Month: January 2010

Søndagssyssel

Det er siste dagen i januar. Endelig er den aller lengste og tyngste vintermåneden historie. Været er aldeles praktfullt, og det var nesten påkrevet med en tur ut. Guttene er litt lettere å få i aktivitet enn oss gamliser, men vi kom oss da ut en tur – om ikke så langt. En kort utprøving av diverse ski og teknikker på lekeplassen var akkurat passe i 15 minus.

Joda, jeg vet at vi ville holdt varmen bedre om vi hadde spent på oss skiene selv. Men nå venter en bedre middag i stedet, det trengs jo litt tid til for å lage den også.

Velkommen februar!

Vi er glade musikanter

Gutta hadde hørt om å spille på kam, men antagelig aldri sett noen utøve kunsten. Et lite innfall var alt som skulle til, Tobias hentet en kam og fikk instruksjoner om å legge matpapir rundt kammen. Det ble da litt lyd, uten at man kan påstå at det er særlig vakkert å høre på. Sondre fikk også fart på seg og ville prøve. Kammer er vel ikke det vi har mest av i huset. Man tager hva man haver – det nærmeste var en hårbørste. Vi fikk oss en god latter 🙂

Fullmåne

Jeg liker månen. Nå synes jeg sola er veldig okei å ha sånn generelt for oss som bor på denne kloden. Men den lysende og stadig endrede måneskiva er ganske fascinerende. Jeg tenker vel først og fremst på hvordan den ser ut – ikke så mye romantikken rundt måneskinnstur i fullmåne og sånt. Men det at den lyser opp sånn som den gjør i mørket er fint, synes jeg. Det er selvsagt mye fascinerende med månen; at den bestemmer tidevannet, at det har vært folk der oppe, at den er så nær som den faktisk er og likevel ute i verdensrommet… Det er ikke rart det har oppstått mange myter, sagn og historier som knytter seg til månen vår.

I kveld er månen nærmere enn normalt. Jeg skulle ønske jeg hadde fotoutstyr til å få bilder som rettferdiggjør hvor fin den er akkurat nå. Og jeg skulle kanskje kledd meg med både litt mer klær og litt mer tålmodighet – det var 15 kalde minusgrader da jeg smatt ut for å ta bilde.

Tusenkunstneren

Pappa er en sånn en – en som kan alt. I alle fall var det sånn Margrete så det som ganske liten da hun oppdaget det grenseløse i hva bestefar kan utrette.

Det er fortsatt sånn, og jeg tror det skyldes at pappa er en ekte nysgjerrigper, han vil finne ut hvordan ting virker og hvorfor de virker sånn. Han fikler og pusler til han enten har kommet i mål, eller til han har funnet seg en ny hobby. Opp gjennom årene er det ikke få prosjekter som har okkupert huset på haugen, bokstavelig talt. Som radioamatør var han ivrig i alt fra samband til de underligste kriker og kroker av verden til bygging av egne stasjoner, utstyr og antenner. Den første datamaskinen kom i hus en gang på 70-tallet tror jeg, i alle fall etter fjernskriveren som tikket inn meldinger på rommet hans. Et av de mer synlige prosjektene var kanskje veteranbilen i biter på stua… Jeg tror jeg må skrive mer om dette siden 😉

Byggeprosjekter har det også vært mange av. Pappa har reist mer enn ett hus og uthus, og ikke minst hytter. Han var uvurderlig sjefskonsulent under bygging av hytta vår i tillegg til en hjelpende hånd hver gang behovet meldte seg. All den erfaringen han har er kjempenyttig i tillegg til at han både har masse lure ideer og riktig så god fantasi.

Siste nytt på hobbyfronten er en folieskjærer. Nå kan hva som helst produseres – dekorfolie og -tape, t-skjorter, skilt, logoer og merkelapper. Tvillingene fikk hver sin folie til dørene på rommet sitt på hytta; Tobias som spiller bass har en bassgitar med forsterker, mens Sondre fikk en stilig Zakk Wylde-dekor, blodfan som han er. Her er det bare fantasien som setter grenser, og vi har allerede en del ideer om merking av bil, hundebur, mitt nye kontor og selvsagt t-skjorter til Vikanfestivalen som skal gjennomføres til sommeren.

Noe du har lyst på? Gi et vink – oppdrag tas imot med iver og glede 🙂

Mamma har føna håret

Tenk hviken milepæl – mamma har brukt hårføneren igjen. Etter  mange, lange måneder uten hår, med litt hår og med lite hår har hun nå fått så mye av det at det må kontrolleres etter vask. Ikke dårlig, hva? Mamma har alltid hatt verdens mykeste hår, og etter at det begynte å vokse igjen i høst har hun fått nydelige bølger i det som jeg nesten ikke kan huske å ha sett før. Vakre mamman min – jeg er så glad for at du er så glad!

Åtte lange

Det er bare åtte dager til vi skal hente Lukas. Etter at vi var på besøk i kveld ser vi ham ikke før vi drar for å hente ham hjem. Det er både fryktelig lenge til og nervepirrende snart. Jeg lover å gjøre mitt beste for å fokusere på litt andre ting noen dager (ellers blir jeg vel småsprø, så det er helt sikkert også best for omgivelsene at jeg er litt opptatt) og kanskje til og med hive meg på huslige sysler som baking eller annen matlaging.

En utfordring

Jeg er sannelig ikke sikker på om jeg greier å skrive 7 (fornuftige) ting om meg selv. Johanne har skrevet litt i sin blogg med en utfordring til sine lesere. Og jeg liker jo utfordringer, så her kommer et forsøk:

  1. Jeg liker utfordringer. De kan gjerne være av grubletypen, selv om jeg kan bli uhorvelig frustrert av ting jeg ikke får til. Samtidig er det jo kjipt å aldri bruke hodet eller bare jobbe på tomgang hele tiden.
  2. Jeg er glad i å lese. Nå for tiden er det veldig populært med lydbøker, har jeg skjønt. Jeg forstår de som synes det er praktisk å høre en bok i bilen på vei til og fra jobb, mens husvasken tas eller mens man maler huset. Men når jeg skal lese en bok vil jeg nyte tiden og lese den – og lage mine egne stemmer og bilder i hodet.
  3. Jeg kan ta med et par ting jeg ikke liker også. For eksempel er ikke fart og spenning for meg nødvendigvis avhengig av faktisk fart og spenning. Jeg er en livredd passasjer i bil, fly og tog, helst skulle alt bare snegle seg frem sakte og trygt. Og spenning kan gjerne inneholde en åpenbar “det går bra til slutt” enten det gjelder en film, en bok eller en sportsbegivenhet.
  4. Høyder er ikke noe for meg. Det er trolig derfor jeg ikke liker å fly, det foregår jo rimelig høyt oppe. Jeg har imidlertid lært meg å holde ut i stige etter at vi bygde hytta – litt av en prestasjon syns jeg selv.
  5. Jeg er glad i mat. Jeg er på ingen måte velbevandret i fiffige oppskrifter eller fancy gourmetmat. Det beste jeg vet er real norsk husmannskost, sånn som saltkjøtt og stappe eller klubb med tilbehør (sirup er selvsagt!). Enkel mat er ofte det beste, favoritt-kvelds-snacks er ost, helst blå.
  6. Etter å ha bygd hytte lengter jeg mer og mer dit. I alle fall setter jeg mer og mer pris på å få være der litt mer enn bare en helg i slengen. Jeg har til og med tatt meg i å tenke på pensjonistlivet der. Det er da ikke så lenge til – eller…?
  7. Til slutt kan jeg ta med en ting som kanskje ikke så mange vet, og som kanskje egentlig hører hjemme i en time hos psykologen. Jeg liker ikke ballonger. De er ekle, lukter vondt, lager vemmelige lyder (ikke minst når de smeller) og oppfører seg rart når man prøver å kaste dem eller flytte på dem. Jeg vet ikke helt hva det er som gjør det. Mine stakkars barn har sjelden fått ballonger på bursdager og sånn. Og om du skal gjøre noe gøy på min bursdag – ikke kjøp ballonger. Jeg vil ikke en gang se det som en morsom spøk. Jeg liker virkelig ikke ballonger.

Høyt oppe, og ikke det minste sur 🙂

Jeg sender selvsagt utfordringen videre til alle og ser frem til å lese flere gode skildringer av dere der ute!

Nesten på skinner

Det føles ganske okei å være i flytsonen noen ganger. Selv om det til tider er i meste laget travelt, så går ting ganske bra om dagen. Omorganiseringen på jobb er det som merkes best – dage