Month: January 2010

Søndagssyssel

Det er siste dagen i januar. Endelig er den aller lengste og tyngste vintermåneden historie. Været er aldeles praktfullt, og det var nesten påkrevet med en tur ut. Guttene er litt lettere å få i aktivitet enn oss gamliser, men vi kom oss da ut en tur – om ikke så langt. En kort utprøving av diverse ski og teknikker på lekeplassen var akkurat passe i 15 minus.

Joda, jeg vet at vi ville holdt varmen bedre om vi hadde spent på oss skiene selv. Men nå venter en bedre middag i stedet, det trengs jo litt tid til for å lage den også.

Velkommen februar!

Vi er glade musikanter

Gutta hadde hørt om å spille på kam, men antagelig aldri sett noen utøve kunsten. Et lite innfall var alt som skulle til, Tobias hentet en kam og fikk instruksjoner om å legge matpapir rundt kammen. Det ble da litt lyd, uten at man kan påstå at det er særlig vakkert å høre på. Sondre fikk også fart på seg og ville prøve. Kammer er vel ikke det vi har mest av i huset. Man tager hva man haver – det nærmeste var en hårbørste. Vi fikk oss en god latter 🙂

Fullmåne

Jeg liker månen. Nå synes jeg sola er veldig okei å ha sånn generelt for oss som bor på denne kloden. Men den lysende og stadig endrede måneskiva er ganske fascinerende. Jeg tenker vel først og fremst på hvordan den ser ut – ikke så mye romantikken rundt måneskinnstur i fullmåne og sånt. Men det at den lyser opp sånn som den gjør i mørket er fint, synes jeg. Det er selvsagt mye fascinerende med månen; at den bestemmer tidevannet, at det har vært folk der oppe, at den er så nær som den faktisk er og likevel ute i verdensrommet… Det er ikke rart det har oppstått mange myter, sagn og historier som knytter seg til månen vår.

I kveld er månen nærmere enn normalt. Jeg skulle ønske jeg hadde fotoutstyr til å få bilder som rettferdiggjør hvor fin den er akkurat nå. Og jeg skulle kanskje kledd meg med både litt mer klær og litt mer tålmodighet – det var 15 kalde minusgrader da jeg smatt ut for å ta bilde.

Tusenkunstneren

Pappa er en sånn en – en som kan alt. I alle fall var det sånn Margrete så det som ganske liten da hun oppdaget det grenseløse i hva bestefar kan utrette.

Det er fortsatt sånn, og jeg tror det skyldes at pappa er en ekte nysgjerrigper, han vil finne ut hvordan ting virker og hvorfor de virker sånn. Han fikler og pusler til han enten har kommet i mål, eller til han har funnet seg en ny hobby. Opp gjennom årene er det ikke få prosjekter som har okkupert huset på haugen, bokstavelig talt. Som radioamatør var han ivrig i alt fra samband til de underligste kriker og kroker av verden til bygging av egne stasjoner, utstyr og antenner. Den første datamaskinen kom i hus en gang på 70-tallet tror jeg, i alle fall etter fjernskriveren som tikket inn meldinger på rommet hans. Et av de mer synlige prosjektene var kanskje veteranbilen i biter på stua… Jeg tror jeg må skrive mer om dette siden 😉

Byggeprosjekter har det også vært mange av. Pappa har reist mer enn ett hus og uthus, og ikke minst hytter. Han var uvurderlig sjefskonsulent under bygging av hytta vår i tillegg til en hjelpende hånd hver gang behovet meldte seg. All den erfaringen han har er kjempenyttig i tillegg til at han både har masse lure ideer og riktig så god fantasi.

Siste nytt på hobbyfronten er en folieskjærer. Nå kan hva som helst produseres – dekorfolie og -tape, t-skjorter, skilt, logoer og merkelapper. Tvillingene fikk hver sin folie til dørene på rommet sitt på hytta; Tobias som spiller bass har en bassgitar med forsterker, mens Sondre fikk en stilig Zakk Wylde-dekor, blodfan som han er. Her er det bare fantasien som setter grenser, og vi har allerede en del ideer om merking av bil, hundebur, mitt nye kontor og selvsagt t-skjorter til Vikanfestivalen som skal gjennomføres til sommeren.

Noe du har lyst på? Gi et vink – oppdrag tas imot med iver og glede 🙂

Mamma har føna håret

Tenk hviken milepæl – mamma har brukt hårføneren igjen. Etter  mange, lange måneder uten hår, med litt hår og med lite hår har hun nå fått så mye av det at det må kontrolleres etter vask. Ikke dårlig, hva? Mamma har alltid hatt verdens mykeste hår, og etter at det begynte å vokse igjen i høst har hun fått nydelige bølger i det som jeg nesten ikke kan huske å ha sett før. Vakre mamman min – jeg er så glad for at du er så glad!

Åtte lange

Det er bare åtte dager til vi skal hente Lukas. Etter at vi var på besøk i kveld ser vi ham ikke før vi drar for å hente ham hjem. Det er både fryktelig lenge til og nervepirrende snart. Jeg lover å gjøre mitt beste for å fokusere på litt andre ting noen dager (ellers blir jeg vel småsprø, så det er helt sikkert også best for omgivelsene at jeg er litt opptatt) og kanskje til og med hive meg på huslige sysler som baking eller annen matlaging.

En utfordring

Jeg er sannelig ikke sikker på om jeg greier å skrive 7 (fornuftige) ting om meg selv. Johanne har skrevet litt i sin blogg med en utfordring til sine lesere. Og jeg liker jo utfordringer, så her kommer et forsøk:

  1. Jeg liker utfordringer. De kan gjerne være av grubletypen, selv om jeg kan bli uhorvelig frustrert av ting jeg ikke får til. Samtidig er det jo kjipt å aldri bruke hodet eller bare jobbe på tomgang hele tiden.
  2. Jeg er glad i å lese. Nå for tiden er det veldig populært med lydbøker, har jeg skjønt. Jeg forstår de som synes det er praktisk å høre en bok i bilen på vei til og fra jobb, mens husvasken tas eller mens man maler huset. Men når jeg skal lese en bok vil jeg nyte tiden og lese den – og lage mine egne stemmer og bilder i hodet.
  3. Jeg kan ta med et par ting jeg ikke liker også. For eksempel er ikke fart og spenning for meg nødvendigvis avhengig av faktisk fart og spenning. Jeg er en livredd passasjer i bil, fly og tog, helst skulle alt bare snegle seg frem sakte og trygt. Og spenning kan gjerne inneholde en åpenbar “det går bra til slutt” enten det gjelder en film, en bok eller en sportsbegivenhet.
  4. Høyder er ikke noe for meg. Det er trolig derfor jeg ikke liker å fly, det foregår jo rimelig høyt oppe. Jeg har imidlertid lært meg å holde ut i stige etter at vi bygde hytta – litt av en prestasjon syns jeg selv.
  5. Jeg er glad i mat. Jeg er på ingen måte velbevandret i fiffige oppskrifter eller fancy gourmetmat. Det beste jeg vet er real norsk husmannskost, sånn som saltkjøtt og stappe eller klubb med tilbehør (sirup er selvsagt!). Enkel mat er ofte det beste, favoritt-kvelds-snacks er ost, helst blå.
  6. Etter å ha bygd hytte lengter jeg mer og mer dit. I alle fall setter jeg mer og mer pris på å få være der litt mer enn bare en helg i slengen. Jeg har til og med tatt meg i å tenke på pensjonistlivet der. Det er da ikke så lenge til – eller…?
  7. Til slutt kan jeg ta med en ting som kanskje ikke så mange vet, og som kanskje egentlig hører hjemme i en time hos psykologen. Jeg liker ikke ballonger. De er ekle, lukter vondt, lager vemmelige lyder (ikke minst når de smeller) og oppfører seg rart når man prøver å kaste dem eller flytte på dem. Jeg vet ikke helt hva det er som gjør det. Mine stakkars barn har sjelden fått ballonger på bursdager og sånn. Og om du skal gjøre noe gøy på min bursdag – ikke kjøp ballonger. Jeg vil ikke en gang se det som en morsom spøk. Jeg liker virkelig ikke ballonger.

Høyt oppe, og ikke det minste sur 🙂

Jeg sender selvsagt utfordringen videre til alle og ser frem til å lese flere gode skildringer av dere der ute!

Nesten på skinner

Det føles ganske okei å være i flytsonen noen ganger. Selv om det til tider er i meste laget travelt, så går ting ganske bra om dagen. Omorganiseringen på jobb er det som merkes best – dagene er stappfulle av møter, planer, arbeidsoppgaver (som det nesten ikke blir tid til) og mange nye spennende oppdrag. Selv om jeg synes noen prioriteringer er pussige, så er jeg i det minste godt fornøyd med de områdene jeg skal jobbe innenfor. En av de nye tingene for min del blir større fokus på hardware, det blir spennende å se om jeg greier å henge med i de svingene!

Volleyballaget har hatt hektiske dager. Vi har nå vunnet de tre siste kampene våre, alltid kjempemorsomt. De faste treningene to ganger i uka er godt i gang, i tillegg til at jeg sniker meg med på en tredje treningsøkt sammen et “nabolag”. Tre dager med ball på rad er hardt nok, men veldig tilfredsstillende etter at de er gjennomført. Jeg har i alle fall ambisjoner om å opprettholde en viss mengde trening fremover. Det gjør jo så godt.

Dagen for å hente Lukas nærmer seg også. Nå ser det faktisk ut til at det blir fridag på meg den dagen, fordi vi har planlagt flytting og en større ryddejobb dagen før på jobb. Det betyr en skikkelig lang arbeidsdag og -natt, men altså muligheten til å ta en grundig langhelg etterpå. Det gleder jeg meg veldig til. Vi har også meldt oss på valpekurs, så planleggingen er i alle fall god nok.

Hjemme har vi fått stadig bedre oversikt over rom, kott og skap etter at vi hadde den store ryddesjauen for et par uker siden. Fredrik og Nathalie har begynt å plukke med seg litt babyutstyr, og mesteparten av det som skal på hytta er enten kjørt dit eller gjort klart til flytting. Og gjett om jeg ser frem til neste tur på hytta – da er det vinterferie og vi skal kose oss der alle sammen, inklusive Lukas. Jeg tror sannelig mamma og pappa kommer også, de venter til etter mammas neste behandling (som forøvrig også går veldig bra!).

Joda, det er godt når ting går greit og ramler på plass. Nå er det litt sånn igjen – hva venter rundt neste sving når alt ser så bra ut…?

Jeg snakker om været

Ikke for at jeg ikke har noe annet å snakke om, men det er ganske mye vær. Det blir egentlig feil å si at det er mye vær nå for tiden, eller akkurat nå – man bor da tross alt i Trøndelag og er vant med alle årstider i løpet av en hvilken som helst formiddag.

Men det har vært en ganske spesiell januar. Det mest spesielle er at været har vært så stabilt. Etter et lite snøfall den første dagen etter juleferien (det må ha vært 3. januar, for jeg vet at den eneste snømåkingen i gårdsplassen her hjemme ble foretatt første arbeidsdag som var den 4.) har det ikke snødd ei fille her. Det ble kaldt – tidvis veldig kaldt – og og faktisk ganske fint, med sol og greier. Det var dermed også ganske tørt (noe som merkes på statisk elektrisitet og stadige gnister og skvette-rop innendørs) og helt greit å holde ut med. Noen dager hadde vi tåke, selv om det fortsatt var beinkaldt. Det var da vi fikk de flotte fotomotivene (som jeg greide å stort sett gå glipp av).

Og så ble det sakte men sikkert mildere. Jeg merket det på sovetemperaturen. Med bare 5-6 minusgrader ble det for varmt på soverommet (vinduet står oppe året rundt) og teppemengden måtte reduseres. Så akklimatisering er faktisk mulig selv for meg.

I morges snødde det, jeg tok meg i å se frem til litt snømåking (jeg trenger trimmen!). Men i løpet av dagen gikk det over til regn, så nå er det mest fuktig ute. Det stakkars snølaget vi har hatt forsvinner vel fort. Jeg skjønner dette er leit for de som gjerne vil på ski, det er visst ikke så strålende bra forhold i marka. Og det er vel tross alt for tidlig for vår, sånn som jeg lengter etter.

Bilde fra yr.no

Nå meldes det storm i massevis. Mest lenger nord, men jeg regner med vi også kommer til å merke vinden. Dermed har vel januar tross alt inneholdt det meste av det en trøndervinter skal ha. Og jeg må holde ut et par måneder til før det for alvor blir godvær igjen.

Nedtelling

Fredag 5. februar skal vi hente Lukas. Akkurat nå virker det fryktelig langt frem i tid. Nesten to hele arbeidsuker. Men vi skal på besøk igjen på torsdag, og da er det bare en drøy uke igjen. Det går da vel på et vis 🙂

Teppet til Lukas er nesten ferdig nå. Det endte med at jeg ble sittende og strikke mest alene, og teppet ble vel heller ikke så stort som jeg opprinnelig hadde tenkt. Men jeg håper han vil kose seg med det – i mange år fremover. Det er i alle fall strikket med masse omtanke og kjærlighet.

Vi har det utstyret vi trenger – bur, leker, matskåler. Fra kennelen får vi med halsbånd og lenke, fôr til den første måneden og de nødvendige vaksinasjoner, papirer og registreringer.

Så nå er det bare å vente. 11-10-9-8-7-6-5-4-3-2-1….