Jeg var sannelig ikke sikker i år (heller) på denne tomathøsten i drivhuset. Men jeg har jammen vært iherdig bie – hver eneste blomst er ristet, befølt og kryssparet med naboplantens blomster, for jeg skjønte jo etter hvert at det er noe med …eh… blomster og bier. Det kan være forklaringen på at det i fjor ikke var en eneste mikro-tomat i det nesten hermetisk lukkede drivhuset – bare planter med blomster som etter hvert visnet.
Men i år blir det, altså. Se bare her:
MASSE grønne tomater
Hver eneste plante har kommende godsaker. Og hvis det ikke skulle bli sol og varme nok til at de blir røde, ja da får jeg spise uhorvelige mengder grønne tomater!
Det er omtrent frekvensen på tinnitus-lyden jeg har i øret mitt. Denne testen var ganske nyttig for å kunne vise til andre hvordan det høres ut inni øret og hodet mitt. Tinnitusen har blitt forsterket det siste året, og det skyldes i alle fall ikke at jeg har rent rundt på konserter. Kanskje jeg har vært for mye hjemme i stillheten? Det er uansett på tide med en sjekk av både hørsel og øre-fysikk, så da blir det doktoren neste.
Sannelig mye rart i øret, ikke rart man hører lyder…
Enn at vi har passert en milepæl uten at jeg husket å nevne det. Den 28. februar skulle vi nemlig ha feiret halvtsølvbryllup; 12,5 år = Kobberbryllup. Men i dag har vi i alle fall vært gift i 13 år, og kan feire kniplingsbryllup (ikke den helt store schwungen over det kanskje?) – gratulerer med dagen, kjæresten min!
Baker man fiskekaker? Det er et morsomt ord uansett, ikke sant? Tante Mie er (også) en ordkunstner og har skrevet et herlig dikt som en glad hyllest til mammas fiskekaker. Det er neiggu ikke første gangen denne smaksopplevelsen nevnes her heller, all ros er vel fortjent.
Namnam!
–Kjære dere, bare spis!
Når båten fylles
opp med lyr,
vet vi godt
hva det betyr:
Om ikke lenge
står Helga og baker
verdens beste
fiskekaker.
Hun kverner hver filét
blander ditt og datt
bittelitt mer av dét –
og tar steikepanna fatt.
Måsene, som er oss,
sirkler over, foran og bak
men vi slipper å sloss
om den første smak.
–Kjære dere, bare spis,
sier Helga med et nikk,
tenk, i fiskekake-paradis
er to fingre fullt bestikk –
som kan vaskes med et slikk.
Når hverdagsgarderoben består av et par dongeribukser og et utvalg konferanse-t-skjorter sier det seg selv at det ikke er veldig stor variasjon og spenning i antrekkene. Jeg har etter hvert innsett at noko måtte gjerast. Å flytte til nytt hus og tvinges til å gå gjennom alle klær var for eksempel veldig nyttig. Å ta av et par kilo og få bittelitt lyst til å pynte seg kan også anbefales. Og salg i de fleste butikker i august er ikke å forakte. Jeg har gått smått bananas i salgshyllene med basisplagg den siste tiden, og det er utrolig kjekt å mixe & matche alskens både til hverdag og helg. Om noen få kilo skal jeg gå bananas igjen!
Her om dagen fikk jeg et bra tips fra en kollega – bruk magic loop for å strikke to på én gang. Når man skal strikke votter, sokker eller ermer til gensere, så er det alltid et pes å huske når man skal øke eller felle, når man skal starte eller slutte på mønster og så videre. I alle fall synes jeg det er nærmest flaks hvis to genserermer blir dønn like. Derfor kastet jeg meg ut i det og jeg kan bare på det varmeste anbefale teknikken. Én lang rundpinne, to ermer samtidig. Se på videoen for forklaring på hvordan du legger opp og strikker.
To ermer på én gang – plutselig ferdig kanskje…
Snart er denne genseren ferdig, da må jeg finne nytt strikketøy igjen…
Jeg har kjøpt meg en skredderbyste. Jeg synes denne var ganske dekorativ, så når den ikke er i bruk som prøvedokke kan jeg ha den stående på soverommet som en slags stumtjener.
Jeg er ikke fryktelig produktiv når det gjelder søm og strikking, men når jeg plutselig får ånden over meg tror jeg dette kan være en kjekk sak for å prøve plagg underveis. Da slipper jeg å kle av og på meg selv så ofte.
Enn så lenge er det bare kjolen min som har fått prøvehenge på bysten, men den egner seg også til å henge på skjerf og smykker. Og når et plagg er brukt en gang eller to så kan jeg hekte det over dokka når jeg helst ikke vil henge det tilbake i garderoben med én gang.
Hadde jeg hatt masse plass tror jeg at jeg ville kjøpt en hel utstillingsdokke. Det er utrolig hvor mye mer inspirerende klær er når de henger på en kropp enn på en kleshenger. Jeg faller alltid for utstilte plagg i butikker, gjerne uventede kombinasjoner som jeg ikke ville kommet på selv. Kanskje jeg kunne fått litt fart i min egen påkledning på den måten?
Visste du at utstillingsdokker (damemodell) i butikkene er 180 cm høye? Jeg tror kanskje de færreste av oss er så lange. Det er sikkert derfor det ser så lekkert ut med klær på dem også, for de er jo tynne som pipestilker i tillegg.
Min neste utfordring blir å få samme mål som bysten – som heldigvis kan reguleres i høyden. Jeg trenger bare å nå langtidsprosjekmålet mitt, så er den saken i boks!
Det er så trivelig å bruke spisestua skikkelig en gang i blant. Vi spiser liksom alltid på kjøkkenet, så med huset fullt av folk er det litt ekstra stas å dekke bordet og samles til et godt måltid. Når både farmor, bestemor og bestefar er hjemme samtidig og vi attpåtil får langveisfarende besøkende, ja da blir det opptil flere runder med langbordsmat.
Bernhard disket opp med sopprisotto – namnam! Og ellers har vi fråtset i alskens god mat i flere dager nå. Her er et knippe spise- og matbilder:
Bernhard svinger kokkeknivenBare å hive innpå – knallgod soppmat!Maria og Bernhard ved middagsbordetMamma og pappa koser seg ogsåFarmor har også kommet hjemom, enda et trivelig måltid med mange
Bernhard og Maria er kommet på besøk fra Tyskland. Her ramlet de rett oppi en kjempesjau – pappa tok nemlig sagen i egne hender og startet på den store trefellingsjobben i hagen. Dermed ble det skikkelig storjobbing hele kvelden, med kapping og stabling, oppsamling av kvist og raking av løv og kvistkvast. Veldig kjekt med så mange arbeidshender og godt vær!
Den store balsampoppelen har faltPappa er sjefs-sagførerOlav sleper på masse kvistStubber kjøres bort for videre behandlingSkikkelig dugnadsgjeng
Jeg er imponert over innsatsen, på bare én kveld ble det felt flere trær og ryddet opp så hele nordvesthjørnet av hagen ble atskillig lysere. Nå er det bortkjøring av kvist på programmet, før den triveligste delen – å lage ved!
