Jeg er ikke så ofte hjemme alene. Men nå er Olav på jobbreise, og jeg er hjemme alene til i morgen. Hjemme alene er kanskje å ta i, jeg må legge til med to gutter og en hund. Egentlig betyr det ikke så mye annet enn én mindre å dele jobbene med – matpakker, gymbager, lekser, middag, klesvask og turer med Lukas. Nå blir det selvsagt også én mindre å dele all kosen med. Og det vet Lukas å utnytte. Gjett hvor han har slått seg til ro for kvelden?
Neida, pappan… han skal ikke sove der 🙂 Men han andre luringen som skimtes i bakgrunnen tror jeg det blir vanskeligere å flytte på.
Noen ganske enkle ting kan lyse opp hverdagen innimellom. I hagen har jeg spesielt tre små hjertebarn. Tidligere har jeg vist frem blåveisen som er en av disse. I tillegg har jeg markjordbær og liljekonvall som alle er fra hyttetomta mi. Disse tre gledene myldrer sammen i solveggen – og jeg blir så glad av å se at de trofast dukker opp år etter år.
I ettermiddag fant Lukas et nedgravd griseøre i blomsterbedet. O lykke, tenkte han. Øret var aldeles lefsete og oppbløtt, og det passer vel utmerket for en stakkars tannhemmet hund. Det så i alle fall ut til å være det lille ekstra for ham i dag.
Det er ikke alltid så mye som skal til 🙂 Vi var forresten innom dyrlegen på tirsdag for å sjekke tennene til Lukas. Hjørnetennene oppe sitter dønn fast selv om de nye er godt på vei, så hvis de ikke kommer ut av seg selv senest neste uke blir det tannregulering. Neida… Men da må de gamle trekkes, og for en hund medfører det selvsagt narkose. Jeg krysser fingre for løse tenner, leker masse med ball og bein og håper det ordner seg av seg selv.
Status: Lukas veier nå 7,95 kg, har mistet de fleste melketennene, også jeksler, han er glad og fornøyd – spesielt når vi kommer hjem etter jobb, sover hele natten, spiser for det meste jevnt og trutt men har tendenser til å være matlei innimellom, elsker å være ute, bryr seg egentlig ikke så mye om katter (eller andre fremmede hunder) og er absolutt en fantastisk god og snill kompis!