… var ikke nødvendig i dette brevet som jeg fikk av Ida sist helg:
Month: September 2016
Hurra for Mari
Vi har hatt bursdagsbarn på besøk igjen, med overrekkelse av gave som har stått på ønskelista en stund. Gratulerer så masse med gårsdagen, Mari! ♥
Til mamma
Min kjære mamma fyller snart 75 år og jeg måtte prøve å finne på en passe gave til anledningen. Valget falt på denne kofta i herlige grønnfarger, fordi det tidligere i høst faktisk dukket opp kommentarer om at grønt er egentlig ganske fint.
Jeg måtte jo prøve den da den var ferdig – fargene er ganske forskjellig i solskinn og i lampelys, men uansett synes jeg den er knallfin.
Knappene er limegrønne perlemorsknapper, passet utmerket. Jakken er vasket og dampet og har ligget bortgjemt i påvente av den store dagen. Jeg klarte ikke helt å vente med å overlevere den, så da mamma var på besøk i forrige uke ble det forskudd på bursdagsgave (og jeg må kanskje finne på noe annet til selve dagen …) Gratulerer så masse med dagen ♥ Håper kofta passer godt utover høsten og vinteren.
Kofta heter Solfrid og oppskriften er gitt ut i boka Strikk i vei av Gerd Auestad. Den er strikket i ensfarget Kauni, RR Grønn, RR10 Lime og AA Offwhite på pinner 2½ (vrangborder) og 3½.
Høstmørkt
Tåke, regn, høstmørke og fullmåne. Det var stille og vakkert på kveldsturen i går. Det blir mange gåturer med mange tanker nå for tiden …
Takk, kjære svigermor
Vår kjære farmor døde uventet på onsdag. Vi savner henne inderlig og kjenner hvor uvirkelig det er at hun er borte. Takk for alle gode minner, alle gode stunder. Vi vil aldri glemme deg ♥
Ungdomskildevann
Jeg hadde planer om å ta med noen dråper vann hjem fra Brandallagunen for et par år siden, men det viste seg å bli umulig på begge mine siste besøk – lagunen var bånnspekt. Men nå har jeg fått en flaske med disse edle dråpene i gave fra de reisende reparatørene. Må finne en litt finere beholder tror jeg. Så kan vannet oppbevares sammen med den eksklusive skjønnhetsleira fra havbunnen. Den røde prikken langt der fremme er lykta ytterst på Brandalpynten.
Dette bildet er temmelig nøyaktig to år gammelt og viser ytterste spiss av lagunen og pynten før den treffer havet. Vakkert sted!
Nedtelling til høstferie
Ida skal komme til bestemor i høstferien, jeg tror vi gleder oss omtrent like mye begge to!
Høyt oppe på ønskelista
… er nattesøvn!
Roadtrip
I gamle dager – for omtrent tre-fire år siden – var jeg flink å bruke beina og gå hjem fra jobb. Det har vært et mål en stund å gjenoppta denne aktiviteten, og i dag var været så nydelig at jeg rett og slett bare måtte.
Ut fra jobben med bestemt ganglag, første landemerke som passeres er Lerkendal stadion. Jammen er det lenge siden jeg har vært på kamp der. Ikke si det til noen, men en gang i tiden var vi ungdommene eksperter i å klatre over gjerdet for å komme inn og se på Ivers & dæm, det er nok ikke like enkelt nå for tiden. Og så har jeg kanskje penger til å kjøpe billett også nå.
Dybdahlsveien skal bli ny og flott, det er mye aktivitet og bare busser får passere frem til den er ferdig en gang neste år.
Trivelig nok har det kommet skilt som viser muligheten til å slippe å gå blant gravemaskiner og stein og støv …
… for her starter Blomsterstien og plutselig kjennes det som man er kommet ut på landet. Det er relativt heftig trafikkert med syklister her da, så det er ganske lurt å ikke vimse avgårde. Kanskje ikke så lett å vimse heller – bakken er nokså bratt.
Sånn ser en fotturist ut midt i bakken, på gåtur hjem fra jobb for første gang med nytt kne!
Snart nærmer jeg meg Moholtkirka. Det er mange minner knyttet til den også, både søndagsskole og konfirmasjon, bryllup og barnedåp. Jeg blir nok neppe å regne som stamgjest i overskuelig fremtid, men det er nå liksom kirka mi da.
Og her er det gamle Samvirkelaget. Litt artig at bygget er i bruk, nå som kafé. Jeg syns nesten jeg kjenner lukta av disken der vi hang med femtiøringene og ba om litt forskjellig smågodt.
Fine gamlehuset på Åsvang barneskole – det er mye finere og nyoppusset nå enn da jeg hadde klasserom der vinduene på kortveggen er. Vi hadde et 17. mai-rop: Åsvang heter skolen vår – den har vært en bondegård – men nå har de bygget ny – derfor er vi veldig kry! Hurra! Den nye skolen ble tatt i bruk omtrent da jeg begynte i fjerde – 1974? – og er siden renovert og ny skole bygget. Men gamlehuset står. Koselig.
Etter å ha passert Dragvoll ser jeg hjem, over bølgende havreåkre troner Stokkhaugen.
På kartet er morgenens busstur og ettermiddagens gåtur inntegnet av en app på telefonen. Det står ikke hvor langt jeg har gått, men jeg brukte 1 time og 12 minutter. Ikke noen pers altså. Mon tro om jeg noen gang kommer under én time?
Helgas vær
… var som en kavalkade over hva man kan forvente av høsten. Utrolig nok var det oppholdsvær utover søndagen, men ellers har det regnet og regnet og regnet. Ikke så alt for lett å få med hunden på tur, men det ble da noen utflukter likevel.
Lukas var selvsagt mest fornøyd i tørt vær. Han smiler forventningsfullt pent ved drikkekilden.
I plaskregnet var han litt mer dempet i sin begeistring, delte liksom ikke min entusiasme over det friske regnet.