Om familien min, jobben, fritid og livet generelt

Vi har kjøpt abonnement på ICE på hytta, og det skulle etter all teori gjøre nytten for oss. Det største “prosjektet” er et webkamera ^[1] som vi gjerne vil ha på nett hele tiden (også når vi ikke er der) så vi valgte et abonnement som heter “Alltid på nett“.

Noen ganger er nettet ufattelig tregt, mens andre ganger går det så det griner. I sommerferien opplevde vi at det ble lite fart og spenning etter hvert, til slutt var nettet helt borte. Hva gjør man så? Jo – ringer kundeservice hos nettleverandøren. Det er ganske morsomt at de har en telefonsvarer som sier at feilmeldinger må gjøres på nettsiden deres. Haha… hadde vi hatt nett, så hadde vi ikke behøvd å ringe dere! Omsider fikk vi tak i et menneske av kjøtt og blod som kunne fortelle oss at vårt nett var stengt ned 95% fordi vi hadde brukt for mye nedlastingskapasitet. De har nemlig en grense på 6GB per måned. Å jasså, tenker jeg – det så jeg ingenting om da jeg bestilte. Jeg finner også ut at dette ble innført 15. mai, så mon tro hva som var grensen før det. Men åkkesom – jeg kan ikke forstå at vi har brukt så mye. No way har vi lastet ned så mye. Vi leser en og annen nettavis, litt epost, blogger litt. Ungene ser muligens en del YouTube-greier, men 6 gigabyte? Ikke tale om!

Jeg begynner med å slå av min egen pc hver gang jeg ikke bruker den. Sånn i tilfelle det skulle være noe som starter opp der – det hender vel at jeg laster ned noe stæsj. Og så stenger jeg av jobb-eposten – jeg har jo tross alt ferie. Ungene får beskjed om det samme, og de får ikke lov å spille PS3 på nett. Og smått om senn har vi tålelig med nett resten av tiden, i alle fall.

Etter at ferien er over er det på tide å skru på igjen jobb-epost og desslike. Det var da fryktelig så mye epost som sildret inn også da..! Sakte demrer det for meg at det er forskjell på mye og mye, og da jeg gikk ut i ferie fikk jeg vel et lite vink om at jeg kunne komme til å få mye post. Det finnes noe som heter cronpost. Kort forklart – cron lager automatisk varsling om ulike feil eller tilstander i en datamaskin og sender dette til valgfritt sted, et filområde eller på epost.

Sånn kan rundt 50 meldinger cron-post se ut

Min gode kollega Morten sendte meg en melding i begynnelsen av juli: “Gudd løkk! Innboksen din er full av lykkønskninger når du kommer tilbake; har satt deg opp med cronpost fra alle verktøykassene ”. Verktøykassene er et 30-talls maskiner som er plassert rundt omkring på landets høgskoler. Og cron-posten for disse omfatter alle slags feilmeldinger. Så fikk et par av dem hikke. Én av dem sendte ca. 30 epost per minutt. Andre rapporterte noen ganger i timen. Da jeg skrudde på eposten min igjen etter ferien kom det ramlende 86839 meldinger i innboksen min. Ja, for de havnet der før klienten min greide å svelge unna og sortere til riktig folder.

86839 meldinger er ganske mye epost. Jeg har ikke tatt meg bryet med å regne ut hvor mye diskplass de krevde eller hvor mange av dem som ble lastet ned mens jeg var på hytta og på ICE-nettet. Men jeg har kommet frem til følgende:

Unnskyld, ICE. Dere hadde rett. Jeg tok feil

Epost for jobben er slått av på laptopen som blir med på hytta. For alltid

Fri er fri, jobb er jobb. Blandes kun mot klekkelig betaling!

Fotnote

[Tilbake til teksten]

For å se Live Video på webkameraet:

brukernavn: Gjest
passord: gjest

(Virker ikke alltid, dessverre…)

Allerede august. Det er helt ubegripelig hvor fort tiden går. Bare én uke igjen av ferien. Eller; jeg har vel egentlig én uke igjen av sykmeldingen min, og således all ferien til gode – den får jeg fordele og nyte utover høsten. Når armen blir bedre kan jeg sikkert også få til å gjøre noe mer nyttig her.

Værmeldingen sa regn-regn-regn i dag (og egentlig resten av uka) men etter et skikkelig skyll skinte det opp igjen og etterpå ble det tørt og fint. Vi (les: Olav) har gravd til pilarer på trappesiden mens jeg lukte masse ugress i hagen igjen.

Litt lei av graving og grisete gårdsplass, men kanskje dette er slutten...?

Ettersom været var meldt så høstlig hadde jeg svinestek på middagsmenyen i dag. Det ble egentlig litt feil med knallsol og svor, men skitt au – det var fryktelig godt! Så nå kan alle som ikke stakk innom i dag angre seg litt! For en stund siden kom regnet for fullt, så det ble en slags klaff på værmeldingen likevel.

Luftgeværskyting fra verandaen

Guttene har mange gjøremål, de skyter på blink med luftgevær, kjører båt, fisker, spiller PS3 – i det hele tatt er de stort sett fullt belagt hver dag. Det skal bli spennende å se om det blir mulig å snu døgnet på plass innen skolestart om bare to uker.

Ting går i sakte tempo her på hytta. Det er uendelig godt å være her. Kanskje ikke like interessant å lese bloggen? Men det kommer hverdager og hverdagslige gjøremål, problemer og milepæler etter dette. Jeg har egentlig ikke så mye annet å berette enn at livet er godt, så da blir det også det bloggen handler om for tiden.

Nå skal resten av verandaen bygges – nytt inngangsparti med trapp og bod. Vi tenker og funderer på hvordan det skal gjøres, og i morgen blir det trolig litt graving til pilarer på fremsiden.

Olav tenker på neste byggetrinn. Se så fin hagen har blitt, forresten!

Lukas spekulerer ikke så mye, han koser seg mest!

I dag tok solværet slutt, men ettersom temperaturen var veldig behagelig holdt vi det gående utendørs likevel. Olav har snekret videre på verandaen, og nå er nesten hele rekkverket på plass. Det begynte å regne etter en stund, vi ble våte til skinnet! Så nå har vi tent i peisen, benket oss foran TVen og kikker ut på den fine verandaen som vi skal kose oss masse med i årene som kommer!

Fortsatt masse nydelig utsikt og en herlig uteplass. Rydde bort flere trær, kanskje?

I går var det så varmt at til og med Lukas syntes et bad i sjøen var på sin plass. Han er nokså skeptisk til sånne badegreier, han liker nok best å grave og kravle på tørt land. Det var springflo, så vannet var lett tilgjengelig. Nysgjerrigheten tok overhånd til slutt – og hunden kan svømme.

Hmm, dette ser da litt spennende ut

Tro om jeg skal ta en dukkert?

Nå er det like før jeg tar spranget!

Og der! Se, jeg svømmer!

Dette burde være mottoet for isbilen. Jeg hadde aldri trodd at den skulle finne veien til gårdsplassen på hytta, men jammen…! Vi hørte lyden i det fjerne, og etter pappas iherdige jakt og påfølgende guide (på scooter) dukket den opp her.

I disse moderne tider kan man jo også betale med kort, så nå er fryseren fylt opp med is. Deilig å slippe halvtint is etter lang vei fra butikken, som blir grynete når den fryses på nytt. Og is må vi jo ha enten det er sol eller ikke – det er jo tross alt sommer. Og sol har vi enda en dag! Jippi!!

I dag var det skifte på senga-tid. Siden Lukas har blitt skikkelig og grundig bortskjemt i ferien, og sover i senga sammen oss om natta, synes jeg det var greit å gi ham en omgang i dusjen også. Som vanlig var han ikke særlig begeistret, men protesterte heller ikke noe særlig. Men han har opparbeidet en helt egen teknikk for å tørke seg helt på egen hånd. Teknikken krever to håndklær – ett til å ligge oppå og ett som han ruller seg rundt i. Han er ganske morsom der han kaver rundt i en malvase av frotté.

Pappa kom for å hjelpe Olav med verandabygging i dag. Nå er 1/4 av dekket på plass. Og den aller første serveringen på verandaen ble Jägermeister til snekkerne. Pappa sa takk for skjenken, og vi sier takk for hjelpen!

Skråninga i skogkanten har vært ganske rotete et par år etter både graving, sprenging, ny strømtrasé og vannledning. Det har ligget felte trær og mengder av greiner og kvist der oppe. Søster Merete hintet om at hun trengte ved i dag, og det var nesten bare å peke opp i skogen, så var arbeidsgjengen i gang. Det ble lempet ned tømmer og dratt kvist til den store gullmedalje, til og med Sondre og Tobias jobbet som helter. Kvisthaugen vokste og vokste, og ettersom det ble litt vind utover dagen bestemte vi oss for å brenne det i tønna. Nesten alt ble borte i løpet av kvelden – en liten dunge tar vi kjapt i morgen.

Full fart i skråninga, alt rask skal vekk!

Olav har snekret masse på verandaen, nå er det klart til å legge gulvet – som vi skal hente i morgen. Han sier jeg er en slavedriver, hvis jeg hadde hatt pisk så ville jeg brukt den, sier han. Og Geir påstår at hyttegjengen her egentlig driver en arbeidsleir… Men jeg tror alle trives altså!

Kvelden ble avsluttet med reker og hvitvin på Utsikten, det smakte som alltid aldeles fortreffelig og det er så koselig at vi kan være sammen alle sammen.

I dag har det vært en utrolig varm og deilig dag! Jeg benyttet meg av søndagsåpent på Plantasjen og handlet inn mer godsaker til hyttehagen. Nå er det enda mer fargerikt og mangfoldig der. Jeg er spent på hvordan det blir til slutt – det tar nok noen år før jeg får det som jeg vil.

Med så nydelig vær som vi har hatt i går og i dag frister det lite med kjøkkentjeneste for middagslaging, så det ble grillmat begge dagene. Lukas er en kløpper til å gjøre ren grillrista!

Det ser dessverre ut som varmen skal gi seg – igjen. Men det er deilig med ferie likevel. Nettet hopper litt av og på her, så det er ikke alltid jeg får til å lese andre blogger eller kommentere. Jeg kommer sterkere tilbake, antar jeg Ønsker alle en finfin søndagskveld!

Fra i går kveld og til i dag har Olav snekret på plass bunndragerne på hele verandaen på fremsiden av hytta. Det har gått jevnt og trutt hele dagen, og i skrivende stund har han tatt med seg Sondre på fisketur og en velfortjent pause. I morgen blir det bytur igjen for å hente materialer. Kanskje kan jeg begynne på maling av rekkverk sånn at det er ferdigmalt før det snekres på plass.

Alle dragerne på plass

Pappa, mamma og Olav spar på plass fyllmassen

Sondre sørger for musikk til arbeidet – med kassegitar på materialstabelen