Om familien min, jobben, fritid og livet generelt

Nå i kveld oppdaget jeg noe av grunnen til at jeg liker denne årstiden (tross alt). Det blir så vakkert ute når skogen og sjøen er trolsk, de små lyskildene fra hus og hytter blir som gullskatter. Følelser og stemning er vanskelig å fange med kamera, men utsikten fra Knausen mot Solfang ble ikke så verst.

Solfang sett fra Knausen i høstmørket

Det er utrolig tilfredsstillende å tenke på at dette har vi laget selv!

Nå er sjøligge over for i år for Rappen. Olav og pappa foretok årets siste reis på kveldsfloa. Nå gjenstår litt puss og vask, så kommer teltet på plass.

Rappen dyttes på plass for vinteropplag

Når mamma og pappa har vært på sjøtur, og fått masse storsei, og pappa har filetert all fisken helt perfekt, og vi ankommer hytta litt sent og ikke orker å lage middag – da er det perfekt å lage sei-kos! Gjør omtrent sånn:

• stek masse løk
• vend seistykker i mel, salt og (sitron)pepper
• stek seien
• ta frem en boks rømme og litt godt flatbrød

… og vips – du har verdens beste fredagskveldkosemat! Hvem kan vel påstå at det må være taco på fredagen? Dessuten har vi glemt å ta med TV-kortet, så vi får en hel helg uten TV. Tenk det. Jeg er nok mindre bekymret enn ungene.

I dag var det skifte på senga-tid. Siden Lukas har blitt skikkelig og grundig bortskjemt i ferien, og sover i senga sammen oss om natta, synes jeg det var greit å gi ham en omgang i dusjen også. Som vanlig var han ikke særlig begeistret, men protesterte heller ikke noe særlig. Men han har opparbeidet en helt egen teknikk for å tørke seg helt på egen hånd. Teknikken krever to håndklær – ett til å ligge oppå og ett som han ruller seg rundt i. Han er ganske morsom der han kaver rundt i en malvase av frotté.

Pappa kom for å hjelpe Olav med verandabygging i dag. Nå er 1/4 av dekket på plass. Og den aller første serveringen på verandaen ble Jägermeister til snekkerne. Pappa sa takk for skjenken, og vi sier takk for hjelpen!

Fra i går kveld og til i dag har Olav snekret på plass bunndragerne på hele verandaen på fremsiden av hytta. Det har gått jevnt og trutt hele dagen, og i skrivende stund har han tatt med seg Sondre på fisketur og en velfortjent pause. I morgen blir det bytur igjen for å hente materialer. Kanskje kan jeg begynne på maling av rekkverk sånn at det er ferdigmalt før det snekres på plass.

Alle dragerne på plass

Pappa, mamma og Olav spar på plass fyllmassen

Sondre sørger for musikk til arbeidet – med kassegitar på materialstabelen

Plutselig ble det fart i verandagreier her. Allerede onsdag ettermiddag fikk vi gravemaskinbesøk, og det var en lettelse å slippe å grave for hånd til søylerekka. En bytur tidligere på dagen resulterte i et realt lass med isopor (eller styrofoam heter det visst) og 2″x6″ og 2″x8″ som vi skal ha som bjelkelag og dragere.

I går kom et lass med grus, det må vi nok spre med håndkraft. Første strø var til å legge under isoporplatene, pappa gjorde den jobben. Etter å ha lagt på plass isolasjonen la vi åtte-toms planker oppå. De skal være fundament for søylene, men enn så lenge ligger de der for å holde på plass platene. Så snart fundamentet er på plass og søylene plassert skal det et nytt lag med jord og grus oppå alt. Dermed blir det skjultanlegg, gitt.

Nå venter jeg bare på arbeidsvær og hjemvendt arbeidskar, jeg tipper Olav også synes det er kjekkere å holde på når det er litt tørrere i været. Og plutselig har jeg fått tilbake trua på at verandaen blir en realitet i overskuelig fremtid!

Lukas er aldeles utslitt i kveld. Dagen startet med at bestefar og bestemor kom hjem med krabbefangst, og det var nifse greier!

Sondre viser frem 21 krabber til Lukas

Det hadde sneket seg en torsk inn i krabbeteina, så frokosten i dag ble nykokt fisk – det var ikke så verst! Dagen fortsatte med masse aktivitet både rundt hytta og på kaia, i tillegg til veldig varmt vær. Så Lukas har pustet og pest, løpt og gjetet for å få kontroll på alt som foregikk. Det var vanskelig å få ham til å slå seg til ro, så til slutt gikk vi en tur bort fra hytta med ham så han fikk litt annet å tenke på.

Lukas og bestefar er bestekompiser. Så lenge bestefar er i nærheten er Lukas aldri langt unna, kommer logrende så snart han roper, venter spent på godbiter, litt trening på sitt eller ligg, eller kaste pinne – det er morsomt det! Og selvfølgelig vanker det mye kos!

Bestefar og Lukas er bestekompiser!

Lukas er ikke så fryktelig glad i å dusje. Det vil si; han protesterer ikke på noen måte, men når han skjønner tegninga prøver han å stikke av fra badet. I dag hadde han tråkket i noe maling, så en puss var påkrevd. Men belønningen var verdt alt i dag. Sondre fikk nemlig en fisk på kveldsturen sin, så det ble enda en omgang med favorittgodteri til kvelds. Han har faktisk rukket å spise en porsjon med vanlig hundemat innimellom, så i dag kjenner jeg meg trygg på at han har fått det han trenger og vel så det!

Vi har fått drømmehunden – det har jeg kanskje sagt før? I kveld skal han få ligge i senga til mamman sin ja

Nå vil vi ikke ha mer mygg og knott og alskens udyr på hytta! I dag gikk vi til innkjøp av en myggfanger – en Skeetervac – det har vært mye skryt både i media og blant folk som har testet dette. Kanskje vil ikke effekten være himmelropende stor i år, men neste år håper jeg vi kan fange opp klekkestarten og kanskje få redusert bestanden permanent for sesongen.

Bestefar, Tobias og Olav monterer

Allerede etter noen minutter var det masse insekter på klebepapiret, så noe gjør den i alle fall. Kanskje vi kan få en insektfri Vikanfestival?

Både seks- og åttebeinte kryp her...

Et lastebillass med jord er egentlig ganske mye jord. Nå har vi fått et lass utenfor hytta og det skal spres utover, selvsagt. Med bare én hånd er det ganske langsommelig arbeid å rake det på plass. Men alle monner drar! Både pappa, mamma og Merete trillet noen trillebårer med jord utover for meg i dag, så det hjalp på det også. Og Lukas var utrolig hjelpsom og gravde i haugen. Ser du hullet hans?

Fortsatt er det en del jord igjen, men jeg har da god tid jeg. Jeg har jo ferie

Jeg kom på at jeg ikke har vist frem den fine bildekoren vår – pappa har laget den med den fancy foliekutteren han kjøpte i vinter. Er den ikke fin, vel?

En cairn i bakvinduet på bilen

Tenk at det endelig ble både oppholdvær og sol! St. Hansaften (eller Jonsok) ble behørig feiret med bål i fjæra og trivelig selskap av Trine, Tor og Peder, mamma og pappa. Soffi og Lukas hadde en herlig stund i sjøkanten. Det vanket sotpølser og noe godt i glasset for de som ikke skulle kjøre bil. Men ikke alle har ferie, så det ble en rimelig tidlig avslutning på kvelden. Tør vi håpe at sommeren er i anmarsj likevel, selv om vi har passert solsnu?

Pappa og mamma koser seg i strandkanten

Sankthansbål – ungene i full vigør i bakgrunnen

Trine – blid som alltid

Tor og Olav spekulerer kanskje på noe?