Posts Tagged ‘uninett’

Enda et år

Koselig å bli ønsket velkommen til første arbeidsdag!

Jeg har nå fullført 17 år i UNINETTs tjeneste. Selv om jeg har hatt et annerledesår, så har dette vært et av de bedre. Jeg har lært enda litt mer, fått til enda flere ting og blitt kjent med enda flere superkollegaer. Og nye venner.

Midt i elendigheten med sykmeldinger, fravær, smerter og trøbbel har arbeidsgiveren vist seg som en verdifull støttespiller. Det er jammen godt å ha med seg. Og det gjør at jeg nå satser på 17 nye. Okei, UNINETT?

UNINETT har holdt til i Teknobyen siden 2002

Rot på jobben

Det hender det hoper seg opp på jobben også, sånt som blir til rot. I forrige uke hadde vi en stor ryddeaksjon. Det var trangt i døråpningene da dette lasset skulle ut!

Forhåpentligvis en stund til neste storopprydding

Møte med øvrigheta

Jeg har vært på møte med NAV.  Dette var et såkalt dialogmøte, der det skal legges vekt på arbeidsgivers tilrettelegging for den sykmeldte og også arbeidstakers motivasjon for å komme raskere tilbake i jobb. Jeg skjønner at dette kan ha en fornuftig hensikt i blant. Men jeg forstår ikke helt ressursbruken i mitt tilfelle. For arbeidsgiveren min er faktisk veldig flink til å tilrettelegge, vise fleksibilitet og tilgjengeliggjøre arbeidsoppgaver. Og jeg er på ingen måte umotivert for jobb, tvert i mot. Jeg vil gjerne jobbe full tid, og den eneste grunnen til at jeg ikke har vært 100% sykmeldt er nettopp mitt eget ønske om å holde en viss kontakt med arbeidsoppgavene mine.

En arbeidsdag – slik jeg savner dem

Men det stopper seg selv når fysikken ikke fungerer. Den eneste måten jeg kan komme tilbake i full jobb på er ved å bli bra i ryggen. Nå har jeg heldigvis fått en dato, en noenlunde oversiktlig rekonvalesensperiode og en ganske okei prognose. Da skjønner jeg egentlig ikke hvorfor fire-fem personer skal bruke to-tre-fire timeverk for å kalle inn, planlegge og gjennomføre et møte som strengt tatt er helt overflødig. En drøyt halv arbeidsuke! Bare fordi regelverket sier at det må gjøres sånn.

Jeg må legge til at det var en del nyttig informasjon å få, selv om jeg like gjerne kunne fått et brev om disse tingene. Jeg er i alle fall mer enn noen gang ivrig på å bli raskt bra, for noen attføring kan jeg ikke havne i!

Harrytur

Vi stappet unger, besteforeldre, bikkje og kjølebag i bilen, og satte snuten mot Söta Brors rike. Denne helgen har vi besøkt Uninetthytta i Åre og kombinert med shopping av fläsk, knask og läsk. Masse snavvel og mat, godt fra Systemet og mye sjokolade, for å være litt mer spesifikk. Og så enda litt til.

Uninetts halvpart i stugbyen i Björnen. Fin plass.

Det var helt greit å besøke hytta selv utenfor skisesongen. Vi tok en tur til svømmeanlegget på Holiday Club, ganske okei å få bade men ingen ble spesielt imponert av fasilitetene der. Dyrt var det også – vi satser på Pirbadet her hjemme for fremtiden tenker jeg. Men å slappe av sammen på et helt annet sted enn hjemme har vært deilig terapi.

Sjokolade og godsaker i lange baner!

Mamma og pappa dro hjem på lørdag formiddag, mens vi inntok bassenget. Lukas har fått løpe masse, men hadde litt trøbbel med å finne seg til rette. Guttene har fått velfortjente belønninger i form av mer ja enn nei, for godt jobba på skolen og hjemme. Det mangler vanligvis ikke ønsker, og her i Utlandet fant de ett og annet det var verdt å ha med hjem, syntes de.

Hvor er sjøen hen, mamma?

Tre netter borte var minst én for mye for min del, hjemlengselen meldte seg kjappere enn jeg trodde. Ikke minst savnet jeg senga mi. Men vi er likevel enige om at det var en fin tur, og Åre skal ikke se helt bort fra nye besøk!

En liten vassetur i Åresjöen

Været var fabelaktig, spesielt på lørdag. Vi spaserte en tur på stranden (Lukas og jeg) mens gutta var på polkagris- og energidrikkshopping. Fire-fem plussgrader og regn var ypperlig til hjemturen på søndag, da slapp vi i alle fall glatte veier.

Kabelvasestrukturering

Jeg hadde en plan. Nå er den satt ut i livet, og jeg må si jeg er ganske fornøyd :)

En malvase av kabler som vi ikke bør være bekjent av

Det begynner å bli struktur (vi måtte rydde etter andre også)

Spredte lys og miks av kabler i gamle dager

Ferdig patchet med nye farger

Nå skal det ikke være behov for å flytte mer på kabler i det rommet – i alle fall ikke så lenge vi har de samme kontorlokalene. Det ble en bra ukeavslutning, her er den glade arbeidsgjengen:

Tor og Martin trekker tråder

Einar og Tore holder oversikten

Nerde-VM

Det er litt morsomt med ski-VM, på så mange måter. For eksempel har Trøndelag hittil fire gull og to sølv, det er ikke verst. Litt moro er det også å se på nettstatistikken (vi tilbyr multicast IP-TV på nettet vårt). På dette bildet kan det virke som om både Marit Bjørgens 10-kilometer og kombinert-langrenn trakk til seg litt publikum på mandag.

Damelangrenn startet kl. 13:00, kombinertlangrenn kl. 15:00 – det kan man kanskje se?

Sweet sixteen

16 år har gått siden jeg trampet inn på UNINETT for min første arbeidsdag – 1. februar 1995. Gratulerer med dagen til meg. Tiden flyr når man har det gøy!

En dag på jobben – mye moro

Tilbake på skolebenken

Så havnet jeg på skolebenken igjen, gitt. Jeg har omsider kommet frem til at jeg ikke har vondt av å lære mer, og jeg har fått lov å følge forelesninger i arbeidstiden. Dermed skal jeg nå lære om Planlegging og drift av IT-systemer – som i grunnen er det jeg jobber med til daglig. Heldigvis for meg er ikke dette det jeg skal lære:

Hjelp, dette er nok ikke noe for meg...

.. men dette:

Læreboka – det er bare å lære det som står i den

Det hjelper å ha kjennskap til stoffet i praksis, og det hjelper veldig at Kolla også tar dette faget sammen med meg.

En trøst å ikke være alene

Jeg tror det skal bli både morsomt og greit å følge med fremover. Skoledager er hver tirsdag og fredag frem til påske. Om jeg tar eksamen i mai gjenstår å se…!

Aun den gamle

Vår nygifte kollega fikk som en slags bryllupsgave æren av å slå av en av de eldste maskinene vi har (hatt) i Uninett. Denne maskinen har en lang og mangfoldig driftshistorie, det var en av de første tjenermaskinene jeg hadde arbeidsoppgaver på da jeg begynte i 1995. I vår interne driftsdatabase ble aun.uninett.no registrert 1994-09-13 12:50:48. Det er en stund siden. Jeg vet i alle fall at den har vært navnetjener, og den har kjørt hostmaster sitt kø-system. Nå er det yngre krefter som har overtatt, men maskinen skal få et etterliv hos oss. Det hadde vært artig om vi etter hvert fikk sving på et slags museum.

Kanskje dataår er litt sånn som hundeår? Ifølge Snorre ble Aun 260 år gammel, selv om det kanskje neppe stemmer helt med virkeligheten…

Som sin navnebror (og sikkert kilden til navnet) ble vår aun også svært gammel – om ikke 260 år

Konferanse meg her og konferanse meg der

UNINETT-konferansen 2010 foregår akkurat nå på Universitetet i Stavanger. Det er vår (nesten) årlige konferanse for IT-folk i vår sektor – altså Universitets- og Høgskolesektoren i Norge. Her spenner temaene over så mangt, men det er en viss data-relatert tråd gjennom programmet, selvsagt. For det meste handler konferansen for meg om å lytte, lære og få litt faglig input. I tillegg er jeg her som ekspert (tenk det) på et av mine arbeidsområder, våre verktøykasser og målepåler. Det er kjekt å treffe de jeg ellers bare snakker med på telefon og epost, og jeg tror terskelen for å stille de dumme spørsmålene blir lavere når man treffes ansikt til ansikt.

Vi har selvsagt vår egen stand i utstillingsområdet, og der skal man kunne få svar på eller hjelp til alt. For eksempel massasje. Eller veldig god lunsj.

Ser ikke ut som Mattis setter pris på massasje fra Lars, egentlig

Delikat og innholdsrikt lunsjbord

Jeg er ikke veldig glad i å fly, så hjemturen blir neppe noen höjdare. Borte bra men hjemme best, heter det. Etter et par dager borte lengter jeg egentlig bare hjem nå. Til senga mi. Til familien min. Til hunden min. Og ikke minst til en dag ekstra helg.

Return top