasjert mer enn jeg trodde. Etter at jeg startet med lim og pusling av de ulike delene har Olav overtatt mesteparten av jobben. Det har vært mye lodding og tankevirksomhet. Spisebordet har vært okkupert i lang tid – men nå blir det kanskje ledig snart? En liten fremdriftsrapport:
Montering av ramme
Mye smålodding på kontrolleren
Led-lysene monteres med riktig lengde for hvert ord
Tobias lodder kabler på led-lysene
Kabelendene på den andre siden – strukturert kabling...?
Yay! Lys i alle lamper, og klokka går riktig også!
Bare siste finpuss før den havner på veggen nå. Kanskje den blir med på et bilde en gang senere 
Vi stappet unger, besteforeldre, bikkje og kjølebag i bilen, og satte snuten mot Söta Brors rike. Denne helgen har vi besøkt Uninetthytta i Åre og kombinert med shopping av fläsk, knask og läsk. Masse snavvel og mat, godt fra Systemet og mye sjokolade, for å være litt mer spesifikk. Og så enda litt til.
Uninetts halvpart i stugbyen i Björnen. Fin plass.
Det var helt greit å besøke hytta selv utenfor skisesongen. Vi tok en tur til svømmeanlegget på Holiday Club, ganske okei å få bade men ingen ble spesielt imponert av fasilitetene der. Dyrt var det også – vi satser på Pirbadet her hjemme for fremtiden tenker jeg. Men å slappe av sammen på et helt annet sted enn hjemme har vært deilig terapi.
Sjokolade og godsaker i lange baner!
Mamma og pappa dro hjem på lørdag formiddag, mens vi inntok bassenget. Lukas har fått løpe masse, men hadde litt trøbbel med å finne seg til rette. Guttene har fått velfortjente belønninger i form av mer ja enn nei, for godt jobba på skolen og hjemme. Det mangler vanligvis ikke ønsker, og her i Utlandet fant de ett og annet det var verdt å ha med hjem, syntes de.
Hvor er sjøen hen, mamma?
Tre netter borte var minst én for mye for min del, hjemlengselen meldte seg kjappere enn jeg trodde. Ikke minst savnet jeg senga mi. Men vi er likevel enige om at det var en fin tur, og Åre skal ikke se helt bort fra nye besøk!
En liten vassetur i Åresjöen
Været var fabelaktig, spesielt på lørdag. Vi spaserte en tur på stranden (Lukas og jeg) mens gutta var på polkagris- og energidrikkshopping. Fire-fem plussgrader og regn var ypperlig til hjemturen på søndag, da slapp vi i alle fall glatte veier.
Her i huset er det som regel Olav som får det siste ordet. Oftest sier han “javel, kjære”. Så er det slutt på diskusjonene.
Et navn blir ofte veldig annerledes når det uttales med ulike dialekter og på ulike språk. Da jeg fikk min førstefødte tenkte jeg litt på dette, for jeg ville ikke ha et navn som hørtes ulikt ut når besteforeldre sa det enn når jeg selv sa det. Sånn sett er Fredrik et veldig enkelt navn og jeg har til gode å høre noen særlige varianter av det. Det samme gjelder Sondre, ikke mange muligheter til annen uttale av det. Da er det litt annerledes med Margrete og Tobias – de blir lett til MARRgrete og TOBBias hos enkelte. Men at Lukas skulle bli et sånt navn trodde jeg egentlig ikke. At noen sier LUUkas og andre LuKKas, liksom. Det burde jo være ganske rett frem, eller…? Mest overrasket er jeg over variasjonene for Olav – nesten imponerende hvor mange steder man kan legge vekt på et så rett frem, enkelt fåstavelsesnavn. Jaja, bare noe jeg tenkte på her midt i natten.
Olav og Lukas på fisketur i solnedgangen, de bryr seg ikke særlig om uttale av navnene sine
Lille prinsesse Ida Sofie fikk tilbringe en hel søndag sammen med oss i nydelig vær. Mens vi ventet på at hun skulle bli hentet av mamman sin fant vi masse moro på lekeplassen og i hagen. En skikkelig solstråle i skikkelig solskinn
Ida på dissa, det var stor stas!
Si meg bestemor, var det her du rakte løv forrige helg...?
Onkel Tobias lekte masse med Ida på lekeplassen
Ida har fått rusk på fingeren, oa og offa må sjekke litt...
Olav deler ut tørrfisk til de som sitter pent...
Besøket i helga ble avsluttet litt annerledes enn planlagt. Fredrik har vært syk noen dager, og i løpet av lørdagen ble han stadig dårligere. Vi kjørte derfor en tur på legevakten på søndag, med innleggelse på sykehuset som resultat. Fredrik har lungebetennelse, og er i såpass dårlig form at det var best å få ham inn for både medisinering og observasjon. Når mammaomsorgen ikke strekker til, så er St. Olavs antagelig det beste stedet å være. Nå får vi bare vente på at han blir bra! Det får ikke hjelpe at Fredrik er en voksen mann, han er gutten til mamman sin likevel!
Sløv og utmattet Fredrik i sykehusets lekre sengetøy
Det ble litt tomt og stille da Ida dro denne gangen også, for jammen har vi kosa oss masse. Både onkler og tante, oa og offa, bestefar og bestemor gleder seg til mere besøk.
Vi går en tur vi, sa Olav og tok med seg Lukas ut på kvelden. Og jeg tenkte jøje meg så lang tur, etter en ganske lang stund. Helt til jeg kastet et blikk ut av vinduet og så lyset i garasjen. Der var gutta mine, vettu. Med en tørrfisk på deling. Luringer!
Vi er egentlig på tur vi...
Noen ganger topper det seg litt, denne uka har ikke vært helt innenfor normalen, kan du si;
Dette var bare ting som kom i tillegg til dei faste postane – skole, lekser, middag, klesvask, husvask…For de som er flinke å telle, så er altså nå fire av fem nede for telling i heimen. Eller av seks – hunden er høyst funksjonell og frisk og det er ingen forståelse fra ham om at mor vil hvile, far går krokete, søster på krykker eller bror bare har én arm. For tiden, må vi vel si. For det går nok over.
Det kjennes at jeg har måttet oppholde meg mye sittende/i bil og uten de kjekke pillene mine noen dager. Bare en liten klagesang sånn på slutten av dagen, ikke lenge før jeg avslutter den nå. Sikkert like blid i morgen
PS – Jeg må si jeg beundrer (barne)familier som klarer seg uten bil! For oss var det en prøvelse med to dager, og det eksperimentet gjentar vi ikke frivillig med det første!
Det var mye aktivitet på Vikan i helga. Pappa og Olav fikk ommøblert de gamle utriggerne og satt på plass den siste, nyinnkjøpte. Selv den korte slepeturen fra kaia til flytebrygga var litt av et skue, vi kan bare forestille oss turen fra Namsos til Vikan som gikk i omtrent 3 knops fart. Men nå er alt på plass!
Siste tur for utriggeren, Lille Grå er slepebåt
Lukas følger også nøye med på arbeidsfolket
