Posts Tagged ‘pappa’

Gutter på verandaen

Sist helg tok karene affære og brøt seg på snøen på verandaen. Det var nokså mye snø, og i tillegg meldt mer og mildere, sånn at den var våt og tung. Like greit å kvitte seg med den da. Olav og pappa hadde litt av ei økt, med særdeles god hjelp (eller var det undeholdning kanskje?) av Lukas.

Olav ser ikke ut som han gleder seg til å ta fatt på jobben

Lukas klatrer mest mens han beundrer bestefars håndlag

Snø og sjø og bursdag

Både Lukas og jeg lengter tilbake til hytta. Det er ikke akkurat fristende å kjøre på vinterveiene for tiden, så en kort helg blir neppe brukt til hyttetur riktig ennå. Jeg håper uansett på en ukestur med hunden, en slags vinterferie kanskje. Snart.

Vinter i fjæra er også fint!

I dag er det stor bursdag på haugen – gratulerer med rund dag, papsen min! ♥ På forrige runde dag fikk han en flott krone av barnehagen til gutta, for krone måtte det være på bursdager. Det dukker kanskje ikke opp en slik hodepryd i år, men vi ønsker i alle fall hjertelig til lykke!

Bestefar med bursdagskrone!

Inneliv

Jeg har vært  på jobb et par dager igjen, det er kjempedeilig å komme i gang! Men jeg merker at kroppen ikke er helt med på alle krumspring ennå, så de få timene jeg har til rådighet får klare seg enda en stund. Det er imidlertid enda deiligere å innta sofakroken når jeg vet jeg har gjort litt nytte for meg. I dag har det snødd i søkk og kav, gårdsplassen er måket og frest flere ganger (ikke av meg altså, det har pappa og Olav tatt seg av) og parabolantenna har bukket under for snømengden. Lukas og jeg måtte nesten vasse i djupsnø enda turen vår gikk gatelangs, vi var søkkvåte begge to da vi kom inn. Da var det godt med fyr i peisen for mor og tørrfisk på skinnet for hunden!

Lurvepels Søkkvåt med tørrfisken sin – ikke forstyrr!

Kan jeg få komme inn?

Lukas er veldig glad i bestemor og bestefar. Jeg tror vi må lage en egen ringeklokke til ham, for han er ikke så flink til å banke på døra. Men ivrig etter å komme inn – det er han!

Lukas på nyttårsvisitt i sokkelen

En hund etter julebakst

Lukas har fått sansen for alle godsakene som følger med julen. Han er helt tussete etter pepperkake. Og krumkake. Det er faktisk ikke så ofte han tigger, men når en skål med pepperkaker er innen lukteavstand er han aldeles sprø – klatrer og roper for å få en smak. Jeg må skynde meg å si at han ikke får særlig mye, men du og du så godt er er med noen smuler…

Kan jeg ikke få pepperkake da... jeg vet de står oppå her!

Beste plassen i sofaen på julaften, her vanker det krumkake!

Musikk på tur

Vi har en slags ikke julegave-pakt mellom oss voksne. Derfor var det litt ekstra overraskelse når pappa dukket opp med en reisegrammofon som gave nå rett før jul. En riktig staselig sveivegrammofon i koffert, av merke Columbia (trolig fra ca. 1930). Her snakker vi avansert walkman, altså! Det er ekstra stifter med, og det er plass til å legge et utvalg plater inni lokket på kofferten. Dermed kan vi lett ta med favorittmusikken på tur, tenk det :)

Grammofonen testkjøres på kjøkkenet

For en stund siden fikk vi også en koffert med plater, sånn at vi nå kan spille både Evert Taube, Louis Armstrong og Margareta Kjellberg (Turalleri, du vet…) både hjemme og på utflukt. Supermorsomt. Hva skal man med iPod og mp3-spillere, sier nå jeg.

En koffert full av schlägers

Pappa har en anselig mengde musikkmaskiner, nå er han i ferd med å redusere mengden ved salg – og altså gaver til oss heldige. Det er stas når alt er så godt restaurert og vedlikeholdt at det kan brukes, ikke bare være til pynt (eller samle støv). Jeg håper det som selges blir skikkelig verdsatt der det kommer! Forresten, når det gjelder bærbar musikk så er den lille Colibri kanskje enda mer walkman enn denne reisegrammofonen. Ta en titt på bildene, det er mange godbiter der.

Harrytur

Vi stappet unger, besteforeldre, bikkje og kjølebag i bilen, og satte snuten mot Söta Brors rike. Denne helgen har vi besøkt Uninetthytta i Åre og kombinert med shopping av fläsk, knask og läsk. Masse snavvel og mat, godt fra Systemet og mye sjokolade, for å være litt mer spesifikk. Og så enda litt til.

Uninetts halvpart i stugbyen i Björnen. Fin plass.

Det var helt greit å besøke hytta selv utenfor skisesongen. Vi tok en tur til svømmeanlegget på Holiday Club, ganske okei å få bade men ingen ble spesielt imponert av fasilitetene der. Dyrt var det også – vi satser på Pirbadet her hjemme for fremtiden tenker jeg. Men å slappe av sammen på et helt annet sted enn hjemme har vært deilig terapi.

Sjokolade og godsaker i lange baner!

Mamma og pappa dro hjem på lørdag formiddag, mens vi inntok bassenget. Lukas har fått løpe masse, men hadde litt trøbbel med å finne seg til rette. Guttene har fått velfortjente belønninger i form av mer ja enn nei, for godt jobba på skolen og hjemme. Det mangler vanligvis ikke ønsker, og her i Utlandet fant de ett og annet det var verdt å ha med hjem, syntes de.

Hvor er sjøen hen, mamma?

Tre netter borte var minst én for mye for min del, hjemlengselen meldte seg kjappere enn jeg trodde. Ikke minst savnet jeg senga mi. Men vi er likevel enige om at det var en fin tur, og Åre skal ikke se helt bort fra nye besøk!

En liten vassetur i Åresjöen

Været var fabelaktig, spesielt på lørdag. Vi spaserte en tur på stranden (Lukas og jeg) mens gutta var på polkagris- og energidrikkshopping. Fire-fem plussgrader og regn var ypperlig til hjemturen på søndag, da slapp vi i alle fall glatte veier.

Sykt barn, friskt barnebarn

Lille prinsesse Ida Sofie fikk tilbringe en hel søndag sammen med oss i nydelig vær. Mens vi ventet på at hun skulle bli hentet av mamman sin fant vi masse moro på lekeplassen og i hagen. En skikkelig solstråle i skikkelig solskinn :)

Ida på dissa, det var stor stas!

Si meg bestemor, var det her du rakte løv forrige helg...?

Onkel Tobias lekte masse med Ida på lekeplassen

Ida har fått rusk på fingeren, oa og offa må sjekke litt...

Olav deler ut tørrfisk til de som sitter pent...

Besøket i helga ble avsluttet litt annerledes enn planlagt. Fredrik har vært syk noen dager, og i løpet av lørdagen ble han stadig dårligere. Vi kjørte derfor en tur på legevakten på søndag, med innleggelse på sykehuset som resultat. Fredrik har lungebetennelse, og er i såpass dårlig form at det var best å få ham inn for både medisinering og observasjon. Når mammaomsorgen ikke strekker til, så er St. Olavs antagelig det beste stedet å være. Nå får vi bare vente på at han blir bra! Det får ikke hjelpe at Fredrik er en voksen mann, han er gutten til mamman sin likevel!

Sløv og utmattet Fredrik i sykehusets lekre sengetøy

Det ble litt tomt og stille da Ida dro denne gangen også, for jammen har vi kosa oss masse. Både onkler og tante, oa og offa, bestefar og bestemor gleder seg til mere besøk.

Knipsekassa

Husker du knipsekassene? Nå kan du spille på nett og oppleve gleden igjen! (Det er ganske lett å bli småhekta her, gitt!)

I kjelleren på Utsikten er det en sånn knipsekasse, som i gamle dager fantes over alt – på butikker, kafeer og ikke minst på ferger. Jeg husker godt lykkefølelsen da jeg fikk noen kroner å spille for. Jeg husker hvor sikker jeg var på å treffe sjutallet (eller titallet) hver gang. Og jeg husker skuffelsen da jeg som regel tapte alt. Men nå kan vi spille og spille og spille, vi kan til og med justere hvor lett eller vanskelig det skal være å vinne! (Det visste vi ikke noe om den gangen…)

Sondre prøver lykken i 2003 – greit å stå på krakk!

Vi blir nok ikke verken rikere eller fattigere av akkurat denne spillingen. En bolle fylt med kronestykker av eldre årgang er alt som omsettes. Men moro er det! Og det er selvsagt pappa som har stått for denne ervervelsen også :)

Konsentrert fireåring, her skal det knipses!

Tro om det ble gevinst her...?

 

Ting jeg husker

Noen ting er med på å skape minner, de lager en fornemmelse av hva et sted er, bilder eller rammer som bidrar til selve opplevelsen av denne plassen. Pappa er en skikkelig Askeladdnår det gjelder å plukke opp og bruke saker han finner – særlig i sjøen eller i fjæra. På havna henger mye av dette ute året rundt. Her er et lite knippe bilder som til sammen er en smak av Vikan for meg – siden det ikke ble noen hyttetur denne helgen:

Glasskuler og andre flyteremedier til garn

Et knippe korker, blåser og tau

Et grånet stykke drivved med utskjæring "Smølen 1896" – antagelig brukt som garnmarkør

En gammel, sprukken livbøye

To generasjoner livbøyer på veggen på kaia

Glasskuler og ymse garnutstyr

Return top