Tur uten krykka!


Nå har jeg gått i tre dager (stort sett) uten krykker! Til og med et par rusleturer med Lukas har det blitt. Jeg er fortsatt litt wobbly, særlig i nedoverbakker, men jeg har trua på at det bedrer bevegelighetstreningen å ikke bruke krykkene. Og kanskje får jeg snart komme på skikkelig trening igjen også. Årne’ sæ det her, sjø!

Snø, regn og is …


Én dag snør det – i voldsomme mengder. Lukas er lykkelig, snøfresen får kjørt seg og noen er ganske fornøyd med hvit vinter (les: de som liker å gå på ski).


Ikke alt er like bra med så store snøfall; syrinen måtte gi tapt ved siste storforsyning. Ikke hele da, men en bra mengde greiner har knekt, skal bli spennende å se hvordan den ser ut til sommeren. Den har kanskje godt av litt beskjæring, men det er jo et fint tre.


Og så; sludd, plussgrader og regn. Sånn har det gått hele vinteren, hvertfall siden begynnelsen av desember.


Og når regnet har gjort sitt, så er det meste av veier og stier dekket av is. Glatt for oss på to bein, men jammen er det verre for de på fire som ikke har isbrodder … Stakkars Lukas, leter etter fotfeste, sklir og plages.


Så fryser det til igjen, en dag med snø, plussgrader neste dag og ny forsyning med is. Sukk… det skal jammen bli fint med sommer!

Vikan i regn – igjen

Helgen ble tilbrakt på hytta, firedagers helg faktisk 👍🏻 Vi har gjort vinterklart – fått grill og møbler bort fra verandaen og sånn. Ellers var det en slags høstferie, med latskap på agendaen. Det regnet noe så aldeles vilt – denne gangen også. Men tøffe som vi er, så ble det opptil flere gode turer likevel

Mamma og jeg gikk i det aller våteste været innover til Fjellheim. Men der snudde vi, det var igrunnen nok naturlig fuktighet for én dag …

Utrolig nok var Lukas storfornøyd med turen og turfølget, kanskje han er litt regntett likevel.

Mai-lykkelig skoghund

Etter noen iskalde dager kom sommervarmen tilbake til nasjonaldagen og dagene som fulgte. Det har bare eksplodert med grønt og blomster, temperaturer godt oppe på tjuetallet og t-skjorteføre til langt på kveld. Lukas elsker å gå i skogen, rulle seg i jord og granbar, snuse på alt og hoppe litt fritt omkring.

Skikkelig langhåra, skikkelig bustete og skikkelig nyrulla i skogbunn.

Sommer i april

For noen fantastiske soldager vi har hatt her i Trøndelag de siste tre ukene! Det er bortimot full sommer, og fristelsen var for stor til å la være å starte hage- og drivhusaktiviteter.

Blomsterkrukke på hjerteromstrammen

Nye rosebusker er nå på plass foran hjerterommet, og solsikker skal forhåpentligvis vokse seg store og sterke etter hvert. Vi har sådd nytt gress i den gamle jordbæråkeren og har planer om å oppgradere den nye når det bare blir ny hagejobbedag.

I drivhuset har jeg plantet ut spirene som jeg fikk av pappa, det er masse tomatplanter og noen spede paprikaplanter. Sistnevnte er jeg veldig spent på, jeg har nemlig også planter fra i fjor som først nå blomstrer – de har overvintret på kjøkkenet. Det er også en kasse med basilikum (selvsagt) og masse blomkarse og ringblomster – her skal humlene få noe å kose seg med utover sommeren.

Drivhuset har fått sittegruppe, nå kan jeg sitte der og se blomstene gro!

Midt i all hagejobbingen tok vi oss tid til en tur til Hommelvikfjæra, der Lukas fikk løpe litt fritt. Han stortrives i sjøkanten, og badet nesten.

Stor stas å leke kaste-pinne på stranda!

Og en tur i skogen måtte også til, jeg er så imponert over hvitveisblomstringen!

Skogen er teppelagt med vakre hvitveis

Nå ser det dessverre ut som vær og temperatur er på vei tilbake til normalen, så det kan hende vi må vente en stund på mer blomstring. Men vi har virkelig kost oss og utnyttet denne tiden og kommer nok til å få glede av alt som spirer og gror i flere måneder.

Markatur uten hund


I dag hadde vi utflukt etter arbeidstid med jobben, noen gikk på ski og noen (få) på beina. Målet var middag på Elgsethytta. Og vi kunne ikke bestilt bedre fohold – gnistrende sol, nypreparerte skiløyper og litt passe kaldt etter nysnøfallet i helga.


Gutta boys som valgte apostlenes hester sammen meg – Martin, Svein og Morten. Vi startet i en litt trøblete og utråkka løype, men tok oss greit inn igjen etter litt basking.


De spreke skiløperne tok oss raskt igjen, her er ryggen på Olav, Olav og Håvard. Det er veldig trivelig å samle en gjeng på denne måten til kombinert trim og sosialt samvær, det blir mye data & sånn i hverdagen.

Øyvind og Håvard rakk en kopp kaffe i solveggen før vi kom frem.


Litt leit at ikke Lukas fikk være med på turen, men det hadde sikkert ikke vært så artig for ham å sitte alene ute mens vi spiste middag inne. Jeg får kompensere med litt ekstra turer de neste dagene.

Nydelig husmannskost og trivelig selskap – sånt no’ må vi gjøre mer av!

Love is in the air

Det er alvor når hunden blir amorøs! Så alvorlig at vi fikk bekymringsmelding fra naboene, som trodde det var noe storgæli på gang. Med uling og skriking, løping og klynking var det bare å ta turen hjem midt i arbeidstida og sjekke hva som sto på. Og så viser det seg altså (nok en gang) at dette skyldes løpetid hos ei nabotispe. Greit å komme seg ut på en litt lang tur bort fra all godlukta, så vi ikke risikerer at hunden dåner sånn som en annen nabohannhund…

Forsmak på vinteren

Langtur i høstfarger

Sist helg var det skikkelig vinterfølelse her hjemme. Frosten kom, men vi fikk strålende sol og da var det bare å komme seg ut!

Stakkars blåklokke – det er vel ikke akkurat blåklokkevikua siste helg i oktober…?
Hekker og trær har fått vinterpynten på …
Lukas er alltid fornøyd med å få folkene ut på tur!
Endelig okei å gå langs jordet, gjørma er frosset!