Omsider lyktes jakten på støttennene, og elefanten min har fått sin pryd. Det krevde litt detektivarbeid, et par telefoner og litt stahet for å få dem tilsendt, men mannen som betjente boden på martna’n var vennligheten selv når jeg først fant ham.
Tennene er (viste det seg) laget av fiskebein, og det var kanskje like greit – forbudt som det er å bruke elfenben. Jeg synes dyret ble flott og komplett, nå mangler bare overlevering til tvillingelefanten hos Trine.
Det er skjønt å være tilbake på hytta. Formen snudde omsider i går, så nå tror jeg at jeg blir frisk og rask ganske snart.
Det har blitt veldig grønt her – gårdsplassen, og til og med veien, har blitt dunete med nytt gress.
Vi har ingen planer for helgen. Vi skal bare være på hytta. Deilig, deilig!
