… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Nå begynner vi sannelig å se håp om lysere tider – og kanskje litt enden på det voldsomme snøfallet! Med flerfoldige plussgrader og solskinn var det tid for å prøvesitte på hjerteromstrammen. Som det vises av bildet, så var det bare sitteplass for to:
Olav har investert i ny snøfreser, og da passet det godt å hjelpe våren litt på vei. Neste soldag har vi plass til flere. Møblene skal ut, og da tror jeg jammen det blir årsoppstart med Jägermeister på trammen!
Sånn så det ut hjemme da vi kom fra hytta og ei uke ferie:
Det ble ei heftig økt med snømåking som endte med at snøfresen tok kvelden. Innkjøp av ny fres er kanskje et sikkert vårtegn …?
Genseren Silver Forest er ferdig. Denne falt jeg for da jeg så den på Instagram for leeeenge siden, men har jobbet hardt med å unngå innkjøp av garn for å få den fargen jeg ønsket. Nå klarte jeg altså ikke å holde meg lenger, og de nyeste melerte fargene i Finull ga det siste dyttet ut i garnshopping.
Genseren er ganske så oversized, og jeg har strikket i rett/a-fasong på bolen. Selve oppskriften var spennende nok, med en (for meg) ny metode med opplegg i nedkant av mønsterborden og strikk både oppover og nedover. Vet ikke helt hva jeg skal mene om det, bortsett fra at det ble monteringsfritt da – alltid kjekt.
Fargen på det rødmelerte garnet er fantastisk, nesten umulig å få frem skikkelig på bilde. Her er link til Ravelry. 
Tenk, vi var så heldige å få én eneste dag med skikkelig vårstemning, til og med på en fridag! Midt i en vanvittig vår med snøfall etter snøfall ble det endelig vårres tur her i trønderland. Sol-sol-sol og deilig temperatur. Etter lørdagens siste (?) forsyning av kramsnø var det også på tide å få årets snømann i hagen.
Vi måtte faktisk grave frem hagemøbler, men så snart de var sittbare tok det ikke lang tid før 1) Lukas hadde funnet beste plass
og
2) Flaska med Jägermeister kom på bordet
En gang for lenge lenge siden var jeg på reise i Russland, og en av souvenirene som ble med hjem var et flott russisk ullsjal. Jeg elsket det sjalet! Men i ungt overmot ble det en dag vasket istykker … Siden har jeg lett og tenkt, til jeg omsider fant en nettbutikk som selger akkurat denne typen sjal. Der startet jakten på riktig størrelse, riktig mønster og riktige farger. I vinter fant jeg nesten akkurat det jeg ville ha, og bestilte glad og optimistisk pakke fra det største utland. Tålmodigheten ble satt på prøve med lang ventetid, men nå er sjalet i hus og klart til bruk i den gjenoppståtte vinteren.
I rekken av spesialtilpassede julegaver i år presenteres herved denne; elgjegergenser til Mathias. Det er klassisk mariusmønster som omramming til elgene, jegeren og hunden. Morsom strikk, og forhåpentligvis en gave som både kan glede og varme.
Genseren er strikket i Karisma.
Ettersom pappa er ekte namdaling, synes jeg han bør ha en ekte namdalskofte! Denne er strikket i finullgarn fra Rauma, og jeg har lekt med egen versjon av farger. Jeg håper og tror at den kan falle i smak og brukes masse – foran peisen eller ute ved fuglematerne. Den har vært ferdig en stund, men ligget klar til julegave. Håper så inderlig den passer! ♡
Her er litt av historien om 𝕹𝖆𝖒𝖉𝖆𝖑𝖘𝖐𝖔𝖋𝖙𝖆:
I 1952 utlyste Namdalens ullvarefabrikk en konkurranse om å designe og strikke Namdalskofta. Den ble opprinnelig strikket i Namdalsgarn. Det var Asbjørg Røske Sundet som vant denne koftetevlingen. Asbjørg har fortalt at de ulike symbolene skal forestille Namdalens dype skoger (trær), elva Namsen og Klompen. Ullvarefabrikken ble lagt ned på 80-tallet og garnet produseres ikke lenger. Et eksemplar av kofta henger på Ullvaren kafé i Namsos. Denne er ikke strikket av designeren, hun har levert sin kofte til Namdalsmuseet.
Til jul i år får Sondre en genser spesielt tilpasset en fysikkstudent – tror jeg. Som base har jeg brukt det klassiske mariusmønsteret, og regnet + tegnet som en helt for å få ligningen til å passe, i tillegg til at den selvfølgelig skal være gjenkjennbar for de som har greie på sånt. Resultatet ble bra i mine øyne, håper også mottakeren synes det! Strikket i supermyk Mitu fra Rauma.
For de spesielt interesserte:
Schrödinger-ligningen er den ligningen som beskriver hvordan kvantemekaniske systemer utvikler seg med tiden. Den ble først stilt opp i 1926 av den østerrikske fysikeren Erwin Schrödinger basert på betraktninger fra klassisk mekanikk. Bakgrunnen for dette var forslaget til den franske fysiker Louis de Broglie to år tidligere om at partikler kunne tilordnes bølgeegenskaper. Ligningen var derfor en konkret realisasjon av denne ideen og beskriver det som ofte blir kalt materiebølger. Kort tid etterpå viste Schrödinger selv at den ga riktige verdier for spektrumet til hydrogenatomet. Snart viste det seg at den med stort hell også kunne brukes til å beskrive mer kompliserte atomer og molekyler.
Dette representerte begynnelsen på kvantemekanikken som dermed også ble kalt for «bølgememanikk» beskrevet ved Schrödinger-ligningen. Samtidig med at denne ble tatt i bruk, hadde den tyske fysiker Werner Heisenberg gitt en alternativ beskrivelse av kvantemekaniske fenomen hvor de klassiske variable ble erstattet med ikke-kommuterende operatorer. Det ble fort klart at denne beskrivelsen var ekvivalent med beskrivelsen til Schrödinger. Da operatorene til Heisenberg kunne representeres som matriser, kalles denne formuleringen ofte for matrisemekanikk. En mer abstrakt formulering ble etter kort tid gitt av den engelske fysiker Paul Dirac som forente på en elegant måte beskrivelsene til Schrödinger og Heisenberg.
I sitt opprinnelig arbeid fokuserte Schrödinger på bølgeligningen for en partikkel. For at denne skulle gi en riktig beskrivelse av hydrogenatomet, måtte partikkelen bevege seg ikke-relativistisk. Det ble raskt klart at man kan også stille opp en Schrödinger-ligning for mange ikke-relativistiske partikler som vekselvirker. Spesielt etter arbeiden til Dirac ble det klart at formen på den opprinnelige ligningen er generelt gyldig for alle kvantemekaniske systemer, også for relativistiske partikler og kvantefelt. Men selv om formen alltid er den samme, er inneholdet av ligningen vidt forskjellig i de forskjellige situasjoner.
Bølgefunksjonen Ψ = Ψ(x,t) til Schrödinger er i alminnelighet et komplekst tall. Den er en abstrakt størrelse som gir informasjom om hvor en partikkel finnes. Mer nøyaktig, Ψ*Ψ er sannsynligeten for å finne partikkelen ved et bestemt sted og ved et bestemt tidspunkt som foreslått av den tyske fysiker Max Born kort tid etter at Schrödinger fremla sin teori.
For en ikke-relativistisk partikkel med masse m som beveger seg i et potensial V = V(x,t) , er denne «sannsynlighetsbølgen» styrt av Schrödinger-ligningen
Gratulerer til fineste Lukas som fyller 11 år i dag!
Jeg gleder meg så utrolig mye til å ta deg med på løpetur i skogen igjen. Kanskje vi får det til snart?
Det er ting som tyder på at jeg nærmer meg pensjonsalderen med stormskritt. Jeg elsker nemlig å se på småfuglene! Nå er det bare såvidt dagslys midt på dagen, og dermed går jeg glipp av aktivitetene mens det er arbeidsdag.
Jeg håper nesten at det snart kommer litt snø, så hensikten med fuglematerne kommer mer til sin rett. Og jeg håper selvfølgelig på besøk av noen av de mer sjeldne fuglene, som denne stillitsen som vi bare har sett én gang.
Forøvrig må jeg bare beklage at det er lite oppdateringer herfra. Det skyldes selvfølgelig at mesteparten av de daglige aktivitetene er hemmeligheter til jul 🙂
![{\displaystyle i\hbar {\partial \over \partial t}\Psi (\mathbf {x} ,t)={\Big [}-{\hbar ^{2} \over 2m}{\boldsymbol {\nabla }}^{2}+V(\mathbf {x} ,t){\Big ]}\Psi (\mathbf {x} ,t)}](https://wikimedia.org/api/rest_v1/media/math/render/svg/a3536321b2c3a66e36407f57f62e1ac2c69ff127)