… skal gå til Santorini. Vi har allerede begynt å glede oss. Vi prøver noe nytt – det som blir mest annerledes er kanskje den sorte stranden 🙂
Sommerens reise
Month: January 2014
Ofte stilte spørsmål
Det er på tide å svare på en del gjengangerspørsmål om halebein. Jeg hadde egentlig ikke ventet så mange henvendelser om dette, særlig ettersom jeg mest av alt blogger om hverdagsgreier – hund, strikking, familie, jobb og sånt. Men jeg setter pris på tilbakemeldinger om alt, og jeg synes virkelig at alle som trenger det skal få hjelp med halebeinsproblemene sine. Generelt må jeg bare si til alle som plages: Ikke gi opp, be fastlegen om henvendelse til ortoped eller nevrolog og bare mas. Det hjelper!
Så her kommer litt ekstrainformasjon til alle dere som lurer:
- Hva heter legen som hittil er kalt Dr. Halebein?
Han heter Rainer Knobloch. Han hører til på St. Olavs Hospital og har (så langt jeg vet) spesialisert seg på halebeinsproblemer. - Hvor lang tid tar det før man får operasjon (fjerning) av halebeinet?
Det vil jeg tro varierer mye. Jeg kjenner noen som har vært plaget i ti år og mer før de fikk hjelp. Men normalt vil jeg tro at smerter eller problemer som tyder på at halebeinet er årsaken må utredes og avhjelpes hvis problemene ikke er borte etter et halvt år. I noen tilfeller vil sikkert en skade gro eller heles av seg selv i løpet av den perioden. Det viktigste er etter min mening å få en undersøkelse av noen som vet noe om halebein. Vanlig røntgen vil sannsynligvis ikke gi en klar diagnose. - Kan problemene behandles uten operasjon?
Kanskje – det er ikke jeg den rette til å svare på. Men jeg fikk kortisoninjeksjon underveis og var smertefri i 10 dager. På den måten fikk legen konstatert hvor problemet hadde sin kilde. Når smertene kom tilbake fikk jeg umiddelbart operasjonsdato. - Er operasjonen og dagene etterpå smertefulle?
Nei, i alle fall var det ikke det for meg. Operasjonen gikk veldig fint, smertestillende behandling etterpå var helt okei. Ettersom jeg i forkant verken kunne sitte eller ligge flatt på ryggen var det heller ikke noe problem å fortsette å ligge på siden eller sitte på skinka den første tiden etter operasjonen. Jeg kunne helt fint gå (forsiktig) selv om jeg hele tiden var redd for å falle. Det er i grunnen bare å ta det rolig og ta sykmeldingsperioden til hjelp. Selve såret grodde fint, men det må passes på. Det er nokså stram hud der, og viktig å ikke strekke det for mye. Det er også viktig å holde det tørt og rent. - Blir man helt bra etter å ha fått fjernet halebeinet?
Det varierer helt sikkert. Jeg mener å huske at legen sa at ca 80% blir helt bra. Selv mener jeg å være 99% av tidligere tilstand – den ene prosenten som mangler er absolutt til å leve med, jeg kjenner på en måte hvor smertene var tidligere uten at det plager meg nevneverdig. Kanskje det er en form for fantomsmerter? Jeg kan i alle fall gjøre alt jeg ønsker igjen, men er nok litt reservert i forhold til raske og utfordrende bevegelser. - Finnes det god informasjon noe sted?
Det er en engelskmann som har laget et nettsted som handler om halebein. Nettsiden hans finner du her: http://www.coccyx.org/ Ellers er det stadig mer informasjon å finne om man googler litt – dette er helt tydelig et område i god utvikling når det gjelder behandling og det å bli tatt på alvor.
Kveldsarbeid
I går kveld hadde vi strømutkobling på jobb og noen av oss var til stede i mørket for å holde øye med det som skulle tas kontrollert ned og opp igjen. Kledelige hodelykter var aftenantrekket, og i pausen mellom strøm av og strøm på ble det tid til litt strikking også 🙂
Er ikke hjemmelaget-lappen søt, vel? Tenkte jeg skulle forsøke å huske å sende med slike når jeg gir bort gaver, litt kred må man jo kunne påberope seg.
Ny utfordring
Tobias og Sondre skal konfirmeres til våren. Som en del av konfirmasjonskurset skal de delta i rollespillet “Jaget av Gestapo” der handlingen foregår i 1943. Der er det et poeng at aktørene er kledd i tidsriktige kostymer, så vi har jaktet litt på både skotøy, hodeplagg, strømper og bukser. Gutta var etter hvert ganske klare på at de ønsket gensere som overdeler. Dermed gikk turen til Husfliden der vi fikk bla i gamle strikkeoppskrifter. Valget falt på Nordlandskofta som så dagens lys første gang i 1940. Og mor strikker som en tulling for å bli ferdig til spilledagen i mars!
Nancy, selvsagt!
Jeg måtte jo bare strikke Nancy-genseren, blodfan som jeg alltid har vært av Frøken Detektiv-bøkene. Men jeg lurer på én ting; har genseren noe med detektiv Nancy Drew å gjøre? Jeg har ganske mange bøker i denne serien, og selv om de ikke er illustrert, så har alle et fargerikt bilde på forsiden. Ingen av de glimrende bildene av Nancy viser henne i genser. Så jeg bare lurer 🙂
Nytt nyttårsløfte
For hvert nøste garn jeg bruker i år skal jeg putte en tier i denne boksen. Det skal bli riktig spennende å se hvor mye jeg kan spare/bruke på den måten 🙂 Jeg har jo en del restegarn liggende, håper å få unna noe av det på hønsestrikk (skal vise frem snart!) eller fargerike sokker – nå kan jeg liksom betale for det garnet også. Noe garn får jeg gratis når jeg gjør modellstrikkeoppdrag – det blir jo litt til overs som regel.
Velkomstritualer
Lukas hilser alltid overstrømmende på alle som kommer gjennom døra, enten det er en sjelden gjest eller noen som har vært ute med søpla. Det er fast ritual hver gang jeg kommer fra jobb at han skal bære med seg skjerf, votter, lue eller lignende. Skjerfet mitt har allerede fått mang en hjertelig velkomst, og av og til klarer faktisk hunden å drapere skjerfet på seg der han knøvler det rundt på teppet under bordet.
Velkledd hundekjekkas
Jeg har fått bilde av kjekke Dennis med genser som jeg har strikket til ham. Jeg blir så glad når det jeg lager blir brukt, og ikke minst når det passer til mottakeren. Det ble et ganske vellyket prosjekt dette, vel?
En dag på jobben
Ble litt annerledes kontordag i dag, gitt. Jeg fikk låne en bitteliten – og svært svanger – russisk toy terrier-frøken da en kollega måtte ut på en jobb. Den vesle hunden var veldig lei seg da pappan gikk, men så snart hun fikk ligge i fanget mitt var hun både rolig og fortolig.
Vi hadde i grunnen en ganske trivelig arbeidsøkt, selv om effektiviteten ble en anelse redusert for min del med én-fingers tastaturbruk. Nå er det bare å krysse fingre for en vellykket valpefødsel, terminen var nemlig for noen dager siden så det bør vel skje noe ganske snart.
Strikkehjelpere
Man må jo hjelpe hverandre når det trengs, ikke sant? Kanskje Ingrid Bergman var en ivrig strikker. Og har man ledige hender så har man ledige hender – superstjerne eller ikke. Fornøyelig bilde, dette 🙂
Ingrid Bergman spilte forøvrig i Hitchcock sine filmer Spellbound fra 1945, Notorius i 1946 og Under Capricorn fra 1949. Visste du forresten at Alfred Hitchcock viste seg glimtvis i hele 39 av filmene han regisserte?