Dette har vi venta på så lenge

Endelig kom det brev i postkassen fra Namsos kommune.

Jeg sendte søknad om tilbygg (utvendig bod) og veranda i april. I tillegg søkte jeg om dispensasjon fra lover og forskrifter på tre områder;

  • bebygd areal på tomt
  • høyde på pilarer i skrått terreng
  • bebyggelse i strandsonen

Fordi det var dispensasjonssøknader og bygging i strandsonen fikk vi i mai beskjed om at saken måtte til høring hos fylkeskommunale og statlige myndigheter, og at endringer til søknaden kunne sendes inn. Siden skråningen har blitt fylt opp endret jeg pilarhøyden en del i forhold til opprinnelig søknad.

Jeg la stor vekt på at søknaden skulle være så komplett som mulig for å få en så rask og komplett behandling som mulig. Og jeg var egentlig ganske fornøyd både med tegningene mine og prosaen i dispensasjonssøknaden. Dette fikk jeg til på egen hånd!

Fasadene mot sør og øst for hytta med tilbygg og veranda
Bebygd areal-plan med tomtegrensen antydet i front og mot vest

Det har vært lang ventetid. Jeg har puslet med varianter av tegningene, tenkt på alternative løsninger, forberedt litt utendørs på hyttetomta, tenkt på resten av området – planter og busker, møbler og natur. Det er deilig at det begynner å bli grønt rundt oss igjen!

Jeg har forsøkt å se for meg den ferdige hytta

Og så kom altså brevet. Alle tegningene har stempel “GODKJENT” og det betyr da virkelig at vi får lov å bygge! Jippi-jippi-JIPPI!!!

18-6-10

Det kunne vært en dato, men det er ikke det. Det er telling av henholdsvis rundkjøringer,  fartsdumper og tunneler hjemmefra til hytta. Noe må man jo bruke tiden til på en kjøretur i tropevarmen! Jeg og gutta kom til hytta i ettermiddag og da målte vi hele 28 grader i skyggen. Med vindstille og klar sol i tillegg er det ganske hett. Tvillingene bader i vilden sky, Lukas leter etter skygge og jeg tusler rundt og luker ugress og håper å bli litt brun.

Neste gang skal vi telle broer.

Tobias og Sondre koser seg med tubene selv uten båt

Lekekamerater

Lukas elsker å leke. Ingenting er morsommere enn å “vinne” over en av oss når han har kapret en leke (eller en sko eller det som ligger i nærheten). Han piler rundt mellom stolbein og under bord, spøler på gulvet og skrenser rundt hjørner. Og hvis han i tillegg får en kamp om byttet, ja da er leken skikkelig god.

Lukas og Tobias kjemper om byttedyret

Fiber i heimen!

Ett år etter at vi signerte kontrakt ser det ut til at det skjer noe på fiberfronten. Nå er gata full av orange merker, det ligger orange rør i store kveiler på gatehjørnene og i tomtegrensene er det satt ned pinner:

Jeg gleder meg til å få litt mer fart i nettet her! Vi kjøpte en løsning som krevde at vi graver grøft selv fra grensa og inn til huset, så Olav har hatt et par kvelder med hakke og spade. Nå tror jeg det er under kontroll, og vi venter bare på å få det orange røret lagt på plass.