… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Jeg hadde en del restegarn etter den gule kosegenseren min, og ettersom jeg fortsatt digger fargen måtte jeg finne noe å bruke det til. Denne gangen falt valget på et stort skjerf, gult med hvitt mariusmønster. Superdeilig!
Jeg har strikket rundt, med 108 masker. Det ble ganske mye ensfarget og litt kjedelig strikking, men du verden for et herlig resultat!
Nå har jeg på det nærmeste brukt opp det knæsjgrønne garnet jeg kjøpte i Åre og har fått meg et deilig, mykt og veldig grønt sjal.
Jeg liker fortsatt veldig godt Soft Sunday-mønsteret, så valget falt på det denne gangen også. Resten av det grønne er blitt mønsterfarge på en ny genser og matchende votter – ikke helt i mål med dem ennå, men det blir sikkert snart!
Når den trønderske sommeren er over igjen, så blir det vel alltids sesong for sjal. Leaf-sjalet designet av MarionR har blitt nok en dille i strikkegjengen, og jeg måtte selvsagt ha et jeg også. De fleste foretrekker nok å strikke sjal i myke garntyper, men da jeg fant dette nydelige garnet i Narvik så ble det øremerket til dette prosjektet. Selv om løv sjelden forbindes med blått og selv om ren ull mot halsen kan virke litt rart.
Og i tillegg startet jeg på det den varmeste dagen i sommer. Jaja, man skal vel leve opp til sitt rykte som litt snål 😜
Sjalet er virkelig nydelig, mønsteret er superenkelt å memorere og jeg kan bare glede meg til å bruke det. Og så må jeg nok strikke ett til i høstløvfarger kanskje?
Etter vask ble det supermykt, og etter blokking måler det hele 220 x 90 cm.
Dette sjalet falt jeg pladask for da jeg så bilde – som falt, så kjøpt – og med litt hvit finull på lager kastet jeg meg uti det – på en onsdag. Et par lange bilturer med passasjerstatus gav gratis strikketid, og mønsteret var like lettlært som sjalet var kjappstrikka. Dermed ble det ferdig på lørdag og tatt i bruk på vinterferie.
I rekken av sjal man faller for kommer nå Soft Sunday, som jeg begynte på midt i uka. Hadde en del hvit finull liggende, så det var bare å kaste seg rundt. Kjapplært mønster og fin innimellomstrikk.
Ferdigmelding kommer 🙂
Bente har et hjerte av gull. Og jeg er så heldig å ha henne som kalendervenn, helt siden 2015. Nå har jeg strikket et temperaturskjerf til henne som starter nettopp 1. desember 2015 og ett år fremover.
Planen var egentlig å gjøre dette ferdig til fjorårets kalender, men tiden strakk ikke til. Derfor har jeg prioritert dette skjerfet nå og hun får det i stedet som en vintergave. Bente er glad i blått, derfor har jeg brukt bare blåfarger i skjerfet – 8 forskjellige i Rauma Finullgarn. Jo lysere farge, jo varmere var det den dagen. Temperaturskalaen har jeg hentet hos yr.no og det er selvsagt hjemme hos henne på Mortensrud målingene er gjort.
Det ser ut som skjerfet falt i smak og jeg håper det blir flittig brukt 🤗
Som alltid vanskelig å ta gode bilder av lange skjerf, men jeg syns Bente kler det kjempegodt!
En dag er det hvit vinter. Og så kommer regnet igjen. Ingen tvil om at vinteren er finest med snø.
Lukas stortrives når det er nysnø, ikke fullt så ivrig i regnet …
Og jeg synes det er deilig å ha et svært skjerf å tulle meg inn i. Mulig jeg må vurdere lue også når det snør som verst. Og det beste med vinter: snart vinterferie!
Dette skal være et UFO-år, visstnok. Gjengen har hvertfall samlet seg rundt ønsket om å ferdigstille slike uferdigheter som ligger i skuffer, skap, poser og kroker. Det vil jeg selvfølgelig være med på, men det er ofte en grunn til at noe blir til UFO. Ikke alltid like inspirert til å fortsette eller fullføre, liksom. Så for å ha noe å være med på ble det en relativt intensiv oppstart på mange prosjekter før nyttår slik at de kan få være med på fullføring under samme hæsjtægg – #UFO17. Jeg må innrømme at noen av de ekte UFOene har blitt til restegarn, pinnene er trekt ut og jeg har gått i tenkeboksen for å finne ut hva det skal bli til.
Først ut ble min aller første Ananke. Genialt sjal i all sin enkelhet. Jeg brukte det deilige tulliballnøstet jeg fikk av jentene i Tiaralosjen, en kræsjrosa Kranglefant i Ull & Tøys. Ikke så svært men fantastisk deilig og mykt. Den ble ferdig på et par dager, så det var bra jeg hadde forberedt flere UFOer.
Neste prosjekt er en islender til en liten venn. Det er alltid kjekt mønster å strikke. Denne gangen har jeg strikket frem og tilbake etter deling til ermene – arbeidsomt, men jeg tror det blir mye mer behagelig enn en sy-og-klipp-åpning. Artig at en junior i heimen også bestilte islender da han så meg strikke på denne. Så her ble det to UFOer i én.
Ananke falt også såpass i smak at jeg er i gang med ett til, og denne gangen i all time-favoritten rødt, i et aldeles til å spise opp-garn fra Wollmeise i fargen Herzblut som jeg fikk kjøpe av Siw. Jeg har hele 300 gram av garnet og det kommer til å bli et svært sjal. Og muligens et ganske langvarig prosjekt.
Sjal ligger an til å bli vårens store slager, i serien med sjal fra Shawl Joy av Sylvia McFadden har jeg valgt After the Rain som jeg strikker i Wollmeise Pfefferminz Prinz, en fantastisk grønn-turkis fargeblanding, også fra snilleste Siw.
Og sist, men ikke minst; selbuvotter ligger i bindingskorga og venter på prioritering. Det er opptil flere som har stilt seg i kø for slike, og garnet er i hus. Jeg skal også strikke en ny Bøvertun, den første har farget av (og blir hyttekofte). Nå trenger jeg bare noen ekstra timer i døgnet og litt fri, for strikkelysten er hvertfall tilbake!
Et nydelig (og veldig enkelt) mønster, signert Isabell Kraemer – kanskje det nærmeste vi kom en dille på årets strikketreff? Nå har jeg i alle fall strikket ett.
Jeg har til og med fått brukt opp litt restegarn – Drops Muskat i fargen jeansblå som en gang ble kjøpt med en eller annen ambisjon. Jeg hadde ikke nok til å fullføre alle mønsterradene, men syns sjalet ble stort nok likevel – det måler 120 cm på langsiden. Bomullsgarn er ikke min favoritt, men til et sånt sjal var det faktisk bortimot genialt. Jeg strikket med pinne 5, og hele greia er både mykt, luftig og (om jeg kan si det selv) pent.
Jeg har allerede begynt på et nytt, denne gangen i rødt bomullsgarn. Og hva var vel mer naturlig enn å bruke Drops Paris denne gangen?
Jeg elsker skjerf! Og sjal. Det er nesten litt leit at sesongen for strikkaskjerf nærmer seg slutten. Men jeg klarer nok å bruke noen av dem en stund til, i alle fall de litt mindre omfangsrike. Som det siste jeg strikket; Dream Stripes:
Veldig deilig, og veldig lett! Jeg brukte noen gram Kauni EU og en rest av Ask Hifa2 (den mørkeste) og hele sulamitten veier 94 gram. Jeg kommer helt sikkert til å strikke flere av disse, i andre farger. Og kanskje i enda tynnere garn. Sommersjal, vett!
I vinter strikket jeg også flere utgaver av Adventsmysteriet til Bitta Mikkelborg, et herlig mønster-monster. Jeg har gitt bort to, men det siste beholdt jeg selv, strikket i restefargene etter skjærgårdsgenseren min, også det hovedsaklig i Ask Hifa2. Og nå kan vel ingen lenger si at jeg ikke boltrer meg i farger …?
Nytt sjal er på planleggingsstadiet, jeg må bare få unna noen pliktløp først. Gaver og sånt. Ha en fin strikkedag!
