Løpetur på gamle tomter

Vi tok en tur på stranda i Hommelvika i overskyet og vindfullt vær – da fikk vi være der alene. Olav hadde igjen med kamera og fikk knipsa noen fine bilder. Litt spennende å slippe Lukas så han fikk løpe fritt, han er ikke spesielt pålitelig på innkalling, dessverre. Men området er relativt oversiktlig og trygt. Dessuten har Lukas blitt mer og mer opptatt av å holde seg nært oss begge, så det gikk fint både med leik, pinnekasting og foto. Veldig fin avveksling fra de daglige turene i skogen, vi må gjøre mer av dette!

Mye sjø og mye vind
Lykkelig liten tass med nyfanget pinne

Nise på blikkstilla

Det er niser på besøk omtrent daglig her inne i vågen, de puffer og blåser og viser oss ryggfinnen i korte glimt. Det er aldri helt enkelt å vite hvor de dukker opp for neste pust, og jammen ikke så lett å få bilde av. Men Olav klarte å fange to stykker på bilde før de rullet ned i sjøen igjen. Artig å se litt mer av dem enn de kort-korte glimtene vi får nedenfor hytta.

Feriestrikk og fotomoro

Olav har fått seg kamera og har (igjen) blitt superivrig med fotografering. Det synes jeg er skikkelig moro, plutselig blir det litt andre bilder enn de jeg vanligvis produserer.

Nærbilde av strikketøyet mitt med favorittmaskemarkøren ❤️ Det hadde jeg igrunnen ikke kommet på selv. Også en stilstudie av kveldens aktivitet som kombineres med tv-titting. Strikketøyet er en Riddari, forresten.

Egenreklame

Jeg er en skikkelig trægost når det gjelder nye finurligheter, dingser, media og sånt. Det tok meg altså noen år å skjønne greia med Instagram – jeg har antagelig ennå ikke skjønt det helt. Men jeg har i alle fall en bruker nå og synes forsåvidt det er litt morsomt å slenge ut et bilde i ny og ne. Det hele er nokså uhøytidelig og terskelen er ganske mye lavere enn for blogging. Og så føles det bittelitt mer anonymt enn Facebook. Joda, det er artig å få likes også 🙂

instagram
Følg meg gjerne på http://instagram.com/piaprikk

En ny verden

For noen dager siden ble den forrige jobb-laptopen min byttet i en ny. Og den nye er en Mac – min aller første! Etter noen dager med utprøving er jeg ganske så fornøyd, syns jeg har fått det beste fra flere verdener her, egentlig. Alt jeg trenger å gjøre på jobb er fortsatt minst like tilgjengelig, samtidig som det er noen nifty features for ymse utenfor arbeidstid – bildebehandling for eksempel. Nå gjenstår det å lære seg litt mer, selvsagt. Vakre bilder kommer liksom ikke rekende på ei fjøl selv om verktøyene er gode… Artig med leketøy i alle fall 🙂

Se så hjertelig jeg ønskes velkommen!
Se så hjertelig jeg ønskes velkommen!

I all slags vær

Vi går kveldstur hver eneste dag. I år skal det være lange turer også, ref. Nyttårsforsett 2013! Det er veldig kjekt å gå i lysløypa, selv om Lukas noen ganger hører eller lukter noe(n) jeg ikke kan se. Da er det godt at vi kan trøste hverandre – og praktisere våre ferdigheter innen selvportrettkunsten!

meg-og-lukas-kveldstur
Hvem er det som lusker der inni skogen …?

En slags gatekunst

Jeg faller noen ganger for sære bilder, det er en del dyktige fotokunstnere der ute. En av dem er Christophe Huet. Besøk siden hans for overraskende motiver! Jeg har sansen for de som bruker kunsten til å annonsere for litt mer meningsfulle prosjekter enn det sedvanlige hysteriske forbruket vårt.

Bildeserie brukt i kampanje for Samu Social – en veldedig organisasjon som blant annet jobber for å bedre forholdene for fattige, hjemløse og gatebarn i mange land

Kameradød

Min lille Elph har nå trukket sitt siste sukk. Jeg fikk samme feil som for tre år siden, og klarte på et vis å kneppe på plass linsa igjen. Men etter det har bildet vært svart – optikken ser ikke noe lys i det hele tatt. Så da ble det jakt på en ny liten snapshot-følgesvenn. Jeg er nok litt sær, for jeg ønsket meg mest av alt et helt likedan kamera. Og lykken sto meg bi, jeg fant brukte kameraer i fleng både på Amazon og eBay. Pappa er en kløpper på nett-auksjoner. Nå har jeg fått et pent brukt eksemplar – som virker – og er i gang med småfotograferingen igjen.

Elph-tvillinger – begge brukt, men bare ett virker

Fotosession med gutta mine

Jeg er litt i mindretall i familien når det gjelder kjønn. Jeg deler adresse med flere meter mannfolk pluss en maskulin bombe av en hund. Da jeg så eksempler på bilder av hund i studio hos Ina fant jeg ut at det var på tide å forevige oss. Og ettersom Ina mestrer familiefoto også var ikke veien lang til timebestilling.

Så ble det foto-sjuut da. En morsom time, med en anselig mengde morsomme bilder å bla gjennom etterpå. Vi kommer til å velge et bilde som kan pryde veggen hjemme fremover. I tillegg har vi plukket ut en del blinkskudd som vi kan bruke litt hist og her. Her er er en liten smakebit:

Synes Ina er kjempeflink! Og gutta er kjempefine!